Redigerer Naturkapital (avsnitt)

== Anvendelse av naturkapital ==
[[File:Energy-and-economics1.png|mini|upright=2|Energi (gule piler) fra solen driver geologiske, biologiske og kjemiske kretsløp (blå piler) som produserer naturressurser og økosystemtjenester tjenester. Utvinningssektorer bruker energi til å utnytte ressurser og omdanne dem til råvarer. Råvarer brukes av industrien og andre sektorer for å produsere ferdigvarer og tjenester. Disse distribueres av den kommersielle sektoren til endelig konsum. Etter hvert går ikke-resirkulerte materialer og spillvarme tilbake til miljøet som avfall. {{byline|Charles A.S. Hall|Illustrasjon}}]]

Den første komperative studien av ressursflyt i forskjellige land ''The Material Basis of Industrial Economies'', ble utgitt i 1997. Den så bort fra såkalt ''skjulte strømmer'', det vil si stoffer som blir utskilt ved utvinning og produksjon og som ikke gir noen økonomisk gevinst. Imidlertid har slike materialer som blir til overs ofte en miljøkonsekvens. Det være seg stein som utskilles ved utvinning av metaller, overflødige masser etter at grunnen til et bygg er gravd ut eller jorderosjon fra oppdyrket mark. For eksempel vil det ved uttak av 1 tonn [[bauksitt]] til [[aluminium]]sproduksjon oppstå 0,48 tonn overskytende masse, mens det for 1 tonn [[jern]] blir det 2 tonn til overs.{{sfn|Smil|2014|loc=1}}

Bare en liten del av alle ressursene brukes i deres opprinnelige tilstand. De fleste råvarer går gjennom prosessering som ved produksjon av tremasse, spinning av bommul, smelting av malm, knusing av stein, skjæring og kutting. Materialene går deretter videre, for eksmepel slik at bommul blir til klær, tremasse blir til papir, metallsmelte blir til maskindeler og knust stein blir til betong.{{sfn|Smil|2014|loc=1}}

I henholdt til ''Global Resources Outlook 2024'' er verdens behov for naturresurser stadig økende. Fra 2019 til 2024 har ikke utnyttelsesgraden blitt forbedret og godene er ujevnt fordelt mellom nasjonene og folk. Alle faser av ressursbruk, fra utvinning til kassering, avstedkommer miljøkonsekvenser.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=43}}

=== Utvinning av naturressurser ===
Ressursutvinning vil si enhver aktivitet der en utvinner ressurser fra naturen. Det kan variere i skala fra tradisjonell bruk som i førindustrielle samfunn til moderne global industri. Ressursutvinning er sammen med jordbruk, grunnlaget for [[Primærnæring|primærsektoren]] i økonomien. Utvinning produserer [[Råvare|råstoffer]], som deretter bearbeides for å [[Verdiskaping|tilføres ytterligere verdi]]. Eksempler på utvinningsnæringer er [[Jakt|jakt og fangst]], [[gruvedrift]], [[Oljeindustri|olje- og gassutvining]] og skogbruk. Naturressurser kan tilføre betydelige verdier til et lands rikdom,<ref>{{Kilde www|url=http://www.statcan.gc.ca/pub/16-002-x/2007003/10454-eng.htm|tittel=EnviroStats: Canada's natural resource wealth at a glance|besøksdato=2014-05-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141106142956/http://www.statcan.gc.ca/pub/16-002-x/2007003/10454-eng.htm|arkivdato=2014-11-06|forlag=Statcan.gc.ca|url-status=live}}</ref> imidlertid kan en plutselig tilstrømning av store verdier forårsaket av naturrikdommer skaper sosiale problemer som for eksempel [[inflasjon]] og skader andre næringer, såkalt [[Hollandsk syke|hollandsk syk]]e. Et annet problem som kan oppstå er korrupsjon, som fører til ulikhet og underutvikling, kjent som naturressursens forbannelse.

Utvinningsnæringer representerer en stor voksende aktivitet i mange mindre utviklede land, men rikdommen som genereres fører ikke alltid til [[Bærekraftig utvikling|bærekraftig]] og inkluderende vekst. Industrien blir derfor anklaget for ensidig og kortsiktig profittmaksimering, og mindre utviklede land kan være sårbare for mektige internasjonale aktører. Alternativt antas regjeringer i vertslandene ofte å bare ville maksimere umiddelbare inntekter. Forskere hevder at det er i felles interesse at utviklingsmål og økonomisk utbytte møtes. Dette gir muligheter for internasjonale myndighetsorganer til å engasjere seg i privat sektor og myndigheter i vertslandene gjennom inntektsstyring og utgiftsansvar, infrastrukturutvikling, sysselsetting, kunnskaps- og bedriftsutvikling og konsekvenser for barn og kvinner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.partnerplatform.org/?wwwszt4b|tittel=Extractive industries, development and the role of donors - ECONOMIC AND PRIVATE SECTOR PROFESSIONAL EVIDENCE AND APPLIED KNOWLEDGE SERVICES|besøksdato=2016-12-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170205225440/https://www.partnerplatform.org/?wwwszt4b|arkivdato=2017-02-05|etternavn=Evelyn Dietsche|url-status=live}}</ref> I land som ikke har et sterkt og enhetlig samfunn, for eksempel meningsmotstandere som ikke er fornøyd med myndighetenes forvaltning, kan naturressurser gi konflikt og vold.<ref>{{cite journal |last1=Lujala |first1=Päivi |title=The spoils of nature: Armed civil conflict and rebel access to natural resources |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-peace-research_2010-01_47_1/page/15 |journal=Journal of Peace Research |date= januar 2010 |volume=47 |issue=1 |pages=15–28 |doi=10.1177/0022343309350015|s2cid=111088968 }}</ref>

=== Økonomi- og jordsystemets relasjon ===
Økonomiske systemer kan betraktes som sosiale institusjoner for produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. Disse skal ideelt tilfredsstille menneskers behov så effektivt som mulig. For produksjon av varer og tjenester trengs tre typer kapital:{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614}}
# Naturkapital; altså naturressurser og økosystemtjenester. Disse er grunnleggende for alt liv og all økonomisk aktivitet.
# [[Menneskelig kapital]]; som er menneskenes fysiske og mentale ferdigheter til å utføre arbeid, organisasjon og ledelse, samt innovasjoner.
# [[Produksjonsmiddel|Produksjonsmidler]]; er maskiner, utstyr og fabrikker som er laget av ressurser og som i neste omgang brukes for ny produksjon.

[[Økonomisk vekst]] er økning av en nasjons evnen til å skaffe tilveie varer og tjenester, og er et mål på at en økonomi blir større. For at vekst skal være mulig må befolkningen vokse (gir flere produsenter og konsumenter), økt produksjon og konsum per person eller begge deler.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=615–616}} I et [[Markedsøkonomi|markedsbasert økonomisk system]] agerer kjøpere og selgere i konkurranse om økonomiske beslutninger om hvordan varer og tjenester skal produseres, distribueres og konsumeres. Innenfor en fri [[markedsøkonomi]] skal ideelt alle direkte og indirekte kostnader inkluderes i markedsprisen for varer og tjenester. En et annet ideelt krav er at alle konsumenter skal ha tilgang til all informasjon, det gjelder også fordeler og ulemper for [[naturmiljø]]et ved produksjon av en spesiell vare eller tjeneste.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614–615}}

I virkeligheten er ikke idealene for et fritt marked oppfylt. Blant annet vil mange selskaper presse myndighetene til å gi subsidier, skattereduksjoner, toll og avgifter på konkurrerende varer og tjenester, samt reguleringer til sin fordel. Således ble det i 2012 gittlk mer enn to billioner US-dollar i statlige subsidier og skattelettelser. I tillegg vil noen selskaper unngå å gi informasjon om skader og ulemper som produksjonen av deres produkter gi for naturmiljøet. Dermed vil ikke forbrukerne få fullstendig informasjon.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614–615}}

En av årsakene til at de økonomiske markedene ikke greier å ta tilstrekklig miljøhensyn, er at det ofte ikke er noen [[Monetær økonomi|monetære]] verdier tilknyttet jordens naturkapital. Et eksempel kan være urskog, der fordelen med å la en gammel skog stå uberørt ofte ikke vil veies opp mot den økonomiske verdien av tømmerproduksjon.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=616}}

{{Anchor|Forsyningssystemer}}
{| class="wikitable"
|+ Fakta om fire store forsyningssystemer i henhold til Global Resources Outlook 2024.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=11–13}}{{sfn|Bruyninckx|2024|p=133–138}}
! Forsyningssystem
! Beskrivelse
! Aktører
! Verdiskapning
! Ressursforbruk
! Sluttbrukere med størst forbruk
! Største problemer
|-
!Mat
|Ressursbruk og forsyningskjeder for matforsyning fram til forbruker.
|Bønder, næringsmiddelindustri, leverandørkjeder, varehandel og sluttbrukere.
| 12 %
| 23,5 milliarder tonn (84 % biomasse, 9 % ikke-metalliske mineraler, 6 % fossilt brensel og
1 % metalliske mineraler).
| Høyinntektsland
| Ikke-bærekraftig kosthold, matsvinn, skader på økosystemer, energikrevende forsyningsledd og konkurranse med andre behov for biomasse.
|-
!Transport
|Mobilitet til havs, på land og i luften, og tilhørende infrastruktur for varer og personer.
|Arealplanleggerer, kjøretøysprodusenter, transportører, nasjonale myndigheter, borgere og institusjoner.
| 9 %
| 28,6 milliarder tonn (64 % ikke-metalliske mineraler, 19 % fossilt brensel, 13 % metalliske mineraler og 4 % biomasse).
| Øvre middel-inntektsland
| [[Synkroniseringseffekter|Innlåsing]] til motorisert ferdsel, lange transportveier, hyppige reiser og energikrevende kjøretøyer.
|-
!Bygninger
|Bygningsmiljøer der folk bor og arbeider.
|Arealplanleggerer, byggebransjen, borgere og institusjoner.
| 13 %
| 30,6 milliarder tonn (76 % ikke-metalliske mineraler, 9 % fossilt brensel, 8 % metalliske mineraler og 7 % biomasse).
| Høyinntektsland
| Innlåsing til bygninger med høyt energibehov, store arealer og stort energibehov per person, store lagrede utslipp i konstruksjon og konkurranse med andre brukere av biomasse.
|-
! Energi
| Produksjon, omforming og distribusjon av energi for sluttbrukere, samt infrastruktur.
| Energiselskaper, energiprodusenter, investorer, borgere, nasjonale institusjoner og statlige myndigheter
| 3 %
| 6,1 milliarder tonn (65 % fossilt brensel, 21 % metalliske mineraler, 9 % ikke-metalliske mineraler og 5 % biomasse).
| Høyinntektsland
| Innlåsing til karbonintensive industrier og infrastruktur, stort energibehov fra andre forsyningssystemer, stor avhengighet av fossile energikilder, stort materialbehov ved overgang til fornybare energikilder, utfordringer med energilagring og konkurranse med annen bruk av biomasse.
|}

=== Trender innenfor utvinning av naturressurser ===
[[Fil:All Gizah Pyramids.jpg|mini|Ikke-metaliske mineraler som sand, grus og stein har og er fremdeles en av kategoriene av [[naturressurs]]er som det brukes aller mest av. Her pyramidene som danner [[Giza nekropolis]] oppført år 2600–2500 før Kristus. {{byline|Ricardo Liberato}}]]

Behovet for naturressurser har oversteget jordens biologiske kapasitet siden rundt 1980. For å dekke verdensbefolkningens ressursbehov trengs 1,6 jordkloder (i 2016). Spesielt er det forbruksmønstre i høyinntektslandene som er stor og som fører til et disproporsjonalt forbruk av ressurser, ofte på bekostning av folk og natur andre steder i verden.{{sfn|Díaz|2019|p=617–618}}

I 2019 ble totalt 105,7 milliarder tonn med materialer brukt i den globale økonomien. Det aller meste (91 %) kom fra innhøsting og utvinning. Bare rundt 9 % kom fra gjenvinning av ressurser. Ressurser brukt for energiproduksjon, spesielt elektrisitetsproduksjon, og biomasse brukt som mat for mennesker og dyr, stod for 40 % av den totale materialbruken. De resterende 60 % ble brukt for strukturelle og tekniske materialer. Halvparten av dette igjen ble brukt til varige formål som bygninger, infrastruktur, produksjonsmidler og konsumentprodukter. For å produsere alle materialene i 2019 ble det frigjort en avfallsmengde på 30 milliarder tonn, samt at det ble frigjort 46,7 milliarder tonn med [[klimagass]]er.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=24–25}}

Fra 1970 frem til 2020 har det vært en stor endring av i kategorier av materialbruk. I 1970 var biomasse den største kategorien og utgjorde 41 %. I 2000 hadde denne andelen sunket til 33 % og i 2020 til 26 %. Ikke-metalliske mineraler utgjorde i 1970 bare 31 %, mens denne kategorien i 2020 var den største med en andel på 48 %. Denne trenden viser en overgang fra overveiende jordbruksøkonomi i 1970 til en mineralbasert økonomi.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}

Ressurser som biomasse, sand og grus er typisk noe som kan tas fra lokale kilder, mens andre ressurser som jernmalm og fossile energikilder er disproporsjonalt fordelt rundt om i verden. Fossile energiressurser er det primærmaterialet som det handles mest med i verden. Verdens største eksportør av materialer i 2020 var Australia, etterfulgt av Russland, Brasil og Saudi-Arabia. Australias svært høye eksport utgjøres av jernmalm og kull. Mesteparten av dette blir transportert til andre land i Asia. Brasil eksporterer også mye jern, mens Russland og Saudi-Arabia begge er store eksportører av petroleum og naturgass.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=29–32}}

=== Drivere for bruk av naturressurser ===
[[Fil:World population growth, 1700-2100, 2022 revision.png|mini|Verdens totale befolkning (grønt område) og vekstrate (rød linje) for perioden 1700–2100. Data basert på FNs befolkningsavdeling i 2022.]]

Verdens befolkning økte fra omtrent 3,7 milliarder i 1970 til 8,1 milliarder i 2024. I 1970 var verdens samlede brutto nasjonalprodukt 18 billioner US-dollar, og innen utgangen av 2024 er det prognosert en femdobling. I det samme tidsrommet økte gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per person fra 4,882 US-dollar til 11,591 i 2024. Denne økonomiske veksten har ført til en signifikant materiell velstandsøkning for mange mennesker. Etter som det vil skje en ytterligere urbanisering og industrialisering i verden, vil belastningen på miljøet intensiveres. Det forventes omfattende konsekvenser for forbruk av naturressurser og miljøendringer, både på globale og regionale nivåer.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=19}}

Verdens befolkning økte gjennomsnittlig med 1,5 % per år fra 1970 til 2024. Spesielt har veksten vært stor i Asia, men fremover vil mye av veksten skje i Afrika. I perioden 1970–2024 har høyinntektsland hatt lavest befolkningsvekst, mens lavinntektslandene har hatt størst befolkningsvekst.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=20}} Brutto nasjonalprodukt har økt mye kraftigere enn den globale befolkningsveksten, med en årlig rate på 3 % fra 1970 til 2020. I hele denne 50 års perioden var lavinntektslandenes del av det globale bruttonasjonalprodukt bare på 0,6 %.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=21}}

Det globale gjennomsnittlige materialforbruket per person var i 1970 8,7 tonn og økte til 12,2 tonn i 2020.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}} Hele verdens materialforbruk var i 1970 27 milliarder tonn og økte til 89 milliarder tinn i 2017.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}} Materialforbruket vokste samtidig med brutto nasjonalprodukt, men økte betydelig raskere enn befolkningsveksten. Dermed har det ikke vært noen forbedring av effektiviteten av materialbruken i den globale økonomien.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}} Urbanisering har betydning for materialbruk fordi mennesker i urbane områder konsumerer mer per person enn folk i rurale områder. Folk i byer har typisk høyere forbruksnivå ved at de bruker mer energi, vann og land enn folk på i rurale områder. Samtidig skaper folk i byer mer forurensning og søppel. I tillegg vil det i byer være behov for mer husbygging, mer infrastruktur og systemer for transport, noe som fører til mer bruk av naturressurser og miljøskader.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=23}}

Forskjellen i materiell levestandard og forbruk mellom urbane og rurale områder kan være ubetydelig i høyinntektsland, mens forskjellen mellom forskjellige inntektsgrupper i samme land kan være stor. I lav- og mellominntektsland er folk på landet ofte sysselsatt i jord- og skogbruk og driver med tradisjonelle næringer. Imidlertid skjer det en gradvis overgang til moderne ressursbruk også i disse områdene, noe som resulterer i en betydelig vekst i samlet bruk.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=23}}

I 2020 ble 55 % av alle materialer, eller 59 milliarder tonn, som ble utvunnet bruk til bygningsmiljøer og transport (inkludert infrastruktur). Mat utgjorde en masse på 23,6 milliarder tonn og 6,1 milliarder tonn til for energiforsyning (elektrisk kraftproduksjon og varme).{{sfn|Bruyninckx|2024|p=33–34}}

For å beregne et lands miljøpåvirkning ved forbruk av naturressurser brukes den såkalte IPAT-formelen:{{sfn|Bruyninckx|2024|p=37–39}}

:'''''I''''' = '''''P''''' × '''''A''''' × '''''T'''''

'''''I''''' er [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøpåvirkning]], '''''P''''' er antall innbygere, '''''A''''' er velstandsnivå og '''''T''''' [[teknologi]]en menneskene benytter seg av. I sammenheng med materialbruk og miljøbelastning, kan '''''I''''' forstås som et lands ressursutvining, avfallsmengde eller utslipp, alt etter sammenheng. For størrelsen '''''A''''' kan brutto nasjonalprodukt per innbyger brukes. For '''''T''''' kan en bruke påvirkningsgrad i rellasjon til brutto nasjonalprodukt, altså innenlands utvinning delt på brutto nasjonalprodukt. Fra 1970 til 2000 var økningen av verdens ressursutvinning like mye påvirket av befolkningsvekst som av velstandsøkning. Imidlertid sørget teknologisk utvikling for at en tredjedel av materialutvinningen ble spart i forhold til om det ikke hadde vært en slik teknisk fremgang. Spesielt var teknologiutviklingen i Europa og Nord-Amerika viktig, der denne dempet ressursuttaket med henholdsvis 69 og 60 %.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=37–39}}

=== Prognoser for fremtidig økning ===
[[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]]s rapport ''Global Material Resources Outlook to 2060'' (2018) forsøker å gi en mest mulig sannsynlig prognose for verdens totale materialbruk i lang tid fremover (til 2060). Fremskrivningene går ut på at uten ny politikk vil den globale materialbruken øke fra 89 milliarder tonn i 2017 til 167 milliarder tonn i 2060. Økningen gjelder for alle store kategorier for materialer, der metall vil øke fra 9 til 20 milliarder tonn i 2060, ikke-metalliske mineraler fra 44 til 86 milliarder tonn, biomasse fra 22 til 37 milliarder tonn, fossile drivstoffer fra 15 til 24 milliarder tonn.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}} Størst økning forventes for ikke-metaliske mineraler som sand, grus og knust stein.{{sfn|Bibas|2018|p=118–119}} Disse økningene vil doble utslippene av klimagasser, forurense jord, vann og jord, samt gi helsemessige problemer. Miljøkonsekvensene vil i neste omgang skade både økonomi og samfunn.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}}

=== Enkel modell for uttømming av ikke-fornybare naturreserver ===
[[Fil:Mina de Chuquicamata, Calama, Chile, 2016-02-01, DD 110-112 PAN.JPG|mini|[[Chuquicamata]] er en kobbergruve utenfor Calama i Chile. Etter utgravd volum er det den største kobbergruven i form av et dagbrudd i verden. {{byline|Diego Delso}}]]

Om en spesifikt reserve av en naturressurs er kjent, kan fremtidig uttak beregnes etter en enkel formel:{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

:<Math> RPR = \frac{R}{P}</math>

Der '''''RPR''''' antall år til reserven er oppbukt, egentlig betydning ''ratio for reserve over produksjon'' (engelsk: «reserves to-production ratio»), '''''R''''' er den totale reserven i en region, land, kontinent eller hele verden og '''''P''''' er årlig produksjon fra den aktuelle reserven. Et eksempel på bruk av denne formelen er [[U.S. Geological Survey]]s beregning av '''''RPR''''' for kobber var 42,8 år i 2011. Imidlertid må ikke dette forstås slik at alle verdens reserver av kobber vil være oppbrukt i 2054. Faktisk var '''''RPR''''' for kobber omtrent det samme tallet i 1995 som i 1980, og for mange andre metaller er '''''RPR''''' ofte konstant for estimater gjort med mange års mellomrom. Noe av årsaken er at foredlingsindustrien forbedrer sine metoder slik at mer av en ressurs flyttes fra kategorien «resurs» til «reserve».{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

=== Prognoser for fremtidig uttømming av ikke-fornybare ressurser ===
[[Fil:Garzweiler surface mine Bucket-wheel excavator 2019 1.jpg|mini|Skuffehjulsgravere tar ut [[brunkull]] i Garzweiler daggruve nær Keyenberg, Tyskland. Kull er eksemple på en ikke-fornybar naturressurs som brukes til elektrisk energiproduksjon. {{byline|Arne Müseler}}]]

[[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]] ser i sine prognoser ingen store farer for knapphet foe noen viktige materialer som inngår i verdensøkonomien. Istedenfor påpekes risiko for forsyningssikkerheten.{{sfn|Bibas|2018|p=34–36}} Imidlertid kan utvinning av metaller bli vanskeligere i fremtiden på grunn av synkende konsentrasjon og økt etterspørsel. Det er estimert at kombinasjonen av synkende kvalitet og høyere etterspørsel kan føre til en firedobling av energibehovet for verdens produksjon av viktige metaller som aluminium, kobber, jern, nikkel, bly og sink innen 2030. (Fra omtrent 2 EJ i 2010 til 8,7 EJ.) Estimatet tar ikke med tekniske fremskritt eller fremtidige endring av etterspørselen.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

I et meget langt perspektiv kan estimatene for varigheten av metaller se vanskeligere ut. Spesielt om det antas at resten av verdens befolkning etter hvert vil forbruke like så mye som de velstående nasjonene. For eksempel er det anslått at verdens totale ressurser av kobber er 1,6 milliarder tonn. Forutsettes det at en fremtidig global befolkning på 10 milliarder mennesker skal ha tilgjengelig like mye kobber som Nord-Amerika rundt 2000 (omtrent 170&nbsp;kg per innbygger) ville det kreve kreve 1,7 milliarder tonn, altså mer enn det som finnes. I tillegg ville det være nødvendig med enda mer kobber for å erstatte tap under bruk og gjenvinning. Lignende beregninger viser at hele [[litosfære]]ns beholdning av sink og platina vil uttømmes.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

På lang sikt vil tilgjengelighet av naturressurser og materialbehov per person være bestemmende for fremtidig matrialproduksjon, men også noen andre faktorer vil være viktige. Avgjørende er evnen til å utvinne dem til en rimelig kostnad, redusere miljøkonsekvensene som oppstår og i hvilken grad en kan erstatte noen materialer med andre.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}