Redigerer Mithras-kulten (avsnitt)

==== Cumonts hypotese ====
[[Fil:Fresque_Mithraeum_Marino.jpg|thumb|280px|Mithras og oksen: Dette frescomaleriet fra en mithræum i Marino i Italia (tredje århundre) viser den hellige slaktingen av oksen, og stjernehimmel på innsiden av Mithras' kappe.]]«Mithras» var knapt mer enn et navn inntil den [[Belgia|belgiske]] arkeologen, historikeren og filologen [[Franz Cumont]] kom med sin massive dokumentasjonen, ''Texts and Illustrated Monuments Relating to the Mysteries of Mithra'', utgitt i [[1894]]–[[1900]], den første engelske utgaven tre år senere. Cumonts [[hypotese]], som han gir et sammendrag av i de første 32 sidene av boken, er at den romerske religionen var en utviklingen av den [[Zoroastrisme|zoroastristiske]] kulten om Mithra (som Cumont antar er en utvikling fra en indoiransk kult om ''*mitra''), og som gjennom støtte fra staten og [[synkretisme|synkretisk]] påvirkning ble spredt fra Det nære østen og Midtøsten, ble absorbert av [[Antikkens Hellas|grekerne]] og deretter videreført til romerne.

Cumonts teorier fikk et gjennombrudd i sin tid, spesielt siden den var adressert til et generelt, ikke-akademisk publikum, som på den tiden var fascinert av [[Orienten]] og dens kultur, som da ikke var kartlagt i større detalj. Dette var en tid da store skritt ble tatt i studiene av det historiske Egypt og Iran, demonstrert ved Max Müllers bokserie «Sacred Books of the East» (''Østens hellige bøker'') som viste at [[sivilisasjon]]en ikke begynte eller sluttet med Hellas og Romerriket, heller med ikke [[Assyria]] og [[Babylon]], som inntil da ble vanligvis betraktet som menneskehetens vugge. Cumonts bok var et produkt av sin tid og påvirket generasjoner av akademikere, slik at hans påvirkning er nærværende selv et århundre senere.

Selv om Cumonys ideer i mange tilfeller fortsatt er gjeldende, hadde de imidlertid et alvorlig problem med forfatterens teori om Mithras-kultens opprinnelse: om den romerske religionen vokste ut av en iransk ville det ha vært bevis på Mithras-lignende praksis i det iranske området (Stor-Iran). Det er imidlertid ikke avdekket: ingen mithræum er funnet der og den mithranske myten om ''taurobolium'' (sakral okseslakting) er ikke sammenfallende med den zoroastristiske legenden om slaktingen av [[Gayomart]], hvor Mithra ikke spiller en rolle i det hele tatt. Antikkens historikere, som ellers er rause i deres beskrivelse av de iranske religionspraksiser, nevner knapt Mithra i det hele tatt, unntaksvis [[Herodot]] (i.131) som assosierer Mithra med andre guddommer av morgenstjernen (planeten [[Venus]]). Ingen særskilt Mithra- eller *mitra-religion har noen gang blitt etablert. [[Mary Boyce]], en ledende ekspert på [[zoroastrisme]], skriver «intet tilfredsstillende bevis har ennå blitt fremført som viser at før Zarathustra, iranernes konseptet om en øverste gud, eller blant dem som dyrket Mithra, eller en hvilken som helst guddom, noen gang vært en egen kult utenfor enten deres antikke eller deres zoroastrismiske panteoner eller templer».<ref>Boyce, Mary (2001): «Mithra the King and Varuna the Master». Festschrift für Helmut Humbach zum 80. Trier: WWT. Sidene 243,n.18</ref>

Det skal bemerkes at mens det var en «generell enighet om at Cumonts hovedfortelling om øst-vest-overføringen ikke er holdbar», er en påvirkning fra synkretisk zoroastrisme (hva enn det medførte i sin tid) en levedyktig antakelse.<ref>Beck, Roger B. (2004): ''Beck on Mithraism: Collected Works With New Essays'', Aldershot: Ashgate, side 4.</ref> Det betyr dog ikke at den religionen som romerne praktiserte var den samme som ble praktisert andre steder; synkretisme var en egenskap ved romersk religion, og den religionsblanding som ble kjent som Mithras’ mysterier er et produkt av romersk kultur i seg selv. «Med unntak av navnet på guden synes Mithras-kulten å ha utviklet seg stort sett i og er derfor best forstått fra en kontekst av romersk kultur»<ref>Martin, Luther H. (2004): «Forward» i Beck, Roger B. (2004): ''Beck on Mithraism: Collected Works With New Essays'', Aldershot: Ashgate, side xiv.</ref>