Redigerer Nansens Fram-ekspedisjon (avsnitt)

=== Tilbakeferd mot Frans Josefs land ===
Endring av retning mot sydvest gav mye bedre reiseforhold, sannsynligvis fordi kursen mot Frans Josefs land stort sett var parallell med de ujevne linjene i isen fremfor vinkelrett på dem.<ref name="Huntford330" /> Fremdriften var god: «Hvis dette fortsetter», skrev Nansen 13. april, «vil tilbakeferden gå raskere enn jeg trodde.»<ref name="Nansen145" /> Det samme dagboknotatet nevner imidlertid også et uhell denne dagen; begge mennenes klokker hadde stoppet. Selv om Nansens journal beskriver denne hendelsen mildt, var den potensielt alvorlig.<ref name="Fleming249" /><ref name="Huntford332" /> Uten riktig tidsangivelse kunne de ikke beregne lengdegradene, og dermed var det vanskelig å opprettholde riktig kurs mot Frans Josefs land. De startet klokkene på nytt basert på Nansens antakelse om at deres lengdegrad var 86°E, men de var ikke lengre sikre på hvor de var. Hvis de var lengre vest enn Nansens antakelse kunne de bomme på Frans Josefs land fullstendig, og forflytte seg rett mot det åpne Atlanterhavet.<ref name="Fleming249" />
[[Fil:Payer map Franz Josef Land 1874.jpg|left|upright=0.8|thumb|Payers kart over Franz Josefs land fra 1874 var alt som var tilgjengelig for Nansen i begynnelsen av reisen.]]
[[Fil:Nansen Franz Josef Land voyage map-no.png|thumb|Kart over Frans Josefs land som viser Nansen og Johansens rute over øyene, august 1895 til juni 1896]] 
Retningen av isens drift hadde snudd mot nord, og dette reduserte fremdriften for Nansen og Johansen. Frem til 18. april, elleve dagers reise fra lengst mot nord, hadde de kun forflyttet seg 40&nbsp;nautiske mil (74&nbsp;km) mot sør.<ref name="Huntford333" /> De forflyttet seg nå over mye mer kupert terreng med vidåpne vannføringer. Rundt 20. april jublet de over synet av et stort stykke rekved som satt fast i et isflak, det første objektet fra omverdenen de hadde sett siden «Fram» hadde gått inn i isen. Johansen risset deres initialer, breddegrad og dato inn i rekveden. En dag eller to senere oppdaget de sporene etter en [[fjellrev]], det første spor av levende vesen utenom hundene siden de forlot «Fram». Andre spor dukket snart opp, og Nansen begynte å tro at land kunne være nær.<ref name="Huntford334" />

Breddegraden som ble beregnet 9. mai, 84°3'N, var skuffende &ndash; Nansen hadde håpet og trodd at de var lenger sør.<ref name="Huntford339" /> Ettersom mai gikk, begynte de å se spor etter bjørn, og ved utgangen av måneden var der også rikelig med [[seler]], [[Måsefugler|måker]] og [[hvaler]]. Etter Nansens beregninger hadde de nådd 82°21'N den 31. mai, noe som plasserte dem kun 50&nbsp;nautiske mil (93&nbsp;km) fra Kapp Fligely, forutsatt at hans anslag av lengdegrad var riktig.<ref name="Huntford343" /> Været ble etterhvert varmere jo lengre sør de kom, og isen begynte å bryte opp og gjorde det enda vanskeligere å forflytte seg. Siden 24. april var hundene med jevne mellomrom blitt avlivet for å gi mat til de andre, og i begynnelsen av juni var kun syv av de opprinnelige 28 hundene igjen. 21. juni kvittet de seg med alt overflødig utstyr og forsyninger for å kunne reise lett og leve av de nå rikelige forsyningene av sel og fugler. Etter en dags reise på denne måten bestemte de seg for å hvile på et isflak, gjøre kajakkene vanntette og bygge opp egen styrke. De forble i leir på isflaket en hel måned.<ref name="Huntford346" />

Etter at de forlot leiren den 23. juli, fikk Nansen det første uomtvistelige glimtet av land. Han skrev: «Endelig har underverket skjedd &ndash; land, land, og etter at vi nesten hadde gitt opp vår tro på det!»<ref name="Nansen276" /> I de følgende dagene kjempet de seg mot dette landområdet, som tilsynelatende aldri kom noe nærmere, men mot slutten av juli kunne de høre den fjerne lyden av brytende brenninger.<ref name="Huntford364" /> 4. august overlevde de et angrep fra en [[isbjørn]], og to dager senere så de kanten av isen &ndash; bare vann lå nå mellom dem å landområdet. Den 6. august ble de to siste [[samojedhund]]ene avlivet, en hann med navn Kaifas og en hunn med navn Suggen, kajakkene ble bygd om til en [[katamaran]] ved å feste sledene og skiene på tvers av dem og et seil ble heist.<ref name="Huntford365" />

Nansen kalte dette første landområdet «Hvidtenland».<ref name="Nansen298" /> Etter å ha satt leir ved [[Isdyne|isfoten]], besteg de en skråning og så seg rundt. Det var tydelig at de her befant seg i en øygruppe, men det de kunne se var ikke sammenlignbart med det ufullstendige kartet av Frans Josefs land.<ref name="Huntford370" /> De kunne bare fortsette sørover i håp om å finne et geografisk element de med sikkerhet kunne fastslå posisjonen til. 16. august identifiserte Nansen foreløpig et nes som Kapp Felder, avmerket på vestkysten av Frans Josefs land på Payers kart.<ref name="Huntford373" /> Nansens mål var nå å nå en hytte med forsyninger som hadde blitt etterlatt av tidligere ekspedisjoner i området kjent som Eira Harbour, ved den sørlige enden av øyene. Motvind og mye løs is gjorde imidlertid videre fremdrift i kajakkene farlig, og med en ny polar vinter i anmarsj besluttet Nansen den 28. august at de skulle bli der de var og vente på våren.<ref name="Huntford375" />