Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Hebraisk litteratur ===
Bøkene som utgjør [[den hebraiske Bibelen]] ble utviklet i løpet av rundt et [[millennium]]. De eldste tekstene synes å ha blitt skrevet fra rundt 1000-tallet f.Kr. mens de fleste andre tekstene er oppstått på et noe senere tidspunkt. De er alle redigerte tekster, samlinger fra ulike kilder som intrikat og omsorgsfullt er vevd sammen.

De [[Det gamle testamente|gammeltestamentlige]] tekstene ble kompilert og redigert av forskjellige menn<ref>Rabin, Elliott (2006): [http://books.google.com.au/books?id=507FnpyVR1gC&pg=PA112&dq=dating+the+bible&hl=en&sa=X&ei=DnMVT5yVM4mTiQeBq-FC&ved=0CFQQ6AEwAjgK#v=onepage&q=dating%20the%20bible&f=false ''Understanding the Hebrew Bible: a reader's guide'']. KTAV Publishing House, s. 113</ref> over en periode som dekket flere århundrer.<ref>Lim, Timothy H. (2005): ''The Dead Sea Scrolls: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford University Press. s. 41.</ref> Mange forskere har konkludert at den hebraiske [[Kanon (kultur)|kanon]] fant sin faste form en gang på 200-tallet f.Kr.<ref>Riches, John (2000): ''The Bible: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-285343-1. s. 37</ref><ref>McDonald, Lee Martin & Sanders, James A., red. (2002): ''The Canon Debate'', Hendrickson Publishers; opptrykk. Philip R. Davies, s. 50: «With many other scholars, I conclude that the fixing of a canonical list was almost certainly the achievement of the Hasmonean dynasty.»</ref> De bibelske tekstene har vært underlagt ulike litterære vurderinger, både religiøse som sekulære. [[Friedrich Nietzsche]] skrev at «I det jødiske gammeltestamente er der menn, ting og taler som er i slik storslått stil at gresk og indisk litteratur har ingenting sammenlignet med den. Man står med ærefrykt og respekt foran disse enorme levninger av mennesket en gang var… Smaken for Det gamle testamente er en prøvestein av ‘storhet’ og ‘litenhet’.»<ref>Nietzsche, Friedrich (1886): Jenseits von Gut und Böse; norsk utgave som Hinsides godt og ondt, overs. Trond Berg Eriksen. Grøndahl og Dreyer 1989.</ref>