Redigerer M1 Karabin (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
M1 karabinen med sin svakere .30-kaliber patron var ikke opprinnelig ment som et hovedvåpen for [[Infanteri|infanteriet]], men den overgikk .45-kaliber maskinpistoler i både presisjon og gjennomslagskraft, samtidig som den lettere ammunisjonen tillot soldater å bære mer.<ref name="George, John 1981 p. 394" /> Karabinen ble raskt utbredt blant [[Offiser|offiserer]], fallskjermjegere, [[Underoffiser|underoffiserer]], ammunisjonsbærere og andre soldater i frontlinjen. De første M1 karabinene ble levert i midten av 1942, med prioritet til de europeiske styrkene.<ref name="Rush_GI">{{cite book|author1=Rush, Robert S.|title=GI: The US Infantryman in World War II|url=https://archive.org/details/giusinfantrymani0000rush|publisher=Osprey Publishing Ltd.|date=21. november 2003|isbn=1-84176-739-5|pages=[https://archive.org/details/giusinfantrymani0000rush/page/n36 33]–35|quote=Officers were issued .45 M1911 pistols as individual weapons until 1943, when they were issued the M1 carbine in place of the pistol}}</ref>

En standard amerikansk infanterikompanis utrustning inkluderte 28 karabiner: ni i kompani-hovedkvarteret, seksten i våpenplutongen og én i hver av de tre geværplutongene.<ref name="auto">{{cite web|url=http://www.militaryresearch.org/7-17%2026Feb44.pdf|title=T/O&E 7-17 Infantry Rifle Company|date=1944-02-26|work=U.S. Government (War Department)|access-date=15. juni 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20230405202158/http://www.militaryresearch.org/7-17%2026Feb44.pdf|archive-date=5. april 2023}}</ref>

Karabinen fikk ros for sin kompakte størrelse, lette vekt og ildkraft, men blandede tilbakemeldinger fra frontlinjene, særlig under operasjoner på [[Sicilia]] i 1943 og senere i 1944, indikerte manglende gjennomslagskraft. I det asiatiske stillehavsområdet var karabinen populær i jungelkrigføring, men hadde begrenset stoppkraft i tett kamp, spesielt i [[Filippinene]], der rapporter om svak gjennomslagskraft kom fram.<ref name="Brotherhood">{{cite book|author1=McManus, John C.|title=The Deadly Brotherhood: The American Combat Soldier in World War II|location=New York|publisher=Random House Publishing|url=https://www.goodreads.com/book/show/325362.The_Deadly_Brotherhood|isbn=978-0-89141-655-5|date=27. april 1998|page=52|quote=Armored infantryman Herb Miller, of the [[U.S. 6th Armored Division]], pointed out one of the M1's strong points, "I was very happy with the carbine... It's fast, it's easy to use in a hurry. For churches and houses and things like that, it was good".}}</ref><ref>{{cite book|author1=Gavin, James M. (Lt. Gen.)|title=War and Peace in the Space Age|location=New York|publisher=Harper and Brothers|date=1958|pages=57, 63|url=https://www.amazon.com/War-peace-space-James-Gavin/dp/B0006AVLH0|quote=Col. [[James M. Gavin|Gavin]]'s love affair with his M1A1 carbine ended in Sicily, when his carbine and that of Maj. [[Benjamin H. Vandervoort|Vandervoort]] jammed repeatedly.  Noticing that carbine fire rarely suppressed rifle fire from German infantry, he and Vandervoort traded with wounded soldiers for their M1 rifles and ammunition; Gavin carried an M1 rifle for the rest of the war.}}</ref><ref name="Burgett">{{cite book|author1=Burgett, Donald|title=Seven Roads To Hell|url=https://archive.org/details/sevenroadstohell00burg_0|location=New York|publisher=Presidio Press|date=14. april 1999|isbn=0-440-23627-4|pages=[https://archive.org/details/sevenroadstohell00burg_0/page/n180 153]–154|quote=[[Donald Burgett|Burgett]], a machine-gunner in the 101st Airborne from Normandy to the Battle of the Bulge, witnessed several failures of the .30 carbine to stop German soldiers after being hit.}}</ref>

Bruken av ikke-korrosive tennhetter viste seg ideell i fuktige områder i Stillehavet, hvor korrosjon var et problem, men noen soldater i Europa rapporterte feiltenning på grunn av fukt.<ref name="Dunlap" /><ref name="Shore, C. 1988 pp. 191-195" />