Redigerer Montenegro (avsnitt)

=== Serbiske høydepunkt – Duklja og Raška ===

I tidlig middelalder dannet serbere, kroater og [[Bulgaria|bulgarere]] sine første semi-''[[nasjon]]ale'' og ganske snart ''[[føydalisme|føydale]]'' stater, men «montenegrinere» hører vi ikke om.<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 14 og 17.</ref>
Tidlig på [[7. århundre|600-tallet]] avga den bysantinske keiseren kyststrekningen av dagens Montenegro til [[Serbia|serbiske]] settlere,<ref>Kilde: en:wiki. Det har vært vanskelig å få dokumentert denne påstanden fra historiske kilder.</ref> 
som etablerte et levedyktig fyrstedømme i [[Duklja]] (''Doclaea''). Samtidig beholdt åpenbart bysantinerne initiativet på andre områder, for serberne ble omvendt til kristendommen på [[870-årene|870-tallet]].<ref>Norwich, John Julius: ''A Short History of Byzantium'', Vintage Books, New York 1997 (1999), side 156.</ref>
En splittelse i flere lydriker fra [[900]] hindret ikke fortsatt ekspansjon. Byen [[Pljevlja|Breznica]] ble nå et viktig serbisk provinssete. En midlertidig bysantinsk gjenerobring 960–1042 endte til slutt med total militær seier for [[Stefan I Vojislav]] av Duklja, som innen 1050 inkluderte hele kyststrekningen fra Skadar til Split. Under [[Det store skisma 1054|kirkesplittelsen i 1054]] tilfalt riket vestkirken og pave [[Gregor VII]] anerkjente staten under kong [[Mihailo I av Duklja]]. På [[12. århundre|1100-tallet]] falt Dukjla derimot under den nye [[serbisk]]e statsdannelsen ([[Raška]]), som hadde utgangspunkt i fjellområder mellom Serbia og Montenegro. 

I høymiddelalderen lå østlige stater som den serbiske lite tilbake for vesteuropeiske samfunn.<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 17.</ref>
I [[1346]] fikk serberne sitt eget ortodokse patriarkat, som styrket nasjonsbyggingen.<ref>Davies, Norman: ''Europe – A History'', Pimlico 1997, side 380.</ref>
Serbiske dynastier fremmet handel og beholdt kontrollen over innlandet fram til den [[Det osmanske rike|ottomanske]] invasjonen av innlandet som fant sted [[1462]]–[[1496]]. Utviklingen av moderne skipsteknologi og økt handel førte derimot til at [[Venezia]] fra [[1420-årene|1420-tallet]] tok kontroll over kystområdene, noe som varte i 300 år.