Redigerer Napoli (avsnitt)

==Kultur==
[[Fil:Palazzo Reale di Napoli.jpg|thumb|Palazzo Reale di Napoli ble anlagt barokk/nyklassisk stil i 1734 og brukt av [[Huset Bourbon|Bourbon-dynastiet]]. Huser blant annet ''Biblioteca Nazionale''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>]]
[[File:Naples duomo facade.jpg|thumb|Napolis katedral også kjent som ''Cattedrale di San Gennaro'' oppført rundt 1300 (fasaden er for det meste fra 1800-tallet).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>]]
Napoli er sammen med Roma, Venezia, Firenze og [[Palermo]] blant Italias store kunstbyer.<ref name="blikk" /> Byen spilte en betydelig rolle innenfor bildekunst i [[renessansen]] og barokken, og innenfor kirkemusikk og [[opera]] på 1700-tallet.<ref name="Aschehoug" /> Bourbon-kongen Karl støttet utgravinger i Herculaneum fra 1738. I 1748 begynte utgravinger i Pompeii. Den engelske diplomaten William Hamilton avdekket greske gjenstander nær Napoli fra 1760.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Höcker, Christoph  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = }}</ref> Filosofen [[Giambattista Vico]] var født og virket i Napoli i opplysningstiden. [[Pietro Metastasio]] arbeidet i Napoli på 1700-tallet og ble særlig kjent for tekster skrevet for å bli fremført til musikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Verdens litteraturhistorie | isbn = 8202026768 | isbn = 8202026741 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705037 | side = }}</ref> Verdens første [[konservatorium]] (musikkskole) ble etablert i Napoli i 1537. Innenfor musikken er «den napolitanske skole» en rekke komponister som virket i Napoli på 1600-1700-tallet, særlig knyttet til byens kjente konservatorier og de tre operahusene Teatro della Pace, Teatro Nuovo og Teatro San Carlo. [[Alessandro Scarlatti]] og [[Francesco Durante]] er blant de sentrale komponister fra denne epoken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gurvin, Olav  | utgivelsesår = 1959 | tittel = Musikkleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708020 | side = }}</ref> Scarlatti regnes som grunnlegger av [[Den napolitanske skole]].<ref name="Qvamme" />

På en liten øy vest for havnen ligger festningen Castel dell'Ovo 1100-tallet (øyen er knyttet til fastlandet ved Santa Lucia-området) og på platået i vest Castel Sant' Elmo fra 1300-tallet. Byen har omkring 500 kirker, blant annet San Gennaro (Napolis katedral) og San Domenico Maggiore fra rundt år 1300, Santa Chiara (barokk) fra 1300-tallet og Monte Oliveto fra [[renessansen]]. Santa Chiara og Monte Oliveto fikk store skader under andre verdenskrig.<ref name="Aschehoug" />

===Universitetet===
[[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] av [[Hohenstaufen]] grunnla i [[1224]] universitetet i Napoli. Dette var det første universitetet som ble planmessig etablert med et eget grunnlagsdokument. Da dominikanerne forlot byen i 1234 gikk det nedover med universitetet. Under Karl I ble driften av universitetet styrket, men var i stor grad begrenset til juridiske studier - medisin ble undervist Salerno mens teologi og kunst ble undervist av kirkens organisasjoner. Universitet var direkte underlagt kongen og hadde liten frihet.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}

=== Mat ===
[[Fil:Eq it-na pizza-margherita sep2005 sml.jpg|thumb|Pizza Margherita|200px|left]]
[[Fil:Caravaggio - Sette opere di Misericordia (1607, Naples).jpg|thumb|''Sette opere di Misericordia'' fra [[Caravaggio]]s periode i Napoli, er fortsatt i kirken [[Pio Monte della Misericordia]] i Napoli sentrum.]]
Napolitanske mattradisjoner bruker lokale ingredienser som er lett å få tak i. Av typiske matretter og produkter fra Napoli finner vi [[pizza]], [[mozzarella]], [[spaghetti]], [[sfogliatelle]], [[casatiello]], [[tortano]], [[struffoli]], [[pastiera]], [[babà]] og mange flere. Av napolitansk vin og brennevin finner vi Lacryma Christi, rød og hvit Vesuvio-vin og [[limoncello]].

Napoli blir tradisjonelt regnet som hjemstedet til [[pizza]]en. Det er omstridt hvor pizza og pasta har sitt egentlige opphav, men noen varianter eller oppskrifter skriver seg trolig fra Napoli. De to klassiske napolitanske pizzaene er ''pizza marinara'' med [[tomat]], [[hvitløk]], [[Bergmynteslekta|oregano]], fersk [[olivenolje]] og vanligvis [[basilikum]] og ''[[Pizza Margherita]]'' med [[tomat]], [[basilikum]] og mozarella.<ref name="NG">''Naples and Southern Italy''. National Geographic, Washington DC, 2011.</ref>{{rp|20}} Margherita er oppkalt etter [[Margherita av Savoie|Dronning Margherita]] som fikk servert retten da hun besøkte byen i [[1889]]. ''La vera pizza'' («ekte pizza») blir bakt i en vedfyrt [[steinovn]]. Det finns et sertifiseringsorgan som reiser rundt til pizzasteder i verden for å godkjenne at de lager ekte napolitansk pizza.

''Pizzelle fritte'' eller ''montanare'' er en variant av pizza der man lager små, stekte biter av pizzadeig med tomatsaus og [[parmesan]]ost oppå. Pasticcio di Carnevale er [[pasta]] som er bakt i ovn med tomatsaus, [[ricotta]] og mozzarellaost, små kjøttboller, og noen ganger med pølse og kokt egg.

For [[påske]]n er ''[[casatiello]]'' en spesialitet i Napoli. Det er en rund, salt kake med [[salami]] inni og hele egg på toppen. [[Aubergine]] blir mye brukt i napolitansk matlaging, og blir enten stekt, grillet eller spist som en grønnsak ved siden av hovedretten. ''Parmigiana di melanzane'' er  et bakverk med lag av stekte auberginer (ofte dekket med egg og mel) og som oftest med mozarella, tomatsaus og parmesan. En annen karakteristisk grønnsak i napolitansk matlaging er friarielli, en slags liten [[brokkoli]], stekt i lag med olivenolje, hvitløk, salt og [[chili]].

Napoli har også flere unike kaker, og de mest kjente av dem er [[babà]], choux (skrives ''sciù'' i Napoli) og [[Pastiera]]. Andre typiske bakverk er [[Sfogliatella]] (''riccia'' eller ''frolla''). Napoli er også kjent for [[iskrem]]en sin.

===Arkitektur og kunst===
[[Fil:Municip.jpg|thumb|Castel Nuovo (påbegynt 1279) i havneområdet. Borgen er oppført i fransk gotikk som delvis er overskygget av tilføyelser i [[Aragon]]-stil. Det var kongelig residens fra 1281.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}]]
Under den nordlige delen av byen er det en mengde [[katakombe]]r hugget ut hovedsakelig i [[tuff]] eller annet mykt materiale i grunnen.<ref name="Jenshus1972"/><ref name="Iannace">Iannace, G., Trematerra, A., & Qandil, A. (2014). The acoustics of the Catacombs. ''Archives of Acoustics'', 39(4), 583-590.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://globaldigitalheritage.it/report/0900aa10-2288-11ea-9317-0242ac130002|tittel=Global Digital Heritage - Resource Report|besøksdato=2020-09-02|verk=globaldigitalheritage.it}}</ref> Det er hovedsakelig Napoli og Roma som har katakomber i Italia. St Gennaro i Capodimonte-området er fra 100-tallet og er den største. Andre katakomber er St Gaudioso (under kirken St Maria della Sanita) fra 400-tallet, St Efebo og St Severo. Katakombene i Napoli er bredere og åpnere enn de lange, smale galleriene som er typisk i Roma. Katakombene i Napoli er til dels utformet som katakomber på Malta og Sicilia. Katakombene er delvis dekorert med mosaikk og malerier som blant annet fremstiller Napolis tidlige biskoper.<ref name="Grove">Hourihane, C. (Ed.). (2012). ''The Grove encyclopedia of medieval art and architecture'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Katakomber ble brukt som gravkammer særlig for kristne martyrer. Katakomber har også vært brukt av jøder og før-kristne religioner. Rundt år 500 ble levningene etter martyrer og helgener flyttet til kirker i byen og katakombene fikk mindre betydning.<ref name="Iannace" />

Byen har omkring 500 kirker.<ref name="Aschehoug" /> Bortsett fra gatenettet i sentrum er lite bevart av Napolis greske fortid. Gatenett fra 1500-tallet i «de spanske kvartaler» (italiensk: ''Quartieri Spagnoli'') er bevart. Det arkeologiske museet i Napoli har mange gjenstander fra greske steder i omlandet. Museet i Napoli har et stort antall gjenstander fra romersk periode, særlig gjenstander Pompeii og Herculaneum. Tidlig kristen kunst finnes særlig i katakombene i San Gennaro og [[baptisterium]] ved [[Duomo di Napoli]] med [[mosaikk]] fra 400-500-tallet. De [[Angevin|angevinske kongene]] bragte [[gotikk]]en til Napoli blant annet i form av katedralen (''Duomo di Napoli, Cattedrale di Santa Maria Assunta or Cattedrale di San Gennaro'', påbegynt 1294), San Lorenzo Maggiore og [[Castel Nuovo]]. Katedralen er monumental og måler 100 meter innvendig, skipet er 14 meter under taket og 45 meter bredt. Under Karl II fikk gatene fast dekke. [[Renessansen]] var mindre produktiv i Napoli og Sør-Italia enn lengre nord. [[Caravaggio]] oppholdt seg en periode i Napoli etter å har rømt fra Roma. [[Freskomaleri|Freskomaleren]] [[Giovanni Lanfranco]] var 12 år i Napoli der han blant annet arbeidet i [[Gesù Nuovo]] ([[jesuitt]]kirken).<ref name="UNESCO" /><ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}<ref name="NG" />{{rp|34-38}}<ref name="Grove" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = L'Orange, H.P. | utgivelsesår = 1958 | tittel = Mosaikk: fra antikk til middelalder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906008 | side = }}</ref>

Innenfor malerkunsten ble Napoliskolen inspirert av [[Caravaggio]] og grunnlagt av spanske [[Jusepe de Ribera]]. Senere mestre i skolen var [[Francesco Solimena]] og [[Andrea Vaccaro]] på 1600-tallet og [[Ferdinand Sanfelice]] på 1700-tallet.<ref name="detbeste" /> [[Giuseppe Sanmartino]] (1720-1793) var en av barokkens ledende skulptører og kjent særlig for [[Cristo velato]] (Kristus under slør) i [[Cappella Sansevero]].<ref name="NG" />{{rp|38}}

[[Huset Bourbon|Bourbon-dynastiet]] fra 1734 tok med seg nye impulser til Napoli blant annet [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisk arkitektur]]. Blant annet ble [[Ferdinando Fuga]] (1699-1782) hentet fra Roma for å bygge Albergo dei Poveri og [[Luigi Vanvitelli]] (1700-1773) som fikk i oppdrag å reise det enorme [[slottet i Caserta]] (på UNESCOs verdensarvliste fra 1997). Bourbonene fikk også reist [[Teatro di San Carlo]] (1737). [[San Francesco di Paola]] (1817) etterlignet [[Pantheon]] i Roma. Den nyklassiske perioden ble også stimulert av avdekkingen av Pompeii.<ref name="NG" />{{rp|38-39}}
[[Fil:Pierre-Jacques Volaire - Eruzione del Vesuvio del 1782.jpg|thumb|Pierre-Jacques Volaire: ''Utbrudd fra Vesuv'' (1782).]]
Den norske maleren [[J.C. Dahl]] oppholdt seg i og rundt Napoli rundt 1820. Den franske maleren [[Pierre-Jacques Volaire]] (1729-1790) oppholdt seg i flere tiår i Napoli og spesialiserte seg på fremstillinger av Vesuv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie | isbn = 8205122687 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105004 | side = }}</ref>

=== Sport ===
Fotballklubben [[SSC Napoli]] kommer fra Napoli, og hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da [[Diego Armando Maradona|Maradona]] herjet som verst. SSC Napoli spiller i [[Serie A]] (''Det øverste nivået i [[Italia]]'').<br /> Laget spiller sine hjemmekamper på [[Stadio San Paolo]]. Napoli har vunnet serien tre ganger (''1987,1990 og 2023)'', [[Coppa Italia|cupen]] 3 ganger (''1962, 1976 og 1987'') og [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]] én gang (''1989'').

Maradona ble i 2017 utnevnt til æresborger av Napoli.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/sport/football/european/maradona-returns-napoli-legitimised-citys-favourite-son-anti-juventus-songs-a7828791.html|tittel=Maradona returns to Napoli to be legitimised as city's favourite son|besøksdato=2019-08-29|forfattere=|dato=2017-07-07|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=The Argentine came back to the city to be made an honorary citizen 33 years to the day he was unveiled}}</ref>

===Film===
[[Sophia Loren]] vokste opp i utkanten av byen og brøt gjennom med ''[[Hver dag er en festdag]]'' (original tittel: ''L'Oro di Napoli'' - «Napolis gull»; 1954) som er en hyllest til byen. I 1960 spilte hun blant annet i ''Det begynte i Napoli'' (1960).<ref>https://filmfront.no/utgivelse/22330/det-begynte-i-napoli</ref> ''[[Gomorrah]]'' (2008) som omhandler den lokale mafiaen er spilt inn med [[Napolitansk-kalabresisk språk|napolitansk]] tale.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gomorrah, series 1, Sky Atlantic, review: 'ugly, in a good way'|url=https://www.telegraph.co.uk/on-demand/2016/05/10/gomorrah-sky-atlantic-review-ugly-in-a-good-way/|avis=The Telegraph|dato=2016-05-10|besøksdato=2019-08-31|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Jasper|etternavn=Rees}}</ref><ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/7827949.stm</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gritty Cities|url=https://www.newyorker.com/magazine/2009/02/23/gritty-cities|dato=2009-02-16|besøksdato=2019-08-31|issn=0028-792X|språk=en|fornavn=Anthony|etternavn=Lane|avis=New Yorker|side=|sitat=(some Italian audiences required subtitles for “Gomorrah,” so parochial is the Neapolitan dialect)}}</ref>

===Verdensarvsted===
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel = Napolis historiske sentrum
 | sted   = Napoli
 | sone   = Europa
 | år     = 1995
 | nr     = 726
}}
[[Fil:Gaspare van Wittel - Posillipo with the Palazzo Donn'Anna.jpg|thumb|upright=1.3|[[Posillipo]] med [[Palazzo Donn'Anna]] (til venstre) langt vest i Napoli ligger innenfor området utpekt av UNESCO. Vesuv til høyre, borgen i sjøen er Castell dell'Ovo, i bakgrunnen midt bildet Santa Lucia og sentrum. Maleri av [[Caspar van Wittel]], omkring 1701.]]
Napolis historiske sentrum ble innført på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]] i 1995. Området oppført på listen dekker {{formatnum:10210}}[[dekar]]. UNESCO-området ble i 2011 litt utvidet blant annet for å inkludere vernede arkeologiske områder. Området strekker seg langs sjøen fra Marechiaro i vest via [[Posillipo]] til Chiaia (et område som ble utviklet av de spanske herskerne på 1500-tallet). Østover fra Chiaia omfattes Santa Lucia og områder lenger fra sjøen og østover til Corso Giuseppe Garibaldi. Med unntak av Castel Nuovo og Palazzo Reale er ikke havnen omfattet. Lengst fra sjøen er den store parken [[Bosco di Capodimonte]] inkludert. UNESCO beskriver området som sårbart på grunn av generelt manglende vedlikehold i byen. Innføring på listen ble begrunnet med at en rekke kulturer har satt preg på byen i løpet av dens lange og rike historie. Ifølge UNESCO gjør dette stedet unikt. Byens sentrum omfatter blant annet betydelige monumenter som [[Basilica di Santa Chiara]] og Castel Nuovo. [[Chiesa di San Giorgio Maggiore]] og [[Basilica di San Giovanni Maggiore]] har rester av bygg fra 300-400-tallet. Gatenett fra gresk, romersk og spansk periode er bevart. Det brukes fortsatt tradisjonelle byggemetoder med lokal stein som [[tuff]], hvit marmor og vulkansk ''piperno'', og disse benyttes i restaureringsprosjektene.<ref name="UNESCO" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The building stones of the ancient centre of Naples (Italy): Piperno from Campi Flegrei. A contribution to the knowledge of a long-time-used stone|publikasjon=Journal of Cultural Heritage|doi=10.1016/S1296-2074(00)01097-9|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1296207400010979|dato=2000-12-01|forfattere=|fornavn=Domenico|etternavn=Calcaterra|etternavn2=Cappelletti|fornavn2=Piergiulio|etternavn3=Langella|fornavn3=Alessio|etternavn4=Morra|fornavn4=Vincenzo|etternavn5=Colella|fornavn5=Abner|etternavn6=de Gennaro|fornavn6=Roberto|via=|serie=4|bind=1|hefte=|sider=415–427|issn=1296-2074|besøksdato=2019-08-31|sitat=Piperno, a Late Quaternary magmatic rock cropping out on the eastern side of the Campi Flegrei (Italy), is probably the most important building stone of Naples, used over a time-span from at least the Roman age until the beginning of the 20th century. Despite its wide diffusion in the monumental architecture of Naples, very little is known about this rock, as regards its technical features, as well as the geological aspects. … Main mineralogical, petrographical and engineering–geological properties are presented here for the first time, with specific reference to two sampling areas, located at Pianura and Soccavo, in the western sector of the Neapolitan urban area. As far as many of its physico–mechanical features are concerned, Piperno extends over a wide range of values, which allow different varieties of the rock to be identified.}}</ref>

{{sitat|Naples is one of the most ancient cities in Europe, whose contemporary urban fabric preserves the elements of its long and eventful history. The rectangular grid layout of the ancient Greek foundation of Neapolis is still discernible and has indeed continued to provide the basic form for the present-day urban fabric of the Historic Centre of Naples, one of the foremost Mediterranean port cities. From the Middle Ages to the 18th century, Naples was a focal point in terms of art and architecture, expressed in its ancient forts, the royal ensembles such as the Royal Palace of 1600, and the palaces and churches sponsored by the noble families.|UNESCO<ref name="UNESCO" />}}