Redigerer Madeira (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Madeiras historie}}
=== Tidligste omtaler ===
Madeira har ingen [[urbefolkning]]. De første menneskene kom med skip og traff på øyene nokså tilfeldig. Enkelte [[arkeologi]]ske funn kan tyde på at dette har skjedd så langt tilbake som for flere tusen år sia. Det finnes også eldre omtaler i skriftlige kilder, som ''kan'' vise til Madeira. For eksempel omtaler [[Plinius]] «Purpurøyene» med en passende posisjon i forhold til «Lykkeøyene», som var datidas betegnelse på Kanariøyene.

Som den første sikre skriftlige kilden regnes imidlertid et kart fra [[Genova]] i 1351. Her er avmerka både det som kalles «Isola della Lolegname» (den skogkledde øya) og, like ved sida av, «Porto Séo» (altså Porto Santo).

=== Tidlig bosetting ===
Tidlig på 1400-tallet blei [[Portugal]] ei stormakt på havet. I 1418 blei [[João Gonçalves]] (med tilnavnet Zarco) og [[Tristão Vaz Teixeira]] satt til å lede en ekspedisjon til [[Guinea-kysten]] i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp på det de kalte ''Ilha da Madeira'' («den skogkledde øya)». De valgte imidlertid å søke ly på den mer oversiktlige naboøya, som de kalte ''Porto Santo'' («den hellige havna»), før de vendte tilbake til hjemlandet. Året etter dro de, sammen med [[Bartolomeu Perestrello]], i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var målet Madeira.

I 1425 blei Madeira og Porto Santo formelt en provins under Portugal. Denne blei delt i tre soner under ledelse av hver sin ''kaptein'', nemlig Zarco (med base i [[Câmara de Lobos]], og seinere i [[Funchal]]), Teixeira (base i [[Machico (Madeira)|Machico]]) og Perestrello (på Porto Santo). I 1440 blei Machico erklært som hovedstad.

Madeira var kledd med mye skog, særlig [[Laurisilva|laurbærtrær]]. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, både ved hogst og [[Svedjebruk|svære]] branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira [[hvete]] til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første [[sukkerrør]]ene planta. [[Sukker]] var på denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til å arbeide på plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika.

I siste halvdel av 1400-tallet blei de første [[levada]]ene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.

I 1497 blei kapteinsystemet avvikla, samtidig som hovedstaden blei flytta til Funchal.

=== Sukkerhandel og sjørøveri ===
Sukkerhandelen var svært lønnsom, og Funchal vokste fort. Ved starten på 1500-tallet hadde byen allerede rundt 5000 innbyggere, slaver inkludert. I 1516 blei [[katedral]]en ([[Sé]]) i Funchal innvia.

Rikdommen førte også til at områdene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med å bygge fort og vakttårn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundreåret var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep.

På begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene på Madeira sterk konkurranse fra [[Brasil]] og [[Vestindia]]. Flere og flere gikk derfor over til [[vin]]dyrking. Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. En viktig årsak var Portugals økonomiske og politiske forfall på slutten av 1500-tallet, noe som førte til at den spanske [[Filip II av Spania|kong Filip 2.]] i 1581 også blei konge av Portugal (som Filip 1.). Under spansk herredømme blei forsvarsverkene på Madeira og Porto Santo forsterka kraftig. Vinhandelen blei derimot motarbeidd, ettersom Spania hadde en hjemlig produksjon å verne. Tømmereksporten økte på denne tida, da det var stort behov for tømmer til skip, blant annet til [[Den spanske armada]].

Spanias herredømme over Portugal (og dermed Madeira) varte fram til 1640.

=== Vinhandelen blomstrer ===
På 1600-tallet blei sukker bytta ut med vinranker på stadig flere steder. Etter hvert utvikla en også teknologi som sikra en stabil kvalitet på vinen, og rundt 1700 var det vi i dag kaller [[madeira (vin)|madeiravin]] et faktum.

I 1660 vedtok England at all vineksport til britiske [[koloni]]er skulle gå via engelsk havn, men i 1663 blei Madeira unntatt fra regelen. Dette medførte at øya fikk nærmest [[monopol]] på vinhandel med Nord-Amerika. Forholdet mellom Portugal og England blei styrka av ekteskapet mellom [[Karl II av England|kong Karl 2.]] og [[Katerina av Bragança]], datter av Johan 4.

Handelen på Madeira blomstra igjen. Portugal bygde på ny opp en kraftig marine, som kunne beskytte mot pirater, og på midten av 1700-tallet blei mye av festningsverkene i Funchal revet. For handelsnæringen så alt lyst ut. I 1748 blei imidlertid hovedstaden ramma av et kraftig [[jordskjelv]], som ødela store deler av byen.

I 1759 blei [[jesuitt]]ene utvist fra Portugal. De eide store jordområder på Madeira, og disse blei nå solgt til privatpersoner. Dette åpna for utvidelse av vinmarkene. Handelen blomstra fortsatt, men det betydde ikke gode tider for alle øyas innbyggere. Under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] sank etterspørselen etter vin. Samtidig blei korntrafikken motsatt vei – til Madeira – redusert, noe som førte til både fattigdom og sult blant arbeidere og bønder. Dette stod i kontrast til rikdommen i den britiske befolkninga på øya.

=== Britisk okkupasjon ===
Det portugisisk-britiske samarbeidet fortsatte. Under [[Napoleonskrigene]] tidlig på 1800-tallet var [[Frankrike]] og Storbritannia i strid. Da Portugal nekta å delta i Frankrikes [[blokade]] av britiske havner, angrep franske styrker Lisboa i 1807. Britiske styrker blei satt inn for å forsvare Portugal, og kongefamilien blei evakuert til [[Brasil]]. 
Fra 1807 til 1814 hadde britene flere tusen soldater stasjonert på Madeira, i realiteten var øya okkupert. Etter hvert trakk britene deler av styrkene tilbake, og da [[Napoleon]] var slått, kom Madeira igjen under portugisisk styre.

=== 1800-tallet – skiftende tider ===
1800-tallet var, som så mange andre steder, prega av store ulikheter mellom befolkningsgruppene. Mange av de rike blei stadig rikere, og mange av Madeiras herregårder (''quintas'') skriver seg fra denne perioden. For fattigfolk var utviklinga gjerne motsatt, en tendens som blei styrka av krig, uro, naturkatstrofer og [[epidemi]]er. I 1803 blei Funchal utsatt for en svær flom som drepte 600. I 1852 tok en [[kolera]]epidemi livet av 7000 innbyggere. Det samme året – og igjen i 1873 – gikk det [[pest]] i øyas vingårder.

Det blei nå tatt noen tiltak for å gjøre Madeiras økonomi mindre ensidig avhengig av vindyrkinga. Noen steder gikk en tilbake til sukker, andre steder blei det planta [[banan]]er. Håndverk som kurvfletting og broderi blei etter hvert viktige tilleggsnæringer.

Nedgangstidene førte til stor utvandring fra Madeira.

=== Turisme blir en ny hovednæring ===
[[Turisme]]n på Madeira regnes å ha oppstått ved at velstående briter besøkte øya på veg til eller fra koloniene. Dette skjedde i økende grad utover andre halvdel av 1800-tallet. I begynnelsen bodde gjestene på private herregårder, men mot århundreskiftet blei de første luksushotellene bygd. Turismen hadde også en positiv effekt på næringer som broderi og kurvfletting. Madeira kunne imidlertid bare nås med skip, eller etter hvert – de enda mer kostbare – [[sjøfly]]ene. Det var først med åpninga av flyplassene på 1960-tallet at det blei grunnlag for masseturisme.

=== Madeira under verdenskriger og militærdiktatur ===
I Portugal vokste den republikanske bevegelsen i styrke rundt 1900. I 1910 måtte den siste portugisiske kongen, [[Manuel II av Portugal|Manuel 2.]], dra i [[eksil]]. Portugal blei [[republikk]], og Madeira en del av den.

[[Tyskland]] var på denne tida på frierføtter for å utfordre de britiske privilegiene på Madeira. Dette fikk en rask slutt ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Portugal forholdt seg imidlertid [[nøytral]] de første krigsåra, men gav i 1916 etter for britiske krav om å konfiskere tyske skip som befant seg i portugisiske havner. Dette førte til at Tyskland erklærte krig. På Madeira blei all tysk eiendom konfiskert. Til gjengjeld ble Funchal flere ganger angrepet fra tyske [[ubåt]]er.

I 1926 førte et [[statskupp]] til et [[militærdiktatur]] i Portugal. Dette varte – i litt ulike varianter – til et nytt kupp i 1974 gjeninnførte demokratiet ([[Nellikrevolusjonen]]).

I 1931 vedtok regimet en lov som nærmest gav noen utvalgte plantasjeeiere [[monopol]] på all handel. To lokale banker gikk [[konkurs]], og folk tapte sparepengene sine. Dette førte til raseri og [[streik]]er. Det lokale militæret gjennomførte et kupp, men tropper fra fastlandet reetablerte raskt sentralmaktas herredømme. [[António de Oliveira Salazar|Salazar]]-regimet blei aldri populært på Madeira.

Under [[andre verdenskrig]] var Portugal (og dermed Madeira) nøytralt. Den hadde derfor stort sett bare indirekte innflytelse på Madeira. 2000 briter fra [[Gibraltar]] oppholdt seg under krigen på Madeira som [[flyktning]]er.

=== Etter nellikrevolusjonen ===
Etter at Salazar-regimet blei kasta i 1974, fikk [[Det portugisiske kommunistpartiet]] (som hadde vært forbudt) og venstresida for øvrig økt tilslutning. På Madeira førte dette til en reaksjon ved at ei høyreekstrem separistgruppe blei etablert. Den utførte flere terrorhandlinger og erklærte Madeira som uavhengig stat.

Dette fikk ingen langvarig betydning. I 1976 blei det enighet om å etablere øygruppa som en sjølstyrt politisk region med egen [[regjering]] og eget [[parlament]]. [[Alberto João Jardim]] fra [[det sosialdemokratiske partiet PSD]] vant det første lokalvalget, og han er blitt gjenvalgt som [[president]] heilt fram til nå.

Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd kraftig modernisering både sosialt, økonomisk og [[infrastruktur]]messig.