Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== Southern Christian Leadership Conference ==
I [[1957]] grunnla King, [[Ralph Abernathy]] og andre borgerrettsaktivister [[Southern Christian Leadership Conference]] (SCLC). Gruppen ble opprettet for å høste den moralske autoriteten og organisere de svarte kirkesamfunnene til å utføre ikkevoldsprotester for å presse fram borgerrettreformer. King ledet SCLC fram til sin død.<ref>Marable, Manning; Mullings, Leith (2000): ''Let Nobody Turn Us Around: Voices of Resistance, Reform, and Renewal: an African American Anthology''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-8476-8346-X. s. 391–392.</ref>

Den 20. september 1958, mens han signerte sin bok ''Stride Toward Freedom'' i en butikk i 125ende Street i [[Harlem]] <ref>Pearson, Hugh (2002): [http://books.google.no/books?id=wiuTfo66SO0C&printsec=frontcover&dq=harlem+1958+martin+luther+king+jr&cd=1&redir_esc=y#v=onepage&q=&f=false ''When Harlem Nearly Killed King: The 1958 Stabbing of Dr. Martin Luther King, Jr.''] New York: Seven Stories Press. ISBN 978-1-58322-614-8. s. 37</ref> King ble dolket i brystet med en brevåpner av Izola Curry, en sinnsforvirret svart kvinne, og unnslapp døden kun med et nødskrik.<ref>Vivian, Octavia (2006): ''Coretta: The Story of Coretta Scott King''. Fortress Press. ISBN 0-8006-3855-7. s. 45</ref>

[[Fil:Photograph of White House Meeting with Civil Rights Leaders. June 22, 1963 - NARA - 194190 (no border).tif|thumb|[[Lyndon Johnson]] og [[Robert Kennedy]] fotografert sammen med ledere fra borgerrettsbevegelsen, 22. juni 1963.]]
Gandhis ikkevoldsteknikker var nyttige for Kings kampanje for å endre borgerrettslovene som var virksomme i delstaten [[Alabama]].<ref> «New Sitdowns Stir Violence in Tennessee». ''The Chicago Daily Tribune''. 12. april 1960.</ref> King benyttet ikkevoldsfilosofien til de protestaksjonene som ble planlagt av SCLC. I 1959 skrev han ''The Measure of A Man'' som omfattet teksten ''What is Man?'' Det var et forsøk på å skissere en optimal politisk, sosial, og økonomisk samfunnsstruktur.<ref>King, Jr., Martin Luther (1988): ''The Measure of a Man''. Fortress Press. ISBN 0-8006-0877-1. s. 9</ref> Hans sekretær og personlige assistent i denne perioden var Dora McDonald.<ref> Dewan, Shaila: [http://www.nytimes.com/2007/01/15/us/15mcdonald.html?scp=1&sq=dora%20E.%20mcDonald&st=cse Dora E. McDonald, Secretary to Martin Luther King in ’60s, Dies at 81], ''The New York Times'', 15. januar 2007</ref>

[[FBI]], under skriftlige ordre fra regjeringsadvokat [[Robert F. Kennedy]], begynte telefonavlytting av King våren 1963.<ref>Theoharis, Athan G.; Poveda, Tony G.; Powers, Richard Gid; Rosenfeld, Susan (1999): ''The FBI: A Comprehensive Reference Guide''. Greenwood Publishing. ISBN 0-89774-991-X. s. 148</ref> Bekymret for at anklagene (om [[CPUSA|kommunister]] i SCLC), om det ble offentlig kjent, ville avspore [[John F. Kennedy|Kennedyadministrasjonens]] initiativ overfor borgerrettigheter, ble King advart av Kennedy om å avslutte mistenkelige tilknytninger, og senere følte han seg tvunget til å utstedte skriftlige retningslinjer som ga FBI myndighet til å avlytte King og andre ledere i Southern Christian Leadership Conference.<ref>Frum, David (2000): ''How We Got Here: The '70s,'' Basic Books: New York, New York. ISBN 0-465-04195-7, s. 41</ref> [[J. Edgar Hoover]] fryktet at kommunistene forsøkte å infiltrere borgerrettsbevegelsen, men da det ikke kunne bevises, benyttet FBI tilfeldige detaljer som ble lagret på lydbånd i løpet av de neste fem årene til å forsøke presse King fra hans lederskap av bevegelsen.<ref name="FBI2">Theoharis, Athan G.; Poveda, Tony G.; Powers, Richard Gid; Rosenfeld, Susan (1999): ''The FBI: A Comprehensive Reference Guide''. Greenwood Publishing Group. ISBN 0-89774-991-X. s. 123</ref>

King var overbevist om at organisert, [[ikkevold]]elig protester og [[sivil ulydighet]] over systemet med [[raseskille]], kjent som de såkalte Jim Crow-lovene, i [[Sørstatene]], ville føre til omfattende mediadekning av kampen for etnisk likhet og rett til å delta i demokratiske valg for afroamerikanere. Journalistisk dekning og fjernsynet tilstedeværelse av de daglige forsakelser og urettferdigheter som svarte i Sørstatene måtte lide, og av vold og trakassering utført av rasister og tilhengere av raseskille, ville førte til en bølge av sympati i den offentlige mening som kunne overbevise flertallet av amerikanere om at borgerrettsbevegelsen var den viktigste saken i amerikansk politikk tidlig på 1960-tallet.<ref>Wilson, Joseph; Marable, Manning; Ness, Immanuel (2006): ''Race and Labor Matters in the New U.S. Economy''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-4691-8. s. 47</ref><ref>Schofield, Norman (2006): ''Architects of Political Change: Constitutional Quandaries and Social Choice Theory''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-83202-0. s. 189</ref>

King organiserte og ledet politisk marsjer for svartes rett til å stemme, opphevelse av raseskille, rett til arbeid og andre grunnleggende borgerrettigheter.<ref> Jackson, Thomas F. (2007): ''From Civil Rights to Human Rights: Martin Luther King, Jr., and the Struggle for Economic Justice'', s. 85</ref> De fleste av disse rettighetene ble med suksess innført i amerikansk lovgivning med vedtaket av loven om borgerrettigheter av 1964 og loven om stemmerettigheter av 1965.<ref>Shafritz, Jay M. (1998): ''International Encyclopedia of Public Policy and Administration''. Westview Press. ISBN 0-8133-9974-2. s. 1242</ref><ref>Loevy, Robert D.; Humphrey, Hubert H.; Stewart, John G. (1997): ''The Civil Rights Act of 1964: The Passage of the Law that Ended Racial Segregation''. SUNY Press. ISBN 0-7914-3361-7. s. 337</ref>

King og SCLC innførte mange av prinsippene til [[Kristne venstre|den kristne venstresiden]] og benyttet seg av taktikken med ikkevoldelig protestaksjoner med stor suksess over tid ved strategisk å velge protestmetoder og steder hvor aksjonene ble gjennomført. Det var ofte dramatiske situasjoner mot myndigheter og tilhengere av raseskille. Tidvis ble disse konfrontasjonene ensidig voldelige.<ref>Glisson, Susan M. (2006): ''The Human Tradition in the Civil Rights Movement''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-4409-5. s. 190</ref>

=== Albany-bevegelsen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Albany-bevegelsen]]''

Albany-bevegelsen var en sammenslutning for kjempe for opphevelse av raseskillet i [[Albany (Georgia)|Albany]] i [[Georgia (USA)|Georgia]] i november 1961. I desember ble King og SCLC involvert. Bevegelsen mobiliserte tusenvis av borgere for et bredt ikkevoldelig angrep på hvert aspekt av raseskillet innenfor byen og fikk nasjonalt oppmerksomhet. Da King først gang besøkte byen den 15. desember 1961 hadde han «planlagt å bli en dag eller to og dra hjem etter å ha gitt råd.» <ref name="King 1998" /> Men den neste dagen ble han dratt med i en massearrest av de fredelige demonstrantene, og han nektet kausjon inntil byen hadde gått med på innrømmelser. «De enigheter,» sa King, «var vanærende og ble krenket av byen,» så snart som han hadde forlatt den.<ref name="King 1998" />

King kom tilbake i juli [[1962]] og dømt til fengsle for 45 dager eller en bot på 178 dollar. Han valgte fengsel. Tre dager inn i straffen ble det sørget Albanys politisjef Laurie Pritchett diskret for at boten ble betalt og beordret hans løslatelse. «Vi hadde vært vitne til at personer ble sparket av restaurantstolene... utvist fra kirkene... og kastet i fengsel... Men for første gang ble vi vitne til å bli kastet ut av fengsel.» <ref name="King 1998" />

Etter bortimot et år med intens aktivisme med få påtakelige resultater begynte bevegelsen å forringes. King anmodet om en pause i demonstrasjonene og en «dag med botsøving» for fremme ikkevold og opprettholde moralsk mot. Inndelingene av det svarte samfunnet og den utspekulert reaksjon fra lokalmyndighetene beseiret anstrengelsene.<ref name="Glisson 2006">Glisson, Susan M. (2006): ''The Human Tradition in the Civil Rights Movement''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-4409-5. s. 190–193</ref> Imidlertid var det kreditert som en viktig taktikkleksjon for borgerrettsbevegelsen.<ref>[http://www.crmvet.org/tim/timhis61.htm#1961albany «Albany, GA Movement»]. ''Civil Rights Movement Veterans''.</ref> Da King i sin selvbiografi senere refererte til tilbakegangen i Albany, sa han at «Den feiltagelse jeg gjorde der var å protestere mot raseskille generelt framfor mot en enkelt og særskilt aspekt av den. Våre protester var så vage at vi fikk ingenting, og folk ble etterlatt meget deprimerte og fortvilet.»<ref> [http://www.stanford.edu/group/King/publications/autobiography/chp_16.htm «The Albany Movement»], kapittel 16 i ''Autobiography of Martin Luther King, Jr''</ref>

=== Birmingham-kampanjen ===
[[Fil:Martin Luther King Jr NYWTS 3.jpg|thumb|King i 1962]]
I april 1963 begynte SCLC å drive kampanje mot raseskille og økonomisk urettferdighet i [[Birmingham (Alabama)|Birmingham]] i [[Alabama]]. Kampanjen var ikkevoldelig, men bevisst konfronterende, utviklet delvis av prost [[Wyatt Tee Walker]]. Afroamerikanere i Birmingham, organisert med SCLC, okkuperte offentlige steder med marsjer og ''sit-ins'', og åpent brøt de lover som ble betraktet som urettferdige.

Kings hensikt var å provosere fra massearrestasjoner og «skape en situasjon så krisepreget at det ville uunngåelig åpne dørene til forhandlinger.» <ref> Garrow, (1986), s. 246.</ref> Imidlertid klarte kampanjens første frivillige ikke stenge byen eller å tiltrekke seg medias oppmerksomhet overfor politiaksjonene. På grunn av en usikker King fikk SCLCs strateg James Bevel til endre kurs for kampanjen ved å rekruttere barn og tenåringer til å bli med på demonstrasjonene.<ref>McWhorter, Diane (2001): [http://books.google.com/books?id=7jnr8GdvSZcC "Two Mayors and a King"]. ''Carry Me Home: Birmingham, Alabama: The Climactic Battle of the Civil Rights Revolution''. New York: Simon and Schuster. ISBN 9780743226486. </ref> Nyhetsmagasinet ''[[Newsweek]]'' kalte denne strategien for et [[Barnekorstoget|barnekorstog]].<ref> «Birmingham USA: Look at Them Run». Newsweek:  27. 13. mai 1963</ref>

Under protestene benyttet Birminghams politikontor, ledet av Eugene «Bull» Connor, høytrykks vannkanoner og politihunder mot demonstrantene — selv mot barna. Ikke alle demonstrantene var fredelige, til tross for intensjonene til SCLC. I en del tilfeller ble tilskuere angrepet av politiet og de svarte med å gjøre fysisk motstand. King og SCLC ble kritisert for å utsette barn for fare. Men kampanjen var en suksess. Connor mistet jobben, og offentlige steder ble mer lovlig tilgjengelige for svarte. Kings omdømme bedret seg i stor grad etter kampanjen.<ref>Harrell, David Edwin; Gaustad, Edwin S.; Miller, Randall M.; Boles, John B.; Woods, Randall Bennett; Griffith, Sally Foreman (2005): ''Unto a Good Land: A History of the American People, Volume 2''. Wm B Eerdmans Publishing. ISBN 0-8028-2945-7. s. 1055</ref>

King ble tidlig arrestert og fengslet, noe som var hans 13. arrestasjon ut av 29.<ref> «Integration: Connor and King». ''Newsweek:  28, 33.'' 22. april 1963.</ref><ref>King, Coretta Scott: [http://www.thekingcenter.org/meaning-king-holiday «The Meaning of The King Holiday»] {{Wayback|url=http://www.thekingcenter.org/meaning-king-holiday |date=20130514204850 }}. ''The King Center''.</ref> Fra sin fengselscelle skrev han de nå berømte «Brevene fra fengselet i Birmingham» som oppmodet bevegelsen til å benytte seg alle lovlige kanaler for sosiale endringer. King argumenterte at kritikk av [[rasisme]] er presserende og hastet, og at det nåværende systemet er for forskanset: «Vi vet gjennom smertefull erfaring at frihet er aldri gitt av de som undertrykker, den må ble krevd av de undertrykte.» Han pekte på den historiske hendelsen [[teselskapet i Boston]], i ettertid en hyllet opprørshandling i de amerikanske koloniene, som var en ulovlig sivil ulydighet, og at omvendt, «alt [[Adolf Hitler]] gjorde i Tyskland var 'lovlig'.» King uttrykte også i stor grad sin frustrasjon over hvite moderate og geistlige som var altfor forsagt for å stå opp imot en urettferdig system.<ref>King, Martin Luther (16. april 1963): [http://mlk-kpp01.stanford.edu/index.php/resources/article/annotated_letter_from_birmingham/ «Letter from a Birmingham Jail»] {{Wayback|url=http://mlk-kpp01.stanford.edu/index.php/resources/article/annotated_letter_from_birmingham/ |date=20130107002405 }}. King begynte å skrive brevet i margene på aviser og fortsatte på de papirbiter som han fikk av venner.</ref>

=== St. Augustine, Florida ===
King og SCLC var drivkraften bak de omfattende demonstrasjonene i [[St. Augustine (Florida)|St. Augustine]] i [[Florida]] i 1964.<ref>Jones, Maxine D.; McCarthy, Kevin M. (1993): ''African Americans in Florida: An Illustrated History''. Pineapple Press. ISBN 1-56164-031-X. s. 113–115.</ref> Bevegelsen marsjerte om natten gjennom byen og ble voldelig angrepet av hvite [[Rasisme|rasister]]. Hundrevis de som marsjerte ble arrestert og satt i fengsel.<ref>[http://mlk-kpp01.stanford.edu/index.php/encyclopedia/encyclopedia/enc_st_augustine_movement/ «St. Augustine Movement»] {{Wayback|url=http://mlk-kpp01.stanford.edu/index.php/encyclopedia/encyclopedia/enc_st_augustine_movement/ |date=20130121021811 }}. ''King Online Encyclopedia''. Martin Luther King, Jr., Research and Education Institute.</ref>

=== Selma, Alabama ===
I desember 1964 slo King og SCLC sine krefter sammen med den ikkevoldelige studentorganisasjonen SNCC i [[Selma (Alabama)|Selma]] i [[Alabama]] hvor SNCC hadde i flere måneder drevet med registrere stemmer.<ref>Haley, Alex (Januar 1965): [http://www.alex-haley.com/alex_haley_martin_luther_king_interview.htm «Martin Luther King»] {{Wayback|url=http://www.alex-haley.com/alex_haley_martin_luther_king_interview.htm |date=20120505054207 }}. Intervju i ''Playboy''</ref> En lokal dommer utstedte et pålegg som forhindret enhver samling på 3 eller flere mennesker som var tilknyttet SNCC, SCLC, DCVL eller enhver av 41 navngitte borgerrettsforkjempere. Dette pålegget bremset midlertidig borgerrettsaktiviteten inntil King trosset og omgikk det ved å holde en tale i kirken Brown Chapel den 2. januar 1965.<ref> [http://www.crmvet.org/tim/timhis64.htm#1964selmainj «The Selma Injunction»]. ''Civil Rights Movement Veterans''.</ref>