Redigerer Måløy (avsnitt)

=== Grunnlaget til byen ===
Øya ble et viktig handelssted og vokste etter hvert over til fastlandet, men spesielt til Skramsbygda på Vågsøya. Med tiden flyttet mesteparten av tettstedet seg dit. Navnet Moldøen overtok også for Skramsbygda, men ble senere endret til dagens form, Måløy, for selve tettstedet/byen.

[[Aleksander Didrikson Fester]] fikk [[kongebrev]] på handel på handelsstedet [[Vågsberget]] i [[1692]], og med dette rett til å drive gjestehus på Moldøen og i [[1704]] overnattet [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik den 4.]] her under Norges-reisen sin. I [[1744]] ble Moldøen med handel og privilegiene der solgt og skilt fra driften på Vågsberget. En rekke familier var eiere av Moldøen gjennom tidene, deriblant Fester, [[Glad]], [[Friis]], Knoph, [[Schmidt]] og [[Lem (slekt)|Lem]]. [[Ole Schmidt]], som drev Moldøen fra [[1838]] til [[1866]], bygget store sjøbuer og en staselig hovedbygning på eiendommen.

Lensmann [[Nils Landmark Lem]] fra [[Sogndal]] kjøpte Moldøen i [[1902]], men flyttet aldri dit selv. Fra [[1915]] kom Einar og Audun Lem (sistnevnte grunnla også hermetikkbedriften [[Firda Canning]] allerede i [[1913]]) med som eiere. I [[1921]] fikk de med skipsreder [[Jacob Kjøde]] som kompanjong, og drev fiskehandel og tankstasjon på øya.

På slutten av 1800-tallet startet utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret i [[Sogn og Fjordane]], og Moldøen tapte gradvis sin betydning som handelssenter. Grunnlaget for denne utviklingen var de store sesongfiskeriene etter [[torsk]] og [[sild]] rundt Vågsøy, og et nytt bankfiske etter [[atlanterhavskveite|kveite]] fra [[Stad]] og nordover. I dag er Måløy en av Norges travleste eksporthavner for fisk.

Måløy var tidligere delt opp i fem gårder (fra sør mot nord): Sæterneset, Øvre Skram, Nedre Skram, Midtgård og Gotteberg. Disse gårdene finnes ikke lengre, men navnene består som geografiske områder.