Redigerer Mestersangerne fra Nürnberg (avsnitt)

== Mottagelse ==
[[Fil:Stamps of Germany (BRD) 1968, MiNr 566.jpg|miniatyr|høyre|[[Vest-Tyskland|Vesttysk]] frimerke fra 1968, utgitt i anledning verkets 100-årsjubileum.|215x215pk]]
''Die Meistersinger'' ble entusiastisk mottatt ved premieren i 1868, og ble bedømt til å være Wagners mest umiddelbart tiltalende verk. [[Eduard Hanslick]] skrev i ''Die Neue Freie Presse'' etter premieren: «Blendende scener av farge og prakt, ensembler fulle av liv og karakter utfolder seg foran tilskuerens øyne, og gir han neppe tid til å veie hvor mye og hvor lite av disse effektene er av musikalsk opprinnelse.»

I løpet av et år etter premieren ble operaen spilt over hele [[Tyskland]], i [[Dresden]], [[Dessau]], [[Karlsruhe]], [[Mannheim]], [[Weimar]], [[Hannover]] og [[Wien]], samt i [[Berlin]] etter i [[1870]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|sider=137-138|oclc=29024201}}</ref> Den var en av de mest populære og fremtredende tyske operaene under [[Tysklands samling]] i [[1871]], og til tross for operaens overordnede advarsel mot kulturell selvsentrering ble ''Die Meistersinger'' et sterkt symbol på patriotisk tysk kunst. [[Hans Sachs|Hans Sachs']] siste advarsel i avslutningen av akt 3 om behovet for å bevare tysk kunst fra utenlandske trusler var et samlingspunkt for tysk [[nasjonalisme]], spesielt under den [[Den fransk-tyske krig|den fransk-prøyssiske krigen]].

''Die Meistersinger'' ble tidlig fremført også utenfor Tyskland, og spredte seg over hele Europa og over hele verden:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=138|oclc=29024201}}</ref>

Operaen ble fremført ved gjenåpningen av [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] i [[1924]] etter at den ble nedstengt under [[første verdenskrig]]. Publikum reiste seg på beina under den siste talen til [[Hans Sachs|Hans sachs]], og sang ''[[Deutschlandlied|Deutschland über Alles]]'' etter at operaen var ferdig.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=140|oclc=29024201}}</ref>

Operaen ble ofte brukt som en del av [[Nasjonalsosialisme|nazistenes]] [[propaganda]]. Den [[21. mars]] [[1933]] ble grunnleggelsen av [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje riket]] feiret med en forestilling av operaen i nærværet av [[Adolf Hitler]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=141|oclc=29024201}}</ref> Forspillet til akt 3 spilles over videosnutter av gamle [[Nürnberg]] i begynnelsen av ''[[Viljens triumf]] (1935)'' av [[Leni Riefenstahl]] som skildrer nazistenes partikongress i [[1934]]. Under [[andre verdenskrig]] var ''Die Meistersinger'' den eneste operaen som ble presentert i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth]] i 1943–1944.

Assosiasjonen av ''Die Meistersinger'' med nazismen førte til en av de mest kontroversielle sceneproduksjonene av verket. Den første Bayreuth-produksjonen av ''Die Meistersinger'' etter andre verdenskrig fant sted i [[1956]], da [[Wieland Wagner]], komponistens barnebarn, forsøkte å distansere verket fra tysk nasjonalisme ved å presentere det i nesten abstrakte termer, ved å fjerne enhver referanse til [[Nürnberg]] fra scenen. Produksjonen ble kalt ''Die Meistersinger ohne Nürnberg'' (Mestersangerne uten Nürnberg).