Redigerer Makaronesia (avsnitt)

== Flora ==
[[Fil:Monizia edulis - Jardim Botânico da Madeira 01.jpg|miniatyr|Den forvedede skjermplanten ''[[Monizia edulis]]'' er endemisk for Madeira.]]
[[Fil:Euphorbia canariensis Tenerife 2012.jpg|miniatyr|''[[Euphorbia canariensis]]'' vokser i de laveste vegetasjonssonene på Kanariøyene.]]
[[Fil:Los Dragos Gemelos - Breña Alta - La Palma 01.jpg|miniatyr|[[Draketre|Drageblodstre]] på La Palma]]
[[Fil:Laurisilva La Palma.jpg|miniatyr|Laurbærskog på La Palma]]
[[Fil:Canarina canariensis 02 ts.jpg|miniatyr|''[[Canarina canariensis]]'' vokser i laurbærskogene på Kanariøyene. Den oransje fargen er en tilpasning til pollinering utført av fugler.]]
[[Fil:Pinus canariensis Caldera de Taburiente 1.jpg|miniatyr|[[Kanarifuru]] på La Palma]]
[[Fil:Roque de los Muchachos view1.jpg|miniatyr|''[[Adenocarpus viscosus]]'' i høyfjellet på La Palma]]
=== Generelt ===
Mange planter som hadde en større utbredelse i tertiær, finnes fortsatt i Makaronesia. Det gjelder plantefamilier som [[Palmer|palmefamilien]], [[sapodillefamilien]] og [[Pentaphylacaceae]], og flere arter i [[Laurbærfamilien|laurbær-]] og [[oljetrefamilien]]e. Noen planter har sine nærmeste slektninger i fjerne områder: [[Kanarifuru]] (''Pinus canariensis'') er nært beslektet med ''Pinus roxburghii'' i [[Himalaya]], og den nærmeste slektningen til ''[[Heberdenia excelsa]]'' er ''Heberdenia penduliflora'' i [[Mexico]].<ref name="ec2" />

Det har også skjedd omfattende [[Radiasjon (biologi)|radiasjoner]] med utvikling av nye arter i planteslekter som ''[[Aeonium]]'', ''[[Margerittslekta|Argyranthemum]]'', ''[[Cheirolophus]]'', ''[[Ormehodeslekta|Echium]]'', ''[[Rispslekta|Limonium]]'', ''[[Tiriltungeslekta|Lotus]]'', ''[[Pericallis]]'', ''[[Sårmynteslekta|Sideritis]]'' og ''[[Dylleslekta|Sonchus]]''. Floraen er typisk for oseaniske øyer med stor andel av [[endemisk]]e arter, 20 prosent i hele Makaronesia og 40 prosent på Kanariøyene. De endemiske artene er som regel forvedet, selv om de nærmeste slektningene på fastlandet er urter. 70 prosent av de endemiske plantene på Kanariøyene er forvedet.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Alfred Hansen og Per Sunding
| utgivelsesår=1985
| tittel=Flora of Macaronesia. Checklist of vascular plants. 3. revised edition
| publikasjon=Sommerfeltia
| bind=1
| side=1–167
| utgivelsessted=Oslo
| url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/sommerfeltia/previous/vol-001.html
| issn=0800-6865
| isbn=82-9905-276-8
| ignorer-isbn-feil=true}}</ref><ref name="car04" /><ref name="b96" /><ref>{{Kilde bok
| tittel=The Biology of Island Floras
| artikkel=Endemism and evolution in Macaronesian and Mediterranean ''Limonium'' taxa
| år=2011
| redaktør=D. Bramwell og J. Caujapé-Castells 
| forfatter=M.D. Lledó m.fl.
| forlag=Cambridge University Press
| side=325–337
| doi=10.1017/CBO9780511844270.014
| url=https://www.researchgate.net/publication/233918614
| isbn=978-0-511-84427-0}}</ref>

Planter som koloniserer oseaniske øyer, skifter ofte fra [[Pollinering|insektpollinering]] til pollinering utført av fugler og øgler. I Makaronesia har dette skiftet skjedd hos minst elleve plantearter i seks slekter: ''[[Canarina]]'' og ''[[Musschia]]'' (klokkefamilien), ''[[Isoplexis]]'' (maskeblomstfamilien), ''Echium'' (rubladfamilien), ''Lotus'' (erteblomstfamilien) og ''[[Lavatera phoenicea|Navaea]]'' (kattostfamilien). Disse artene har [[Tilpasning (biologi)|tilpasninger]] til opportunistiske [[nektar]]etende fugler som rød-oransje blomster, mye tyntflytende nektar, dagåpne blomster med lang levetid og fravær av duft og landingsplattform.<ref name="ojeda12" >{{Kilde artikkel
| forfatter=I. Ojeda m.fl.
| tittel=The origin of bird pollination in Macaronesian ''Lotus'' (Loteae, Leguminosae)
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2012
| bind=62
| nummer=1
| side=306–318
| doi=10.1016/j.ympev.2011.10.001
| pmid=22019928
| url=https://www.researchgate.net/publication/51735445
| issn=1055-7903}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jens M. Olesen m.fl.
| tittel=Pollination, biogeography and phylogeny of oceanic island bellflowers (Campanulaceae)
| publikasjon=Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics
| utgivelsesår=2012
| bind=14
| nummer=3
| side=169–182
| doi=10.1016/j.ppees.2012.01.003
| url=https://www.researchgate.net/publication/264971466
| issn=1433-8319}}</ref>

En mente tidligere at plantene opprinnelig hadde tilpasset seg pollinering av [[solfugler]] som så hadde dødd ut. Disse fuglene forekommer i Afrika og Asia og er høyt spesialiserte pollinatorer. Solfugler finnes ikke i Makaronesia i dag, og det er heller ikke funnet fossiler av dem. Man mener nå at plantene i stedet har tilpasset seg opportunistiske pollinatorer, som spurvefuglene [[kanarigransanger]], kalottmeis, [[svarthodesanger]], [[kanariirisk]] og bokfink.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=St. Vogel m.fl.
| tittel=Ornithophilie auf den Canarischen Inseln
| publikasjon=Plant Systematics and Evolution
| utgivelsesår=1984
| bind=146
| side=225–248
| doi=10.1007/BF00989548
| issn=1615-6110}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jeff Ollerton m.fl.
| tittel=Bird pollination of Canary Island endemic plants
| publikasjon=Naturwissenschaften
| utgivelsesår=2009
| bind=96
| side=221–232
| doi=10.1007/s00114-008-0467-8
| url=https://www.researchgate.net/publication/23395421
| issn=0028-1042}}</ref><ref name="ojeda12" />

=== Øygruppenes vegetasjon ===
På Azorene forekommer omtrent 200 [[karplanter]] naturlig, og av disse er 73 endemiske. Øygruppa viser tilknytning til Vest- og Nord-Europa med [[torvmoser]] og arter i [[sivfamilien]] og [[starrfamilien]], men også til Madeira og Kanariøyene med ''[[Kristtornslekten|Ilex]]'', ''[[Einerslekten|Juniperus]]'', ''[[Laurbærslekten|Laurus]]'', ''[[Morella (botanikk)|Morella]]'', ''[[Picconia]]'', ''[[Kirsebærslekten|Prunus]]'' og andre. [[Xerofytt]]er mangler i denne øygruppa, og den eneste endemiske slekta av karplanter er ''[[Azorina vidallii|Azorina]]''.<ref name="ec2" />

Det er funnet 1204 arter og underarter av karplanter på Madeira. Av disse er 154 endemiske for øygruppa, 74 er endemiske for Makaronesia, 480 er andre naturlige arter, 66 er antatt naturlige, 29 er antagelig innførte, og 401 er innførte. Madeira har hele 75 arter av [[karsporeplanter]], derav 14 endemiske. Det er 512 arter og underarter av [[moser]], av disse er 333 [[bladmoser]], og 179 er [[levermoser]] og [[nålkapselmoser]]. Madeira skiller seg fra de andre øygruppene ved å mangle [[lava]]sletter.<ref name="ec2" />

Kanariøyene har en bemerkelsesverdig rik [[Flora (botanikk)|flora]] med mer enn 1300 naturlig forekommende plantearter fordelt på 102 [[Familie (biologi)|familier]] og 712 [[Slekt (biologi)|slekter]]. Det er over 600 arter av endemiske [[frøplanter]], og plantelivet viser tydelige forbindelser til middelhavsregionen. Minst 22 slekter av frøplanter er endemiske, og sju av disse tilhører [[kurvplantefamilien]]. Omtrent 60 plantearter finnes både på Kanariøyene og minst ei av de andre øygruppene, men ikke på fastlandet. Ikke-karplanter har få endemiske arter på Kanariøyene. Det er 1634 innfødte [[Sopper|sopparter]] (107  endemiske), mer enn 1294 [[lav]]arter (26 endemiske) og 464 arter moser.<ref name="ec2" />

Kapp Verde har en ganske artsfattig flora sammenlignet med resten av Makaronesia. Store områder består av åpent grasland og halvørken, og mye av de østligste øyene er naken ørken. Det er 62 sopparter (ingen endemiske), 260 lavarter (åtte endemiske), 116 bladmoser (seks endemiske), 35 levermoser (ingen endemiske), to nålkapselmoser (ingen endemiske), 33 karsporeplanter (én endemisk) og 724 frøplanter (65 endemiske). Floraen er sannsynligvis ung og har oppstått i pleistocen. Kapp Verde har ingen palaeoendemismer i snever forstand og bare ei endemisk planteslekt, ''[[Tornabenea]]''.<ref name="arecha05" /><ref name="broch" /><ref name="neto20" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Carlos Neto m.fl.
| tittel=The role of climate and topography in shaping the diversity of plant communities in Cabo Verde Islands
| publikasjon=Diversity
| utgivelsesår=2020
| bind=12
| nummer=2
| side=80
| doi=10.3390/d12020080
| issn=1424-2818}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Andreas Franzke m.fl.
| tittel=Molecular evidence in ''Diplotaxis'' (Brassicaceae) suggests a Quaternary origin of the Cape Verdean flora
| publikasjon=Plant Systematics and Evolution
| utgivelsesår=2017
| bind=303
| side=467–479
| doi=10.1007/s00606-016-1384-5
| issn=1615-6110}}</ref>

=== Varme soner ===
Det skilles mellom en rekke vegetasjonssoner på øyene. De ulike sonene finnes i forskjellig høyde over havet, nedbørsforskjellene gjør at le- og losidene av øyene er ulike, og det finnes ulike typer vulkansk jord. Den laveste sonen kjennetegnes av liten nedbør, høye temperaturer hele året og næringsfattig jord. Sonen forekommer på [[Kapp Verde]], [[Selvagensøyene]] og i lavlandet på [[Kanariøyene]] og [[Madeira]].<ref name="arbol" >{{Kilde www
| url=http://www.arbolappcanarias.es/en/trees-and-woods/
| tittel=Trees and woods
| besøksdato=2020-05-18
| utgiver=Arbolapp Canarias}}</ref><ref name="boi15" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Mário Boieiro m.fl.
| tittel=The biodiversity of terrestrial arthropods in Madeira and Selvagens archipelagos
| publikasjon=Revista IDE@ - SEA
| utgivelsesår=2015
| bind=6B
| side=1–20
| url=http://www.sea-entomologia.org/IDE@/revista_06B.pdf
| issn=2386-7183}}</ref><ref name="broch" />

Nærmest havet vokser planter som tåler salt ([[halofytt]]er), og planter som kan vokse på sand, for eksempel [[Tamariskslekta|tamarisk]]. Lenger bort fra havet vokser tørketålende vegetasjon med tornete busker og [[sukkulent]]e arter i kurvplantefamilien og slektene ''[[Vortemelkslekta|Euphorbia]]'' og ''Aeonium''. På Kanariøyene strekker sonen seg opp til 200–400 moh. på nordsiden av øyene og 400–800 moh. på sørsiden. Der deles den i to undersoner, ''tabaibal'' og ''cardonal'', der tabaibal er tørrest og lavest i terrenget.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" >{{Kilde bok
| forfatter=David Bramwell og Zoë I. Bramwell
| utgivelsesår=1974
| tittel=Wild flowers of the Canary Islands
| forlag=Stanley Thornes (Publishers) Ltd.
| utgivelsessted=London og Burford
| isbn=0-85950-010-1}}</ref><ref name="ras90" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Lise Rastad
| tittel=Tenerifes vegetation
| publikasjon=Dansk dendrologisk årsskrift
| utgivelsesår=1990
| url=http://www.dendron.dk/aarsskrift/docs/111.pdf 
| issn=0416-6906}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1716
| tittel=Canary Island xerophytic scrub
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1717
| tittel=Madeiran xerophytic scrub
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>

Neste sone på Kanariøyene er den termofile skogen som minner om middelhavslandenens [[maquis]] med [[oliven]] (subsp. ''cerasiformis''), ''[[Fønikiaeiner|Juniperus turbinata]]'', [[mastikstre]], ''[[Pistacia atlantica]]'' og [[kanaripalme]]. Også her er det lite nedbør, men litt lavere temperatur og bedre jord. Sonen forekommer 350–600 moh. på noen av Kanariøyene. Andre vanlige trær og busker er ''[[Sideroxylon canariense]]'', ''[[Gymnosporia cassinoides]]'', ''[[Rhamnus crenulata]]'' og ''[[Visnea mocanera]]''. Det er også her drageblodstrærne, ''[[Draketre|Dracaena draco]]'' og ''[[Dracaena tamaranae|D.&nbsp;tamaranae]]'', vokser, men de er omtrent utryddet i vill tilstand.<ref name="arbol" />

Tilsvarende termofil skog finnes i lavlandet på Madeira med blant annet ''[[Sideroxylon mirmulans]]'' og ''[[Gymnosporia dryandri]]''. Det har sannsynligvis ikke vokst skog på Kapp Verde i den nåværende klimaperioden, men det finnes spredte trær. Viktige arter er drageblodstre (''D.&nbsp;draco'' subsp. ''caboverdeana''), [[morbærfiken]] (''Ficus sycomorus''), tamarisk, ''[[Faidherbia albida]]'', ''[[Phoenix atlantica]]'' og ''[[Sideroxylon marginatum]]''.<ref name="boi15" /><ref name="broch" /><ref name="neto20" />

=== Laurbærskog ===
:''Utdypende artikkel: [[Laurisilva]]''
Før menneskenes ankomst var det meste av [[Azorene]] og Madeira dekket av fuktighetskrevende laurbærskog, ''[[laurisilva]]''. På Kanariøyene vokste den i et belte 400–1200 moh. på nordsiden av de vestlige øyene, ''monteverde'', og mer spredt andre steder. Klimaet på [[Lanzarote]] og Kapp Verde er for tørt til at laurbærskog kan vokse.<ref name="b&b" /><ref name="ras90" />

Hogst, branner og påfølgende oppdyrking, bruk som beitemark eller tilplantning med fremmede tresorter har gjort at det meste av laurisilvaen er borte fra Azorene og Kanariøyene. På [[Gran Canaria]] er bare én prosent av skogen bevart og på [[Tenerife]] litt under ti prosent. På Azorene er bare to prosent av laurbærskogen bevart, og fremmede treslag som ''[[Japanseder|Cryptomeria japonica]]'' og ''[[Pittosporum undulatum]]'' dominerer mange steder. Det finnes likevel fortsatt godt bevarte laurbærskoger i de høyereliggende delene av Madeira og [[Gomera]].<ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref name="ec" >{{Kilde www
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/biogeog_regions/macaronesian/index_en.htm
| tittel=The Macaronesian Region
| besøksdato=2020-05-25
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref><ref name="az" >{{Kilde bok
| forfatter=David Sayers
| utgivelsesår=2010
| tittel=Azores
| utgave=4
| side=236–240
| forlag=Bradt Travel Guides
| isbn=1-84162-328-8}}</ref>

Mange ulike arter av trær, busker, klatreplanter og [[bregner]] vokser i laurbærskogene. Det tette bladverket gjør at skogbunnen er mørk. Jorda er dyp, sur og rik på planterester. Tåke kondenseres på bladene og bidrar til å opprettholde fuktigheten. På trærne vokser mange [[epifytt]]iske [[moser]].<ref name="arbol" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Manuela Sim-Sim m.fl.
| tittel=Epiphytic bryophyte diversity on Madeira Island: Effects of tree species on bryophyte species richness and composition
| publikasjon=The Bryologist
| utgivelsesår=2011
| bind=114
| nummer=1
| side=142–154
| doi=10.1639/0007-2745-114.1.142
| url=https://www.researchgate.net/publication/232693417 
| issn=1938-4378}}</ref>

På Kanariøyene og Madeira dannes skogen av fire laurbærarter: ''[[Laurus novocanariensis]]'', ''[[Persea indica]]'', ''[[Ocotea foetens]]'' og ''[[Apollonias barbujana]]''. Andre trær og busker som finnes i begge øygruppene er ''[[Picconia excelsa]]'', [[portugalhegg]] (subsp. ''hixa''), ''[[Heberdenia excelsa]]'', ''[[Rhamnus glandulosa]]'', ''[[Ilex canariensis]]'' og ''[[Euphorbia mellifera]]''. Noen planter finnes bare på Madeira: ''[[Pittosporum coriaceum]]'', ''[[Clethra arborea]]'', ''[[Ilex perado]]'' subsp. ''perado'', ''[[Sambucus maderensis]]'' og ''[[Vaccinium padifolium]]'', eller bare på Kanariøyene: ''[[Arbutus canariensis]]'', ''[[Pleiomeris canariensis]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''platyphylla'', ''[[Sambucus palmensis]]'' og [[laurbærkrossved]] (subsp. ''rigidum'').<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1360
| tittel=Madeiran laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="eunis1361" >{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1361
| tittel=Canary Island laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>

Laurisilvaen på Azorene er dominert av ''[[Laurus azorica]]'', og andre viktige planter er ''[[Morella faya]]'', ''[[Frangula azorica]]'', ''[[Myrsine africana]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''azorica'', ''[[Juniperus brevifolia]]'', ''[[Picconia azorica]]'', portugalhegg (susp. ''azorica''), ''[[Euphorbia stygiana]]'', laurbærkrossved (subsp. ''subcordatum''), ''[[Vaccinium cylindraceum]]'', ''[[Arceuthobium azoricum]]'', ''[[Dioscorea communis]]'' og ''[[Smilax azorica]]''.<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1359
| tittel=Azorean laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="az" />

=== Fjell ===
Lyngheier (''fayal-brezal'') vokser på Kanariøyene som pionervegetasjon der laurbærskogen er hogget, og som en overgang mot kanarifuruskogene. Den består av [[trelyng]] (''Erica arborea''), ''Morella faya'', og på fuktige steder på Tenerife, Gomera og [[Hierro]] også ''[[Erica scoparia]]'' subsp. ''platycodon''. Av og til vokser også ''Ilex canariensis'' og ''Laurus novocanariensis'' her.<ref name="arbol" /><ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1365
| tittel=Canary Island fayal-brezal
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>

På Madeira finnes buskas med trelyng og ''Erica scoparia'' subsp. ''maderincola'' ovenfor laurbærskogene, 1400–1650 moh. Enda høyere overtar blandet vegetasjon av små busker og urter. På Azorene vokser ''Erica scoparia'' subsp. ''azorica'' fra havnivå opp til 2000 moh. på [[Ponta do Pico]]. Arten danner opptil seks meter høye kratt over laurbærskogene fra 600 moh. Landskapet over 1500 moh. domineres av heier med [[røsslyng]] og ''[[Daboecia azorica]]''.<ref name="boi15" /><ref name="az" /><ref>{{Kilde www
| url=http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Azorean%20Ecosystems.html
| tittel=Azorean Ecosystems
| besøksdato=2020-08-25
| utgiver=Terrestial Biozones
| arkiv-dato=2021-01-19
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210119152130/http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Azorean%20Ecosystems.html
| url-status=yes
}}</ref>

I nordskråningene på Kanariøyene vokser skoger med [[kanarifuru]] (''Pinus canariensis'') som et belte over laurbærskogene fra 1300–1500 moh. opp til en øvre grense på 2000–2300 moh. I sørskråningene vokser kanarifuru helt ned til den termofile skogen, 500–600 moh. Denne skogen er ganske åpen med lite undervegetasjon og deles i tre–fem undertyper tilpasset ulik fuktighet og høyde over havet. Kanarifuru vokser som regel i rene bestander, men blandingsskog med [[kanarieiner]] (''Juniperus cedrus'') finnes på bratte, høytliggende steder.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www
| url=https://eunis.eea.europa.eu/habitats/211
| tittel=Canary Island ''Pinus canariensis'' woodland
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>

Kanarifuru er utbredt på Hierro, [[La Palma]], Tenerife, Gran Canaria og ganske sjeldent på Gomera. Disse skogene er godt bevart, og det drives omfattende nyplanting av kanarifuru. Tre fremmede furuarter er plantet og forvillet på Kanariøyene: [[aleppofuru]] (''P.&nbsp;halepensis''), [[strandfuru]] (''P.&nbsp;pinaster'') og [[montereyfuru]] (''P.&nbsp;radiata''), men de finnes som regel lavere i terrenget.<ref name="arbol" /><ref name="ras90" />

Høyere enn 1900 moh. på La Palma, Tenerife og Gran Canaria overtar en vegetasjon av lave busker; mange tilhører [[erteblomstfamilien]]. De er tilpasset raske temperatursvingninger, sterk vind og mye snø. Sonen ligger over tåkebeltet, og det er lite nedbør. Buskene har ikke torner i motsetning til tilsvarende vegetasjon i fjellene i middelhavsområdet og Vest-Asia. Det er mange endemiske arter med svært begrenset utbredelse. En slik art er ''[[Viola cheiranthifolia]]'' som bare vokser på [[Teide]] på Tenerife.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www
| url=https://eunis.eea.europa.eu/habitats/821
| tittel=Canary Island cushion-heaths
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>