Redigerer Lise Meitner (avsnitt)

== Flukt til Sverige ==

[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1985-083-10, Anschluss Österreich, Wien.jpg|thumb|Den tyske rikskansleren [[Adolf Hitler]] og hans militære troppers triumftog gjennom [[Wien]]s gater 15. mars  1938 under ''anschluss''. Innbyggerne jubler og gjør [[hitlerhilsen]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1985-083-10 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Våren 1938 annekterte [[Hitler]] [[Østerrike]] og dermed ble Meitner plutselig statsløs. Som jøde fikk hun heller ikke tysk statsborgerskap etter å ha mistet sitt østerrikske.<ref name="HedvigHedqvist11-19">Hedqvist 2012, s. 11-19</ref> I 1938 ville hun bli sparket fra stillingen og etter Anschluss var Meitners østerrikske pass ugyldig. Hun spurte uten resultat sin tidligere assistent, [[Carl Friedrich von Weizsäcker]], om hjelp via faren [[Ernst von Weizsäcker]].<ref name=":10">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.11}}</ref> Hun visste at hennes liv var blitt usikkert, og allerede sommeren samme år planla hun å flykte.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Dette skjedde i all hemmelighet, med hjelp fra Hahn og [[Paul Rosbaud]].<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Videre hjalp den nederlandske fysiker [[Dirk Coster]] og [[Niels Bohr]] henne under dramatiske omstendigheter (Coster bløffet de tyske grensevaktene til å tro at hun hadde utreisetillatelse) å reise via [[Nederland]] til København.<ref name="HedvigHedqvist261-268">Hedqvist 2012, s. 261-268</ref>

Meitner håpet på en stilling ved et engelsk universitet, helst ved Cavendish Laboratory, [[University of Cambridge]], men det var ingen plass for henne der.<ref name="HedvigHedqvist261-268" /> Etter kort tid i [[Sverige]], ble det klart at kolleger der kunne hjelpe henne over en lengre periode.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist261-268" /> Den 1. august 1938 kom hun til sin venninne [[Eva von Bahr]] i [[Kungälv]], hvor hun hvilte ut etter flukten.<ref name="HedvigHedqvist261-268" />

En måned senere var hun i [[Stockholm]], hvor hun hadde fått plass ved [[Manne Siegbahn]]s nye institutt for [[eksperimentell fysikk]].<ref name="HedvigHedqvist269-278">Hedqvist 2012, s. 269-278</ref> Etter kort tid ble det klart for henne at oppholdet der ville bli ganske annerledes enn forventet. I stedet for å bli mottatt med begeistring som en ny ressurs, fant hun seg plutselig i en fremmed kultur hvor hun ikke følte seg velkommen.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Selv om hun var berømt verden over og ledende i sitt felt, ble hun i begynnelsen lønnet som en vanlig assistent, uten de arbeidsforhold og utstyr som hun trengte for å fortsette sitt vitenskapelige arbeid.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Hun hadde det også økonomisk vanskelig, ettersom hun hadde etterlatt omtrent alt hun eide i Berlin.<ref name="HedvigHedqvist269-278" />

Eksperimentene som Meitner hadde satt i gang i Berlin, ble i mellomtiden videreført av Hahn og Strassmann.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Via brev var hun i fast kontakt med Hahn om hva som kom ut av målingene og hva de kunne bety.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> [[Niels Bohr]] kom på besøk i oktober samme år, og hans støtte betydde mye.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Måneden etter fylte Meitner seksti år, og feiret dagen sammen med fysikeren [[Oskar Klein]] og hans familie i Stockholm.<ref name="HedvigHedqvist279-292">Hedqvist 2012, s. 279-292</ref> Samme måned var hun en uke i København, hvor hennes nevø [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]], som også var fysiker, arbeidet ved instituttet til Bohr, etter å ha flyktet fra en stilling ved [[Universitetet i Hamburg]].<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Hennes reise til Danmark krevde stor innsats fra hennes venner, da hun som [[Statsløshet|statsløs]] var uten pass og i prinsipp var «fange» i Sverige.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Under dette besøket hadde Meitner også et kort, hemmelig møte med Hahn, som kom fra Berlin.<ref name="HedvigHedqvist279-292" />

Den 10. desember ble [[Enrico Fermi]] overrakt [[Nobelprisen i fysikk]]  i Stockholm for sine eksperimenter med produksjon av nye, radioaktive elementer ved [[nøytronstråling|nøytronbestråling]]. I sitt foredrag snakket han om hvordan nye transuraner kunne bli produsert. Han møtte Meitner og lot henne få vite at han med sine to barn og hustruen, som hadde jødisk bakgrunn, skulle reise direkte til [[USA]] etter prisutdelingen. De ville ikke vende tilbake til [[Italia]], hvor [[Mussolini]] hadde tatt makten.<ref name="HedvigHedqvist279-292" />

=== Uranspalting ===
Målingene i Berlin kunne tyde på at ved bestrålingen av uran med nøytroner, ble det også dannet [[isotop]]er av [[radium]] sammen med mulige [[transuran]]er.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> For å identifisere dette produktet, benyttet Hahn og Strassmann den vanlige metoden med å separere det kjemisk ut med [[barium]] som ligger i den samme gruppen i [[periodesystemet]]. I løpet av desember viste det seg mer og mer vanskelig å se noe skille mellom disse to grunnstoffene.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> [[Radium]]-isotopene oppførte seg som [[barium]], som om barium virkelig var produsert.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Hahn skrev til Meitner at han ville skrive en kort artikkel om dette før han tok juleferie.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Det var implisitt forstått at Meitners navn ikke kunne bli tatt med som medforfatter, ettersom hun var jøde.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" />

Dette brevet hadde Meitner med til [[Kungälv]], der hun ankom hos [[Eva von Bahr]] lille julaften for å feire jul.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Nevøen [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] kom også for å feire julen med sin tante.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Neste formiddag, julaften 1938, diskuterte de innholdet i brevet, og det ble klart at eksperimentene viste at uranatomet var blitt splittet i to deler, hvor den ene halvdelen var barium.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /> Etter noen bekreftende beregninger, kalte de spaltningen for fisjon av atomkjernen og skrev sammen sine resultater i en kort artikkel som ble publisert i tidsskriftet ''[[Nature]]''.<ref name="HedvigHedqvist20-22">Hedqvist 2012, s. 20-22</ref><ref name="HedvigHedqvist293-306">Hedqvist 2012, s. 293-306</ref> En uke senere var Frisch tilbake ved instituttet i København, der han eksperimentelt påviste i et ionisasjonskammer de to fragmentene som urankjernen ble splittet opp i som med stor energi ble skutt ut.<ref name="HedvigHedqvist293-306" /> Fra da av var spalting  av [[atomkjernen]] ikke lenger primært en del av kjernekjemien, men hovedsakelig en [[kjernefysisk fisjon|kjernefysisk prosess]]. Kort tid etter reiste [[Niels Bohr]] med nyheten til [[New York]], og arbeidene til Hahn og Strassmann, Frisch og Meitner ble kjent verden rundt.<ref name="HedvigHedqvist293-306" />

[[Fil:Flugsnapparen 8.JPG|miniatyr|Bragevägen 12, Lise Meitners bosted de fleste av hennes år i Sverige]]

Våren 1939 kunne hun tilbringe fem uker ved Bohrs institutt, hvor hun fortsatte arbeidet sammen med Frisch.<ref name="HedvigHedqvist293-306" /> Kontakten med Hahn i Berlin var ikke lenger så god; derimot var det nå spesielt [[Max von Laue]] som holdt henne informert om hva som skjedde der.<ref name="HedvigHedqvist307-316">Hedqvist 2012, s. 307-316</ref> Ved hjelp av sine svenske venner lyktes hun i å få sin søster Gusti og hennes mann Jutz Frisch ut av Østerrike, og de bosatte seg sammen i en leilighet i Bragevägen 12.<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Sommeren 1939 var hun på besøk i England etter innbydelse fra [[William Lawrence Bragg|William L. Bragg]] og [[John Cockcroft]].<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> De mente at hun burde flytte dit for å arbeide ved [[Cavendish Laboratory]] i [[Cambridge]].<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Meitner syntes ikke hun kunne akseptere tilbudet.<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Den 1. september 1939 gikk tyske tropper inn i [[Polen]] og innledet [[andre verdenskrig]]. Frisch var da på et besøk ved [[University of Birmingham]] og ble værende i England.

Det var nå klart at ved spaltningen av uran ble det frigjort flere [[nøytroner]] slik at man kunne sette i gang en [[kjernefysisk fisjon|kjedereaksjon]] som kunne få militære anvendelser. Etter initiativ fra [[Leó Szilárd]] og [[Albert Einstein]] i USA ble det der satt i gang et større og mer organisert forskningsarbeid på spaltning av uran.<ref name="HedvigHedqvist317-327">Hedqvist 2012, s. 317-327</ref> Høsten 1939 var [[James Chadwick]] i Stockholm og prøvde å overtale Meitner til å flytte til England, sannsynligvis for å videreføre arbeidet med uranfisjon.<ref name="HedvigHedqvist317-327" />

=== Andre verdenskrig ===
Under den tyske [[Angrepet på Danmark i 1940|invasjonen av Danmark]] og [[Angrepet på Norge i 1940|Norge]] i april 1940 oppholdt Meitner seg i København,<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> mens Bohr samtidig var i [[Oslo]] for å holde et foredrag om [[atomfysikk]]. Til tross for den tyske invasjonen klarte Meitner noen dager etter å komme seg i sikkerhet, tilbake til Sverige.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Noen uker tidligere i England hadde [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]]  sammen med den emigrerte, tyske fysiker [[Rudolf E. Peierls|Rudolf Peierls]] skrevet et [[Frisch–Peierls memorandum|memorandum]] hvor de ved beregninger for første gang viste at byggingen av en [[atombombe]] var teknisk mulig. Alt som hadde med denne type [[kjernefysikk]] å gjøre, var fra da av hemmelig.

I Stockholm fortsatte Meitner sitt arbeid ved [[Manne Siegbahn]]s institutt.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Hun fikk faglig støtte av professorene [[Carl Wilhelm Oseen]] og [[Oskar Klein]], men opplevde likevel at arbeidsforholdene ikke var tilfredsstillende.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Sommeren 1943 (muligens også tidligere) fikk Meitner en forespørsel om hun kunne reise til USA og delta i [[Manhattanprosjektet]], USAs arbeid med å lage en atombombe.<ref name="HedvigHedqvist335-345">Hedqvist 2012, s. 335-345</ref><ref name="HedvigHedqvist348-357">Hedqvist 2012, s. 348-357</ref> Hun anså seg som pasifist, ønsket ikke å arbeide for våpenindustrien  og takket nei til forespørselen fra de allierte.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /><ref name="HedvigHedqvist348-357" />  I løpet av 1943 avla både [[Max von Laue]], [[Max Planck]] og [[Otto Hahn]] korte, offisielle besøk i Stockholm.<ref name="HedvigHedqvist335-345" />

{{Sitat|Jeg synes det er like ille om en tysk båt går ned som en engelsk. Og jeg blir forskrekket når jeg merker at til og med mennesker her har glemt menneskeligheten. De ser ikke det forferdelige i å ta liv, tenker bare på det som følgen av den sørgelige nødvendigheten.|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1943<ref name="HedvigHedqvist348-357" />}}

På det tidspunktet hadde hun fått den norske fysikeren [[Njål Hole]] som assistent, og de var naturligvis i daglig kontakt.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /> Etter at krigen var slutt ble det kjent at Meitner under krigen hadde begynte å informere den engelske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|SIS]] om kontaktene hun hadde i Tyskland og hva som eventuelt skjedde med tysk utvikling av atomvåpen.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /> Det ble senere også kjent at Hole hadde kommet til Siegbahns institutt på oppdrag fra SIS. I denne perioden kom også mye informasjon om tysk vitenskap til Stockholm fra Meitners venn [[Paul Rosbaud]], som arbeidet som tysk-engelsk dobbelagent.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /><ref>A. Kramish, ''Griffen - den største spionhistorien'',  J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.</ref>

=== Etterkrigstid ===
[[Fil:Trinity shot color.jpg|miniatyr|Den første atombombe-sprengningen, [[Trinityprøvesprengningen]], fant sted 16. juli 1945, Meitners forskning var et viktig grunnlag for å virkeliggjøre den. {{Byline|Jack W. Aeby}}]]

Tidlig på høsten 1945 ble [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|de første atombombene]] brukt i ødeleggelsen av [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]]. Dette gikk sterkt inn på Lise Meitner,<ref name="HedvigHedqvist348-357" /> og hun ble etter hvert en overbevist [[pasifist]].

Meitner var nå blitt verdensberømt og mottok anerkjennelse fra mange hold.<ref name="HedvigHedqvist358-370">Hedqvist 2012, s. 358-370</ref> I 1946 år tilbrakte hun flere måneder på en forelesningsturné i [[USA]], hvor hun ble kåret til «Woman of the Year» og hadde middag med president [[Harry S. Truman|Harry Truman]].<ref name="HedvigHedqvist358-370" /> I årene som fulgte mottok hun stadig nye æresbevisninger.

{{Sitat|Vennene er nedstemte og enda tror jeg ikke at de har forstått hvilken skjebne de har medvirket til i Tyskland, gjennom sin passivitet. [...] Disse tanker gjør meg ulykkelig. Hvordan skal verden stole på et nytt Tyskland når de beste og åndelig høytstående representantene ikke har noen innsikt og ikke noe brennende ønske om å gjøre opp for seg?|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr våren 1944, etter bombing av Berlin.<ref name="HedvigHedqvist348-357" />}}

Hun ble bedt om å komme tilbake til Tyskland, noe hun ikke ville. Første gang hun besøkte Tyskland etter krigen, var i 1947, i forbindelse med et minnearrangement til ære for Max Planck i [[Göttingen]].<ref name="HedvigHedqvist387-394">Hedqvist 2012, s. 387-394</ref> I Stockholm fikk hun endelig bedre lønn og arbeidsforhold i en ny stilling ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]], hvor hun arbeidet frem til 1953 da hun ble 75 år.<ref name="HedvigHedqvist387-394" /> Hun var da (i 1949) blitt svensk statsborger.<ref name=":0" /><ref name="HedvigHedqvist387-394" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Lise Meitner a Swedish Citizen (Published 1949)|url=https://www.nytimes.com/1949/11/19/archives/lise-meitner-a-swedish-citizen.html|avis=The New York Times|dato=1949-11-19|besøksdato=2020-10-10|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref> Sammen med [[Otto Hahn]] mottok hun 1949 [[Max Planck-medaljen]].<ref name="HedvigHedqvist395-404">Hedqvist 2012, s. 395-404</ref>  I 1957 mottok hun ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]] som er den høyeste, vitenskapelige pris i Tyskland, fra president [[Theodor Heuss]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> To år senere ble [[Hahn-Meitner-Institut]] opprettet i Berlin i det tidligere [[DDR]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> Det er nå en del av det større [[Helmholtz-Zentrum Berlin|Helmholtz-Zentrum]], som er blitt bygd opp etter den [[Tyskland|tyske gjenforeningen]].