Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Felipe II: Spania og Nederland ====
[[Fil:(Venice) Allegoria della battaglia di Lepanto - Gallerie Accademia.jpg|miniatyr|[[Slaget ved Lepanto]] markerte at europeiske makter var mektige på sjøen, og utvidet ryktet om at den spanske marinen («Armada») var uovervinnelig. {{Byline| [[Paolo Veronese]] |type=Malt av}}]]
Der faren hadde en humanistisk katolisisme, var Felipe II (regjeringstid 1556-1598) langt mer dogmatisk religiøs. For ham var det å utradere protestantismen og å gjenetablere katolisismen som enerådende tro. Han hadde ressurser til å gjøre det også. I 1545 ble det store sølvfjellet [[Potosí]] i nåværende [[Bolivia]], og dermed ble store mengder sølv transportert til fastlandet. Ni år inn i Felipe IIs regjeringstid ble også Filippinene oppdaget og oppkalt etter ham. Noe av sølvet fra Amerika ble brukt til å kjøpe krydder og andre eksotiske varer derfra. Viktigere var faktisk inntektene fra Nederlandene, da handel og produksjon av klesstoff skaffet et stort overskudd, og inntektene derfra var opptil syv ganger høyere enn sølvinntektene fra Amerika.<ref>Side 278, 348-49, Fuglestad</ref>

Felipe II ble den første monarken som forandret seg fra å være en hærfører til å bli en byråkrat med fast tilholdssted. Byråkratiet i Spania - og resten av Europa insporert av ham, ble introdusert.<ref>Side 304, 349-50, Fuglestad</ref> Filip II fikk også bygget det monumentale, men også dystre, [[El Escorial]].<ref>Side 127, Palmer, Colton</ref> Byråkratiet og utbyggingen kostet. Den beste måten å få inntekter på var ved skattlegging, men Spania var ikke et typisk markedsøkonomisk land. Allerede i 1557, ett år inn i Fillip IIs regjering, erklærte Spania seg bankerott. Det ble langt fra første gang. Spania ble kvitt gjeld, men de mistet også kredittverdighet. Tung skattlegging av borgerskapet hjalp heller ikke. Spania brukte altså langt mer enn det fikk inn.<ref>Side 305-06, Fuglestad</ref> Spania hadde et annet problem. De hadde ikke i det hele tatt utnyttet mulighetene som deres nyvunne landområder i Amerika og på Filippinene ga dem. Handel var svært uvesentlig for landet, og 80 % av all eksport var gull og sølv. Dette skapte et stort økonomisk tap for Europas supermakt.<ref>Side 134-35, Lee</ref>

Karl V hadde neglisjert Spanias rolle i Middelhavet, og da Felipe II tok over, var Det osmanske rikes flåte faretruende nær å ta kontrollen helt. Etter et mislykktet forsøk på å ta tilbake Tunis, begynte Felipe i 1565 å planlegge. Året etter befridde han [[Malta]] fra tyrkerne. Deretter begynte han å drive tyrkerne tilbake. i 1571 vant Spania, Republikken Venezia og andre allierte [[slaget ved Lepanto]], men dette var en defensiv seier for Felipe II, som ikke hadde noen ønsker om å redde Kypros eller ta tilbake Jerusalem.<ref>Side 62-63, Lee</ref>

Det ble imidlertid nettopp mellom Spania og Nederlandene de store kampene skulle stå. Nederlandene (området ble forent under Karl V med unntak av bispefyrstedømmet Liège) hadde opplevd en nedgang i befolkningsveksten - den vokste fortsatt, om ikke så fort - delvis på grunn av en liten istid på slutten av 1500-tallet og delvis på grunn av kalvinistisk streng seksualmoral kombinert med at man giftet seg senere, og dermed fikk færre barn.<ref>Side 294-95, Fuglestad</ref> Samtidig hadde Nederlandene lært mye av norditalienerne hva gjaldt bankvirksomhet og investering i egne bedrifter, og tidlig på 1500-tallet kom børsen til Flandern. Mens engelskmennene hadde drevet produksjon ut av byene og laugets kontroll, var dette ikke så lett i de sterkt urbaniserte Nederlandene. I stedet ble produksjonen simpelthen for stor til at laugssystemet kunne overleve. Svenner ble til arbeidere, og det personlige kontaktnettverk ble fjernet. Produksjon av papir, murstein, vindusglass og tekstil gjorde Nederlendene til et rikt og aktivt handelsområde. Utvikling av båter, de såkalte [[fløyt]]-skipene, gjorde også at transporten ble bedret.<ref>Side 301-04, Fuglestad</ref>

Med tanke på at Nederlandene var så viktig for Spania som det var, er det interessant at Felipe II brukte mange ressurser på å få Nederland til å bli som Spania. Det, som inkluderte inkvisisjon, med en rekke henrettelser og konfiskering av eiendom for kjetteri, førte til nederlandsk opprør. Opprøret (1566-67) ble kraftig slått ned, og generalguvernøren, [[Fernando Álvarez de Toledo]], innførte et brutalt styre. Dette medførte et nytt opprør i 1572, da de nordlige Nederlandene utnevnte sin egen stattholder, [[Vilhelm I av Oranien]], uavhengig av Spania. Opprørene spredte seg i 1576 til sør, ettersom spanske soldater som ikke hadde fått lønn, plyndret [[Antwerpen]].<ref>Side 350-52, Fuglestad</ref>

Innimellom, i 1580, hadde Felipe II arvet den portugisiske tronen. Det vil si, den unge og naive [[Sebastian I av Portugal]] red dypt inn i Marokko i stedet for å samarbeide med sine allierte, og døde sannsynligvis i et slag mot en av de to stridende partene i landet. Neste i rekken var [[Henrik I av Portugal]], en sekstiseks år gammel storinkvisitor og kardinal uten arvinger. Han døde i 1580, og neste i rekken var Felipe II. Dette møtte motstand, og Felipe II måtte erobre Portugal for å bli konge. Imidlertid forble Portugal selvstendig, bare med Felipe II som overhode i personalunion med Spania. Han stengte Lisboa for nederlandske skip, og dermed var både salt og krydder langt mer vanskelig å få tak i for nederlenderne.<ref>Side 353-56, Fuglestad</ref>

For Felipe II var kampen mot Nederland viktig. Likevel var det klart at Nord-Nederlandene og sør, Flandern, var forskjellige. Sistnevnte forble katolske, mens de nordre provinsene ble kalvinister. Vilhelm v Oranien prøvde å holde de to samlet, og ble myrdet i juli 1584. Antwerpen ble brutalt inntatt i 1585 og plyndret, og oppnådde aldri sin tidligere status som økonomisk sentrum. Nord-Nederlandene lyktes imidlertid godt med sin selvstendighetskamp - i stor grad støttet av England, men også Frankrike.<ref>Side 350-53, Fuglestad</ref> Selv om den spanske armada tapte stort mot England i 1588 og England ble ydmyket i 1589, ble det ingen øyeblikkelige løsninger for noen av landene - ennå.<ref name="garner" />

Felipe II døde skuffet i 1598, og hans mindre kompetente sønn, [[Felipe III av Spania|Felipe III]], tok over. Den dyre krigen med Nederland ble rett og slett umulig å finansiere, og i 1609 inngikk han en våpenhvile med Nederland som langt på vei var en anerkjennelse av landet.<ref>Side 360-63, Fuglestad</ref>