Redigerer Marinens historie (avsnitt)

==== Kanonjollene ====
[[Fil:Kanonjolle_drawing.gif|thumb|right|250px|En tegning av en kanonjolle, det minste av fartøyene benyttet i [[roflotiljen]] som ble bygget opp etter 1807.]]
[[Fil:Battle of alvoen 1808 reconstruction 2008-2.jpg|thumb|right|En replika av en kanonjolle, «Øster Riisøer 3», i Alvøen 16. mai 2008, under markeringen for 200-årsjubileet for slaget ved Alvøen.]]
[[Kanonjolle]]ne var de minste fartøyene i den norske flåten. De ble stort sett kun brukt i de lyse månedene av året, og ble sett på som totalt ubeboelige om vinteren – forholdene for mannskapet var ikke særlig gode. De var bestykket med en større kanon akterut, og ble under kamp rodd av sin besetning. De kunne også føre seil dersom de skulle langt av gårde. De hadde, i tillegg til hovedarmamentet, fra 2 til 4 [[haubits]]er, og var fra 14 til 20 meter lange. Mannskapet skrev seg til 23 mann.

Kanonjollene var små, men effektive fartøyer som gang på gang viste seg verdig til tjeneste i marinen. De kunne holde større fartøyer på avstand, og en kan kanskje si at de var forløperne til  [[motortorpedobåt]]ene, og de dannet i alle fall grunnlaget for de senere [[kanonbåt]]ene. Manøvrerbare, små og med stor slagkraft i forhold til sin størrelse kunne de utgjøre en vesentlig forskjell i kamp. På grunn av sin lave profil kunne de være svært vanskelige å treffe med kanonskudd. Dog var de åpne, små og hadde lavt fribord. Det ble ikke bygget fartøyer av denne typen etter 1833, selv om de figurerte i flåteplanene lenge etter det. Man anså dem som for små og uhamselige i de barske forhold langs norskekysten.