Redigerer Muslinger (avsnitt)

== Atferd ==
=== Ernæring ===
Muslinger ernærer seg stort sett ved å filtrere plankton og dødt organisk materiale (''detritus'') ut av vannet over gjellene. Fra gjellene føres maten videre til munnen av [[flimmerhår]]. Muslinger som ligger på bunnen henter næringselementene gjennom skjellåpningen, mens nedgravde muslinger henter den via to frie eller sammenvokste sugesnabler (''siphoner'').

=== Bevegelse og forankring ===
[[Fil:Underwater mcmurdo sound.jpg|miniatyr|Bunnlevende muslinger langs iskanten i [[Antarktis]], blant annet ''[[Adamussium colbecki]]''{{Byline|Steve Clabuesch, 2005 (NSF/USAP)}}]]
Den mest brukte måten hos muslingene er å bruke foten til å forflytte seg. Denne kroppsdelen kan bli strukket (hos for eksempel [[hjerteskjell]]) til tre ganger sin egen lengde. På grunn av foten kan muslinger krype eller hoppe (''[[Acanthocardia tuberculata]]'' kan hoppe 20 cm høyt ved hjelp av foten.) Men for å kunne å bevege seg på denne måten må de ha et passende substrat, fordi muslinger ikke har en ekte krypefot slik som hos [[Snegler|sneglene]].

Noen muslinger kan ved å klappe sammen skallene svømme fritt rykkvis over korte strekninger. Når de klapper sammen skallene lager de en vannstrøm, og forflytter seg med samme prinsipp som en vannjet. [[Filskjell]] svømmer godt, noen av [[kamskjell]]ene også. Kamskjellene kan også kontrollere retningen ved hjelp av ørene, og finjustere retningen ved hjelp av punktøyne.

Noen skjell ([[blåskjellslekten]] (''Mytilus''), [[arkskjellfamilien]] (Arcidae) og [[sadelskjell]] (''Anomia ephippium'')) spinner et sekret fra byssuskjertelen på foten sin, en så kalt byssustråd, hvor den fester seg selv og underlaget sammen. Den bruker å ha rimelige mange tråder festet til underlaget. Blåskjell kan ved å bruke et sekret oppløse byssustråden, slik at den kan forflytte seg.

[[Ekte østers]] (Ostreidae) er det mest kjente eksemplet på fastvokste skjell. Andre er ''[[Chama]]'', ''[[Pseudachama]]'', noen ''[[Anomia]]''-arter og ''[[Spondylus]]''.

En stor andel av muslingene lever skjult for det blotte øye. De fleste lever nedgravd i et sand eller mudder (hjerteskjell, [[sandskjell]], [[trauskjell]] osv), men et fåtall kan arter bore seg inn i stein og tre, ved hjelp av omdannende skjell ([[steinboreskjell]], [[treboreskjell]] og [[pælemark]]).

=== Forplantning ===
De fleste skjell er særkjønnet; dvs at det finnes både hann- og hunnkjønnsindivider. Forplantingen skjer ved at egg og spermier, som produseres i [[gonade]]n, skytes ut i vannet hvor befruktningen og den påfølgende larveutviklingen skjer. Utskytningen kan hos kjempemuslingen (''Tridacna'') hormonelt samkoordineres. Larveutviklingen består av 2 stadier. Trochophora-larvene er gjennomsiktige og er like tykke som et hårstrå. De er bekledt med flimmerhår som de bruker til å svømme og fange mat med. I veligerstadiumet har larvene utviklet et tynt skall, men de lever fortsatt frittsvømmende. Når larvene er klar for å slå seg ned, går de gjennom en metamorfose, og lever resten av sitt liv på eller i bunnen. Hos blåskjell, østers og andre kolonilevende arter holder det unge skjellet seg i nærheten av en koloni. 

Ferskvannsartene har utviklet en annen forplantings- og utviklingsmetode. Disse artene lever i områder med store forandringer i levevilkår, i motsetning til sine slektninger i havet som har nesten konstant like levevilkår året rundt. Hos de fleste ferskvannsmuslinger fullfører larvene sitt trochophora- og veligerstadium i morens kappehule. 

Hos [[elvemuslingfamilien|elvemuslingene]] (Margaritiferidae) tilbringer trochophora-larvene tiden i moren, og forlater moren når de når veliger-stadiet. De kalles da [[glochidie]]r og kan ikke svømme, men har en klebrig tråd festet etter seg, og når de kommer nær en fisk kleber de seg fast og lever som parasitt på fisken.  Når de ser ut som en liten musling, faller de til bunnen, og lever resten av sitt liv der.