Redigerer Namsos’ historie (avsnitt)

== Krisetider 1921–1935 ==
[[Fil:Namsos skyline 1938.jpg|thumb|Namsos fotograftert i 1938 to år før den ble ødelagt {{byline|Anders Beer Wilse}}]]
Norge var nøytral under [[første verdenskrig]]. Likevel merket namsosingene på ulike måter krigen. Landene som førte krig hadde et stort behov for trelast. Prisene på trelast var høye i årene fra 1914 til 1921. Trelastnæringa i Namsos hadde gode tider. Halvparten av innbyggerne i Namsos arbeidet i trelastnæringen.

Den eneste store arbeidsplassen i Namsos ved siden av sagbrukene var Namdalens Ullvarefabrikk. Den ble startet opp virksomheten i 1913. I 1921 falt prisene på trelast. Overproduksjon av trelast presset prisene ned. Dette prisfallet rammet Namdalen og Namsos hardt. Det ble nesten ikke hugget tømmer i Namdalen i disse årene og sagbrukene reduserte virksomheten betraktelig. Flere av sagbrukene innstilte helt i disse årene.

I 1925 hadde fiskerne også en dårlig sesong. Det var nesten ikke fisk i sjøen. Dette gjorde ikke situasjonen i Namsos noe bedre. På slutten av 1920-årene ble flere sagbruk og andre bedrifter slått konkurs. Van Severen klarte seg gjennom disse harde åra og de tok over flere av de andre sagbrukene i byen. Disse harde tidene skulle vare til langt ut på tredvetallet. Sagbrukene hadde tatt opp store lån i byens banker. Da de harde tidene satte inn i begynnelsen av 20-årene, så tok sagbrukene opp flere lån. De harde tidene førte til at sagbrukene ikke klarte å betjene lånene. Dette førte til at også bankene fikk problemer. Mange av kundene ble skeptiske og tok sparepengene sine ut av bankene. På den måten mistet bankene kapital.

To av bankene i Namsos gikk derfor [[konkurs]]. Det var Namdals Privatbank som ble stiftet i 1887. A/S Handels og Landmandsbanken ble startet i 1913. Begge disse bankene gikk overende. Fra 1927 var Namsos Sparebank den eneste banken i Namsos. I 1933 åpnet Forretningsbanken i Trondheim en filial i Namsos.

Fra 1920 til 1935 økte arbeidsløsheten sterkt i Namsos. I 1920 gikk 200 personer uten arbeid i byen. De måtte få hjelp av kommunen for å overleve. I 1935 var 1100 mann uten arbeid. Det var et stort for en by som bare hadde 3614 innbyggere. Forsorgsbidragene var små. De var knapp nok til å overleve på. Lensmannen kom og tok utpantinger til dem som ikke betalte regningene sine. Svikten i skatteinngangen var stor i Namsos. Det førte til kommunen måtte innskrenke virksomheten. Da Namsos ble grunnlagt, gikk det en smal bygdeveg over Høknesfjellet. Det var den eneste vegforbindelsen til Namsos. I 1868 var hovedvegen mellom Namsos og Overhalla ferdig. I 1922 stod omsider Namsenbrua ferdig.