Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

=== Fiske i Norge ===
[[Fil:M28 ad (1930).jpg|miniatyr|Annonse fra 1930 for harpungeværet fra Kongsberg våpenfabrikk]]
Fiskearten er blitt fanget i lange tider i Norge. I [[Skipshelleren]] i [[Hordaland]] er det funnet bein fra makrellstørje i [[kulturlag]] som ble avsatt i fra perioden {{Nowrap|5200 år f.Kr.}} til 500&nbsp;e.Kr.<ref>[http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm Skipshelleren ved Straume – Reiseveska] {{Wayback|url=http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm |date=20130701000001 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref> Bein er også funnet ved utgravninger av [[Middelalderen|middelalderlag]] fra Oslo. En lærebok i geografi, som ble utgitt i København i 1707, nevner makrellstørje som en viktig matfisk i Norge.<ref name="p98" />

På 1920-tallet var det mye størje langs norskekysten, og de første forsøkene på moderne kommersielt fiske ble gjort. Til å begynne med skjøt man størje med [[harpun]], eller fanget den med krok. Man forsøkte også å fange størje med [[not (fiskeredskap)|not]], men denne sterke fiskearten sliter raskt i stykker ei vanlig seinot. Det ble også fisket med [[dynamitt]], men den fiskemåten ble forbudt. Makrellstørje ble så sjeldnere en periode, og det ble mindre interesse for dette fisket.<ref name="fiskeri" />

[[Kongsberg våpenfabrikk]] fremstilte 1928&ndash;1948 et [[M/28 Fangst og redningsgevær|harpungevær]] som blant annet var tenkt brukt til størjefangst.<ref>[http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Fangst&weaponid=FANG0001 Kongsberg Våpentekniske Forening – Fangst/Redning - M/28 (Jarmann)] Besøkt 5. februar 2014.</ref>
 
Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet. Makrellstørje ble tatt med forsterket [[snurpenot]] langs hele kysten fra Oslofjorden til [[Varangerfjorden]]. Tyngdepunktet for fisket var på [[Vestlandet]], utenfor [[Rogaland]] og Hordaland.<ref name="havf" /> I toppåret 1952 ble det fanget {{Nowrap|11 480 tonn}}.<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=ViktigFiskesl&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&KortNavnWeb=fiskeri&StatVariant=&checked=true Statistisk sentralbyrå – tabell 05463] Besøkt 2. februar 2014.</ref> På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært størjefiske.

På slutten av 1990-tallet ble det igjen sett makrellstørje i norske farvann. Flere fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.<ref name="fiskeri" />

Observasjonene på slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for å møte som observatør i ICCAT 1998&ndash;2003. Etter at [[Stortinget]] hadde [[Ratifisering|ratifisert]] ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004.  Norge ble tildelt en kvote på 53,34&nbsp;tonn i 2007, men avstod fra å bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den etter norsk syn gir for dårlig vern av gytebestanden i Middelhavet.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/fkd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2006-2007/Stmeld-nr-32-2006-2007-/3/2/16.html?id=472258
| tittel=St.meld. nr. 32 (2006-2007): Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
| besøksdato=2012-10-01
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]}}</ref>

I 2014 tildelte ICCAT Norge en kvote på 30,97&nbsp;tonn, og [[Nærings- og fiskeridepartementet]] besluttet å åpne opp for et forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann. Kvoten ble gitt til ett fartøy<ref name="havf2" /><ref>[http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Superfisken-er-tilbake-3051328.html#.UvFJ5bQz3B1 Superfisken er tilbake], Bergens Tidende, 31. januar 2014.</ref><ref>[http://e24.no/naeringsliv/28-kjemper-om-aa-bli-den-ene-baaten-som-faar-fiske-verdens-dyreste-fisk/22787498 28 kjemper om å bli den ene båten som får fiske verdens dyreste fisk], NA24, 28. februar 2014.</ref>, men dette greide ikke å fange noen størjer. For 2015 var kvoten 36,57 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Gjeldende-J-meldinger/J-102-2015 Fiskeridirektoratet – J-102-2015: Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 21. september 2015.</ref> I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i [[Måløy]] og 21 størjer ble tatt utenfor mørekysten som [[bifangst]] ved makrellfiske.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-millionfisk-i-oppdrettsanlegg-3435246.html Fikk millionfisk i oppdrettsanlegg], Bergens Tidende, 9. september 2015.</ref><ref>[http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece Fekk storfangst med makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece |date=20150920191621 }}, Sunnmørsposten, 17. september 2015.</ref> Fiskekvoten for forsøksfiske etter makrellstørje i Norge i 2016 var på 43,71 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 Forsøksfiske etter makrellstørje 2016] {{Wayback|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 |date=20161116021623 }} [[Fiskeridirektoratet (Norge)]]</ref>

Makrellstørje er ikke tatt med i [[Norsk rødliste for arter]] ettersom den ikke reproduserer seg verken i [[norsk økonomisk sone]], i [[fiskevernsonen ved Svalbard]] eller i [[fiskerisonen ved Jan Mayen]].<ref>[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Thunnus+thynnus/25119 Rødlistevurdering for makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ |date=20130914150758 |df=iso }} - [[Artsdatabanken]] Besøkt 2. februar 2014.</ref>