Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Den østlige greina===
====Quicheansk-mameansk====
De quicheansk-mameanske språka og dialektene, med to undergreiner og tre undergrupper, snakkes i de guatemalanske høylanda. [[Kekchi (språk)|Kekchi]] (eller ''q'eqchi'''), som utgjør en egen undergrein av quicheansk-mameansk, snakkes av rundt 400&nbsp;000 mennesker i det sørlige [[Petén]], [[Izabal]] og [[Alta Verapaz]] i Guatemala og av rundt 9&nbsp;000 mennesker i Belize. I El Salvador snakkes det av om lag 12&nbsp;000 som et resultat av migrasjon de siste åra.<ref>{{ethnologue|kek|Kekchi}}</ref>

[[Uspantansk]], som stammer direkte fra det quicheansk-mameanske protospråket, snakkes i kommunen [[Uspantán]] i departementet [[El Quiché]], og har om lag 3&nbsp;000 brukere.<ref>{{ethnologue|usp|Uspantansk}}</ref> En av dem er [[Nobels fredspris]]-vinner [[Rigoberta Menchú]].

====Mameansk====
Det største språket i denne greina er [[Mam (språk)|mam]], som snakkes av over 500&nbsp;000 mennesker i departementene San Marcos og Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|mvc|Sentral mam}} – {{ethnologue|mam|Nordlig mam}} – {{ethnologue|mms|Sørlig mam}} – {{ethnologue|mpf|Tajamulco-mam}} – {{ethnologue|mvj|Todos los Santos Cuchumatán-mam}}</ref> [[Aguakatansk]] er språket til om lag 18&nbsp;000 mennesker i det sentrale [[Aguacatán]], en annen kommune i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|agu|Aguakatansk}}</ref> [[Ixil (språk)|Ixil]] snakkes av sa. 70&nbsp;000 i regionen [[Ixiltriangelet]] i departementet [[El Quiché]].<ref>{{ethnologue|ixj|Chajul-ixil}} – {{ethnologue|ixi|Nebaj-ixil}} – {{ethnologue|ixl|San Juan Cotzal-ixil}}</ref> [[Tektitansk]] (eller ''teco'') snakkes av over 1&nbsp;000 mennesker i kommunen Tectitán og av rundt 1&nbsp;000 flyktninger i Mexico. Ifølge ''Ethnologue'' er antallet tektitansktalende økende.<ref>{{ethnologue|ttc|Tektitansk}}</ref>

====Kjerne-quicheansk====

[[Fil:Popol vuh.jpg|mini|[[Francisco Ximénez]]' kopi av ''[[Popol Vuh]]''. Det eldste bevarte eksemplaret av tekstsamlinga er skrevet på en gammel variant av [[Quiché (språk)|quiché]].]]

[[Quiché (språk)|Quiché]] (eller ''k'iche''') er det mayiske språket med flest brukere. Det snakkes av mellom én og to millioner (talla er svært sprikende)<ref>Ifølge den guatemalanske folketellinga fra 2002 tilhører 1&nbsp;270&nbsp;953 av innbyggerne quiché-folket, og 890&nbsp;596 av dem oppga å ha lært quiché som førstespråk. ''Ethnologues'' estimater er mye høyere, med til sammen 2&nbsp;333&nbsp;000 talere av de forskjellige dialektene av quiché (se [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=gt Ethnologue – Språk i Guatemala]).</ref> [[Quiché|quiché-mayaer]] i de guatemalanske høylanda, rundt byene [[Chichicastenango]] og [[Quetzaltenango]] og i [[Sierra de los Cuchumatanes|Cuchumatánfjella]], samt av innflyttere til [[Guatemala by]] og rundt 500 innflyttere i det sørlige Mexico.<ref>{{ethnologue|quc|Sentral quiché}} – {{ethnologue|cun|Cunén-quiché}} – {{ethnologue|quu|Østlig quiché}} – {{ethnologue|quj|Joyabaj-quiché}} – {{ethnologue|qxi|San Andrés-quiché}} – {{ethnologue|qut|Vestlig sentral quiché}}</ref> Det kjente mayiske mytologiske dokumentet ''[[Popol Vuh]]'' er skrevet på en gammel variant av quiché, som ofte omtales som [[klassisk quiché]]. Quiché-kulturen var på sitt høydepunkt rett før den spanske okkupasjonen. [[Utatlán]], nær den nåværende byen [[Santa Cruz del Quiché]], var økonomisk og seremonielt sentrum.<ref>Edmonson (1968), ss. 250–251.</ref>

[[Achi (språk)|Achi]] snakkes av rundt 85&nbsp;000 mennesker i [[Cubulco]] og [[Rabinal]], to kommuner i [[Baja Verapaz]].<ref>{{ethnologue|acc|Cubulco-achi}} – {{ethnologue|acr|Rabinal-achi}}</ref> I noen klassifiseringer, blant annet [[Lyle Campbell]]s, regnes achi som en variant av quiché. På grunn av et historisk skille mellom de to etniske gruppene regner achiene selv seg imidlertid ikke som quicheer.

[[Kakchikel (språk)|Kakchikel]] snakkes av rundt 450&nbsp;000 mennesker i et område som strekker seg fra Guatemala by vestover til den nordlige bredden av [[Atitlánsjøen]].<ref>{{ethnologue|ckk|Akatenango-sørvestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cak|Sentral kakchikel}} – {{ethnologue|cke|Østlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckc|Nordlig kakchikel}} – {{ethnologue|cki|Santa María de Jesús-kakchikel}} – {{ethnologue|ckj|Santo Domingo Xenacoj-kakchikel}} – {{ethnologue|ckd|Sørlig sentral kakchikel}} – {{ethnologue|ckf|Sørlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckw|Vestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cbm|Yepocapa-sørvestlig kakchikel}}</ref> [[Kakchikel-annualene]], som er skrevet på kakchikel, er et viktig litterært verk fra 1500-tallet som forteller historia til de ledende gruppene hos kakchikelfolket.

[[Tzutujil (språk)|Tzutujil]] har om lag 85&nbsp;000 talere i området rundt Atitlánsjøen.<ref>{{ethnologue|tzj|Østlig tzutujil}} – {{ethnologue|tzt|Vestlig tzutujil}}</ref> Andre medlemmer av den quicheanske greina er [[sakapultekisk]], som snakkes av rundt 15&nbsp;000 personer hovedsakelig i [[El Quiché]],<ref>{{ethnologue|quv|Sakapultekisk}}</ref> og [[sipakapansk]], som har om lag 8&nbsp;000 brukere i [[Sipacapa]] i departementet [[San Marcos (departement)|San Marcos]].<ref>{{ethnologue|qum|Sipakapansk}}</ref>

====Pokom====
Pokomspråka er nært beslekta med kjerne-quicheansk. Sammen med disse utgjør de en pokom-quicheansk undergrein av den quicheansk-mameanske greina.<ref>Campbell (1997), s. 163.</ref>

[[Pokomchi (språk)|Pokomchi]] snakkes av om lag 90&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poh|Østlig pokomchi}} – {{ethnologue|pob|Vestlig pokomchi}}</ref> i [[Purulhá]] i [[Baja Verapaz]] og i de følgende kommunene i [[Alta Verapaz]]: [[Santa Cruz Verapaz]], [[San Cristóbal Verapaz]], [[Tactic]], [[Tamahú]] og [[Tucurú]]. [[Pokomam (språk)|Pokomam]] snakkes av rundt 50&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poc|Sentral pokomam}} – {{ethnologue|poa|Østlig pokomam}} – {{ethnologue|pou|Sørlig pokomam}}</ref> i flere mindre områder, særlig i Alta Verapaz. Pokomam blei tidligere også snakka i [[El Salvador]].