Redigerer Mayo (grevskap) (avsnitt)

=== 1600- og 1700-tallet ===
[[Fil:Grainne Mhaol Ni Mhaille Statue.jpg|thumb|Statue av Grace O'Malley ved Westport House i Mayo]]
[[Pirat]]dronning [[Grace O'Malley]] (irsk: Gráinne Ní Mháille) er sannsynligvis den mest kjente personen fra Mayo mellom midten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet.<ref>Chambers, Anne: [https://web.archive.org/web/20131026061513/http://www.graceomalley.com/timeline.php «Grace O'Malley – Time Line»]. Arkivert fra [http://www.graceomalley.com/timeline.php originalen] den 26. oktober 2013</ref> På 1640-tallet da [[Oliver Cromwell]] styrtet det engelske monarkiet og opprettet en parlamentarisk regjering, led Irland alvorlig. Med et strengt regime i absolutt kontroll som måtte betale sine hærer og allierte, førte behovet for å betale dem med tilskudd av land og eiendommer i Irland. Denne politikken ble omtalt som «til helvete eller til Connaught»<ref> [https://www.libraryireland.com/IrishIndependence/22.php Hell or Connacht, 1653-1654], ''Library Ireland''</ref> ved innfødte irske familier ble jagd bort fra eiendommene sine. De ble enten nødt til emigrere fra Irland eller skaffe seg nye eiendommer «vest for [[Shannon]]». Det ført til en tilstrømning av irer til Mayo som tevlet om tilgjengelig jordflekker.<ref>[https://web.archive.org/web/20071011165306/http://www.irish-society.org/Hedgemaster%20Archives/Cromwell_2.htm «The Irish Cultural Society of the Garden City Area»]. Arkivert fra [http://www.irish-society.org/Hedgemaster%20Archives/Cromwell_2.htm originalen] den 11. oktober 2007</ref> Under [[vilhelmskrigen i Irland]] mellom 1689 og 1691 synes det ikke som om Mayo ble direkte påvirket, men flere av innbyggerne som deltok ble enten drept eller forvist.

For det store flertallet av mennesker i Mayo var 1700-tallet en periode med stor elendighet. På grunn av [[de irske straffelovene]] hadde katolikker ikke noe håp om sosial framgang i hjemlandet. Lovene forhindre katolikker muligheter til politiske posisjoner og andre begrensinger.<ref>[http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/religion/ Background to the Statutes; Religion: The Penal Laws] {{Wayback|url=http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/religion/ |date=20221023142802 }}, ''History of the Irish Parliament 1692–1800''. Ulster Historical Foundation.</ref> Noen, som [[William Brown]] (1777–1857), forlot Foxford med familien da han var ni år og tretti år senere var han admiral i [[Armada Argentina|den nye argentinske marinen]]. I dag er han en nasjonal helt i det landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20110718052150/http://www.con-telegraph.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=326:illustrious-and-amazing-career-of-admiral-william-brown&catid=52:mayo-history&Itemid=89 «Illustrious and amazing career of Admiral William Brown»]. Arkivert fra [http://www.con-telegraph.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=326:illustrious-and-amazing-career-of-admiral-william-brown&catid=52:mayo-history&Itemid=89 originalen] den 18. juli 2011</ref>

Den generelle uroen i Irland ble følt like sterkt i Mayo, og etter hvert som 1800-tallet nærmet seg og nyheter nådde Irland om [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] og [[den franske revolusjon]]en, ble de undertrykte irene stadig mer opprørte av egen undertrykkelse og samtidig fylt med håp om kvitte seg med britisk styre i landet deres. I 1798 ble Mayo en sentral del av [[Det irske opprøret 1798|det irske opprøret]] da den franske general Jean Joseph Amable Humbert gjorde landgang i [[Killala]] i Mayo med over 1000 soldater for å støtte opprøret. De marsjerte over Mayo mot det administrative sentrum i [[Castlebar]], noe som førte til [[slaget ved Castlebar]] den 27. august 1798.<ref>[https://www.mayo-ireland.ie/en/towns-villages/castlebar/history/the-races-of-castlebar.html The Races of Castlebar 1798 in Co. Mayo], ''Mayo Ireland''</ref> Å overraske garnisonen vant Humberts hær. Han etablerte en «republikken Connacht» med den irske opprørslederen John Moore som leder. Humberts hær marsjerte videre mot [[Sligo]], [[Leitrim]] og [[Longford]] hvor de brått sto overforen massiv britisk hær og ble tvunget til å overgi seg på mindre enn en halvtime. De franske soldatene ble behandlet hederlig, men for irene betydde overgivelsen henrettelse. Mange ble hengt på stillas i byer som Castlebar og Claremorris hvor sheriffen for grevskapet Mayo, utløste en forferdelig hevn – og fikk dermed kallenavnet som har overlevd i folkeminne til i dag, ''Donnchadh an Rópa'' («Denis med reipet»).<ref>[https://www.mayo.ie/discover/history-heritage/great-battles-conflicts/general-humbert «General Humbert»], ''Mayo.ie''</ref><ref>Hogan, Patrick M. (2005): [https://www.jstor.org/stable/25535812 «From Reaction to Reform: The Mellowing of a Connacht Squire: The Right Hon. Denis Browne, MP, (1763-1822)»], ''Journal of the Galway Archaeological and Historical Society'', '''57''', s. 29-37</ref>

På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet oppsto det [[Sekterisme|sekteriske]] spenninger da evangeliske protestantiske misjonærer forsøkte å «løse fri de irske fattige fra pavedømmets feil». En av de mest kjente var pastor [[Edward Nangle]]s oppdrag ved Dugort på [[Achill]].<ref>[https://web.archive.org/web/20101017111506/http://www.mayococo.ie/en/Services/Environment/LeisureAmenities/Beaches/Doogort/ «The Achill Mission»], ''Mayo County Council''. Arkivert fra [http://www.mayococo.ie/en/Services/Environment/LeisureAmenities/Beaches/Doogort/ originalen] den 17. oktober 2010</ref> Dette var også årene for kampanjen for [[katolsk emansipasjon]] og senere for avskaffelsen av [[tiende]]n, som en overveiende katolsk befolkning ble tvunget til å betale for vedlikeholdet av presteskapet i den etablerte (protestantiske) kirken.<ref>[https://www.historyireland.com/the-tithe-war-reports-by-church-of-ireland-clergymen-to-dublin-castle/ «The Tithe War; reports by Church of Ireland clergymen to Dublin Castle»], ''History Ireland''</ref>