Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Svartedaudens konsekvenser ===
[[Fil:Theodor Kittelsen - She covers the whole country - NG.K&H.B.00061 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|[[Svartedauden]] her personifisert som [[pesta]] som reiser rundt og sprer sykdom og død. {{byline|type=Tegning|[[Theodor Kittelsen]]}}]]

[[Svartedauden]] som rammet Norge rundt midten av 1300-tallet fikk store konsekvenser for handelen med tørrfisk.<ref name=Chr9/> På begynnelsen av 1300-tallet har historikere estimert at minst 3000 tonn tørrfisk årlig ble eksportert fra Norge. Mot slutten av 1300-tallet, etter Svartedaudens herjinger, har historikeren [[Arnved Nedkvitne]] beregnet at eksporten bare var på litt over 800 tonn totalt. Av dette gikk rundt 450 tonn til England, resten til kontinentet.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 293–294.]]</ref>

En konsekvens av svartedauden var at [[Danmark-Norge|Norge kom i union med Danmark]], i praksis skjedde dette i 1380. Dermed ble kongemakten varig flyttet fra Bergen til [[København]]. Bergen mistet etter dette sin politiske rolle, men byens rolle i tørrfiskhandelen ble derimot ikke svekket.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 301.]]</ref>

For de som overlevde og ble igjen etter svartedauden ble livet på mange måter lettere. Dette førte, samlet sett, til at befolkningsnedgangen ga sterkt redusert etterspørsel etter landjord i Europa. Denne var eid av kirke, stat og stormenn, som leide den ut til bøndene som var leilendinger. Leiekostnaden for jord ble redusert, og med det også prisen på korn og andre dyrkede vekster. Imidlertid var prisutviklingen for fisk og kjøtt relativt mindre fallende. Bytteforholdet ble gunstig for fiskerne, som etter dette fikk et større kvanta korn for samme mengde fisk som før.<ref name=Chr9/> Dermed ble den sterkt reduserte nedgangen i tørrfiskeksporten kompensert med kraftig prisoppgang. Omtrent like mye korn ble derfor importert etter svartedauen.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 322.]]</ref> Historikeren [[Kåre Lunden]] har spesielt vært opptatt av disse forholdene, han har beregnet at rundt 1350 ga bytte av tørrfisk mot korn og mel en energigevinst på mellom 140 og 500 %.<ref name=Nie310>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 310.]]</ref>

Prisoppgangen ga impuls til en folkeforflytning ut mot kysten og de beste fiskefeltene. Etter at svartedauden hadde herjet ble det mer økonomisk lønnsomt å drive med fiske enn å dyrke jorden med godt resultat. Fiskeværene, altså øyer og holmer, ofte i grupper langt fra land, vokste derfor frem langs norskekysten.<ref name=Chr9/>

Ute i fiskeværene som oppstod, bodde befolkningen tett, og de var spesialiserte fiskere. Fiskeværene oppstod helt opp til Finnmark.<ref name=Chr10>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 10]]</ref> Imidlertid valgte de fleste tryggheten som en gård med buskap ga,<ref name=Nie310/> tross alt var ikke byttevarene for tørrfisk varer som smør, kjøtt, skinn og ull. Disse varene var vesentlige for å kunne overleve og bare gårdsdriften kunne gi disse.<ref name="Nie310"/>

Etter at fiskeriene fikk økt betydning utover på siste del av 1300-tallet gikk myndighetene over til en ny verdienhet basert på fisk. Tidligere hadde ''smørspannet'' vært den viktigste verdienhet, men utover på 1400-tallet overtar ''[[Våg (måleenhet)|fiskevågen]]''. Blant annet viser erkebiskop [[Aslak Bolts jordebok]] denne overgangen. Opprinnelig var nemlig verdiene av gårdene i det nordenfjelske Norge oppgitt i spann smør, men etter en revisjon av boken i 1430-årene går en over til fiskevåger (eller våg fisk).<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 323.]]</ref>

En annen konsekvens av svartedauden var at [[Hansaforbundet]], en sammenslutning av handelslaug i nordeuropeiske byer, fikk stadig sterkere kontroll over utenrikshandelen via Bergen.<ref name=Chr10/> Fordi svartedaudens herjinger hadde gått hardt ut over den norske kjøpmannsstanden stod denne virksomheten klar til å bli overtatt. Bare ti år atter at svartedauen kom til Bergen i 1349 hadde hanseatene nærmest monopolisert utenrikshandel fra Norge.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 324.]]</ref>