Redigerer Natur (avsnitt)

== Vann på jorden ==
{{hoved|Vann}}

[[Fil:Waves at La Corniche.jpg|mini|Bølger som bryter mot klippene ved [[Sète]], Frankrike. {{byline|Christian Ferrer}}]]
[[Fil:Cataratas Victoria, Zambia-Zimbabue, 2018-07-27, DD 04.jpg|mini|[[Victoriafallene]] i [[Zambezi|Zambezielven]] mellom [[Zambia]] og [[Zimbabwe]]. {{byline|Diego Delso}}]]

Vann består av [[hydrogen]] og [[oksygen]] (H<sub>2</sub>O) og er avgjørende for alle kjente former for liv.<ref>{{Kilde www | forfatter=Sargen, Molly | url= https://sitn.hms.harvard.edu/uncategorized/2019/biological-roles-of-water-why-is-water-necessary-for-life/ | tittel= Biological Roles of Water: Why is water necessary for life? | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= Harvard University | arkiv_url= | dato = 26. september 2019| format= }}</ref> På jorden finnes vann hovedsakelig i hav og andre store ansamlinger, der 1,7 % av vannet finnes i jordskorpen som [[akvifer]] og 0,001 % i luften som damp, skyer og [[nedbør]]. Havene inneholder 97 % av alt overflatevann, [[Isbre|isbreer]], polare iskapper og overflater dekket av permanent snø utgjør 1,7 %. Andel overflattevann som innsjøer utgjør 0,013 %. Bare 2,5 % av alt vann på jorden er ferskvann og det meste av dette er bundet opp som is og snø, eller befinner seg i jordskorpen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.usgs.gov/special-topics/water-science-school/science/where-earths-water | tittel= Where is Earth's Water? | besøksdato= 12. november 2023  | utgiver= U.S. Geological Survey | arkiv_url= | dato = 6. juni 2018 | format= }}</ref> Den delen av jorden som har med vann å gjøre kalles [[hydrosfære]]n.

Vannets kretsløp drives av fordampning fra jordoverflaten og nedbør. Gravitasjonen sørger for at vannet kommer tilbake til havet. Bare en meget liten del av vannet går gjennom økosystemene, altså tas opp av planter og dyr. Sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren bestemmer mye av fordelingen av nedbøren på jordoverflaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fimreite, Norvald | utgivelsesår = 1997 | tittel = Innføring i økologi | isbn = 8252147852
| utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100080 | side=35–37}}</ref>

=== Hav ===
Havet er en stor ansamling av saltholdig vann og en hovedkomponent i hydrosfæren. Gjennomsnittlig dybde for havet er 3720 m.<ref name="Ocean">{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/ocean/ | tittel= Ocean | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref> Havområdene deles inn i [[Stillehavet]], [[Atlanterhavet]], [[Indiahavet]] og [[Polhavet]], men utgjør uansett en global, sammenhengende vannmasse kalt [[verdenshav]]et og som skiller verdensdelene.<ref> Barthel, Knut: {{snl|verdenshav|Verdenshav}}  28. mars 2023</ref> Havet har avgjørende betydning for klima og primærproduksjonen (produksjon av biomasse) på jorden. Havdypene har store fjellkjeder og dype kløfter, men mesteparten av havbunnen er ikke kartlagt eller utforsket. Vitenskapen kjenner rundt 226 000 arter av planter og dyr i havet, men det er antatt at 90 % av artene er uoppdaget.<ref name="Ocean"/>

Små områder av havene kalles sjøer, gulfer, bukter, viker eller lignende. Det finnes også saltholdige innsjøer, som er mindre innsjøer som ikke har forbindelse til verdenshavet. To eksempler på salte innsjøer er [[Aralsjøen]] og [[Store Saltsjø]].

=== Innsjøer ===
En innsjø er en dypgående [[landform]] fylt med vann på jordoverflaten. Vannet beveger seg sakte eller det kan være stillestående i en innsjø. På jorden anses en ansamling av vann å være en innsjø når det ikke er en del av havet, er større og dypere enn en dam og får tilførsel av nytt vann fra elver.<ref>{{Kilde www| forfatter = Lane, Robert K. | url=https://www.britannica.com/science/lake | tittel=Lake (physical feature) | besøksdato=11. november 2023 | dato = 4. november 2023 |utgiver =Britannica }}
</ref> 

Naturlige innsjøer på jorden finnes vanligvis i fjellområder, [[Riftdal|riftsoner]] og områder som har eller har hatt [[isbre]]er. Andre innsjøer finnes i [[Endorheisk bekken|endorheiske bassenger]] eller langs elver. Alle innsjøene er midlertidige sett over geologiske tidsskalaer, fordi de sakte blir fylt med sedimenter eller utdypningen forsvinner på annet vis.

=== Vassdrag ===
En elv er en naturlig vannløp som drives av gravitasjonen, vanligvis med [[ferskvann]], som strømmer mot et hav, en innsjø eller en annen elv. Elver skaper erosjon og former landskapet de strømmer gjennom. Vann i en elv stammer fra [[nedbør]] gjennom [[overflateavrenning]], akkumulering av [[grunnvann]] i jordsmonn, kilder i undergrunnen eller smeltevann fra is og snø. I vannmassene er det ofte salter og næringsstoffer som gir næring til planter og dyreliv. Noen av jordens habitater med størst biodiversitet finnes langs elver. Det er estimert at alle verdens elver til sammen tilfører havet 3,6 milliarder tonn salt i året.<ref name="River">{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/river/ | tittel= River | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref>

Mindre elver kalles bekk eller å, dog er ingen generell regel som definerer disse klassifiseringene. Bekker er viktige forbindelser i [[vannets kretsløp]], de virker til å opplagring av grunnvann, samt at de fungerer som korridorer for fisk og annet dyreliv.