Redigerer Leksvik (avsnitt)

== Historie ==
Det eldste kjente navnet på Leksvik er Ljoksa og blir nevnt i kongesagaene{{utdyp}}. [[Oluf Rygh]] mener at bygdenavnet må ha sammenheng med at en av de to elvene i bygda tidligere må ha hett ''Lexa''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (1833-1899) | utgivelsesår = 1903 | tittel = Norske Gaardnavne. 15 : Nordre Trondhjems Amt | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011012001 | side = 48}}</ref>
[[Fil:Hindrum Kirke.jpg|thumb|Gamle Hindrum Kirke på 1890-tallet]]
[[Fil:Leksvik Frosta Kart 1765.jpg|thumb|Håndtegnet kart over Leksvik og Frosta i 1765.]]

=== Middelalderen ===
[[Sverre Sigurdsson|Kong Sverres]] siste sjøslag som skjedde [[8. juni]] [[1198]] sto på [[Strindfjorden]] like utenfor Hindrem i Leksvik. Sverres birkebeinerhær på 1 200 mann slo [[Nikolas Arnesson|Nikolaus Arnessons]] baglerhær. De overlevende fra baglerhæren skal ha flyktet, men ble opphentet og drept av Sverres menn. De ble gravlagt ved Amborneset{{tr}}, hvor ett monument står i dag. Monumentet ble reist og avduket i oktober [[2005]].

Man{{hvem}} vet at leksværingene i tiden på [[1000-tallet|1000]] og [[1100-tallet]] soknet til [[Lade kirke]] da Leksvik tilhørte [[Strindafylke]]t. Det finnes sagn ifra bygdene rundt Strindfjorden om en fryktelig storm som tok livet av 300 kirkefarende på fjorden og etter det skal det ha blitt bygd ei stavkirke ved gården Grande i Leksvik. Det første nedskrevne beviset for at det har stått kirke ved Grande nevnes i [[Olav Engelbrektssons jordebok]] fra [[1530]], som ei annekskirke under Frosta. Det var nok denne som var ei gammel stavkirke trolig bygd på 1100- eller [[13. århundre|1200-tallet]]. I ei ny liste av kirker utarbeidet noen år senere blir ikke kirka på Grande nevnt, så mest sannsynlig ble kirka revet eller ødelagt på midten 1530-tallet da den første kirka ved gården Røstad sto ferdig. Den nye kirke på Røstad sto fram til dagens Leksvik Kirke ble bygd i 1667 på samme sted.

På slutten av middelalderen skal det også ha blitt bygd ei stavkirke på Hindrem som blir nevnt i [[Trondhjems Reformats 1589]], «Hindareims kirkja». Utover mot 1650-tallet var denne kirke falleferdig og kirkebyggeren Ole Jonsen Hindrum ble engasjert til å reparerte den. Nytt tårn og spir sto ferdig i 1653, men man fryktet at kirka skulle falle sammen så man bestemte seg for å bygge ei helt ny kirke. Denne kirka sto ferdig i 1665 og var av laftet tømmer. [[Hindrum kirke]] skulle stå 1895 da den ble revet og tømret solgt til bygging av en bygård i Trondheim.

Det skal konkret ha stått to kirker til i Leksvik{{tr}}, dog disse ikke er dokumentert{{utdyp}}. Den ene lå på gården Tetlia i [[Dalbygda (Indre Fosen)|Dalbygda]] og ble tatt av ett leirras mens den andre lå på gården Breilia øst for Storvatnet.

=== Tinglag ===
Leksvik var inndelt i to tinglag:
* '''Leksvik''': det senere Leksvik (hoved)sogn.
* '''Stranden''': det senere Stranden (annex)sogn.

=== Topografiske skildringer ===
[[Fil:Leksvik kart 1870.jpg|thumb|De første detaljerte kartbladene over Leksvik, tegnet på 1860- og 70-tallet.]]
[[Gerhard Schøning]] besøkte Leksvik [[23. mai]] [[1774]] som en del av sin «Reise gjennom en deel af Norge».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schøning, Gerhard | utgivelsesår = 1910 | tittel = Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens bekostning er giort og beskreven | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Selskabet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907017 | side = }}</ref>
{{quote|Østen for, eller i N.O. fra Lexviikens kirke, ligger et temmelig høit Biærg, kaldet [[Våttån|Votta-Haugen]], fordi her, i Ufreds Tiider, holdes en Votta eller Vare. Den 23de Maji giorde jeg dithen, i Selskab med Oberst Lieutenant Krog, en Spadser-tour, til Fots, og maatte passere en temmelig brat og vanskelig Vei, førend vi komme did op. Biærget er overalt bevoxet med skov, og Udsigten derfra er meget fri prægtig. Man kunde herfra see Staden Throndhjem ganske tydelig, og som man berettede, Grændse-Fiældene ved Suul eller deromkring. Det meeste af Lexviikens bygd, indslutte rundt om, paa de 3 siider, af skov-bevoxne Biærge, paa den fierde, af Havet eller Lexviik-Bugten saaes her underliggende, som et vidt udstrakt Theater, med adskillige Høie og dermed afvexlende Dolpe eller smaa Date derimellom.|[[Gerhard Schøning]] s.225}}

Læreren Christian Bernstorff Moholdt skrev flere topografiske beskrivelser av bygda i årene 1894–99<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moholdt, Christian Bernstorff | utgivelsesår = 1996 | tittel = Lexviken: bygdehistorisk samling fra Leksvik | isbn = 8299394228 | utgivelsessted = Leksvik | forlag = P.J. Tømmeraas | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082603037 | side = }}</ref> Han skildret et samfunn basert på primærnæringer. Leksvik sogn hadde ca. 2&nbsp;000 innbyggere, mens Stranden sogn hadde ca. 1&nbsp;000 innbyggere. De fleste gårdene i kommunen var ganske små, ikke over 6 [[skyldedaler]]. Kroa markerer seg som sentrum av Leksvik med et lite tettsted med 4 handelsmenn, 2 bakere, 1 smed, 2 skomakere, 1 skredder, 1 farver og over 100 andre personer.

Det er kjent at så mange som 1100 leksværinger utvandret til [[USA]] og [[Canada]] mellom 1860 og 1930 for å søke lykken der{{tr}}. Noen av de som utvandret, kom senere tilbake til Norge, men de fleste bosatte seg i stater som [[Wisconsin]], [[Sør-Dakota|Sør-]] eller [[Nord-Dakota]], [[Minnesota]], [[Québec|Quebec]] eller i byer som [[New York]], [[Boston]] og [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]]. Leksvik Bygdelag av Amerika ble grunnlagt i september 1938. Bygdelaget ble stifta under ett stemne i Spring Grove, Minnesota der om lag 70 personer deltok.<ref>{{Kilde www|tittel = Leksvik Bygdelag av Amerika - lokalhistoriewiki.no|url = http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksvik_Bygdelag_av_Amerika|verk = lokalhistoriewiki.no|besøksdato = 2015-09-13}}</ref>
[[Fil:Leksvik2.jpg|thumb|Leksvik fra Grande i 1898. Foto: [[Ole Ingebrigtsen Killingberg]]]]
Under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] bygde tyskerne en base på Våttåhaugen med skytterstillinger, hule og tårn. Dette var for å overvåke trafikken på fjorden og bombetoktene fra de allierte.

=== Innbyggertall igjennom årene ===
Helt i starten av [[vikingtiden]], omkring år [[800]] tror man{{hvem}} at det fantes 14-15 gårder i Leksvik, Hindrem og Vanvikan med ett samlet innbyggertall på ca 150. Dette økte godt fram mot [[borgerkrigstiden]] og i [[1135]], da innbyggertallet i Norge var på sitt høyeste i første del av [[middelalderen]] estimeres det{{av hvem}} at det bodde omkring 350 innbyggere i Leksvik. I borgerkrigstiden stagnerte befolkningsveksten, mens [[svartedauden]] i 1349 reduserte innbyggertallet i Leksvik til omkring halvparten. Inntil år 1500 ble nok befolkningen ytterligere redusert da sykdom, pest og kaldere klima slo hardt ned over Norge. I en lempfeldig folketelling i 1520 nevnes 19 bosatte gårder og husstander i Leksvik. Det var omtrent nå at befolkningen tok seg opp igjen, og i 1723 var det registret 90 bosatte gårder og husstander. Ved første [[folketelling]] i Norge, [[15. august]] [[1769]] bodde det 1 195 innbyggere i Leksvik.

=== Ulykker og katastrofer ===
[[Fil:Kroa Leksvik 1890.jpg|thumb|Kroa i Leksvik ca 1900. Foto: Ole Ingebrigtsen Killingberg]]
Et sagn forteller om et snøras som skal ha tatt livet av 5 personer ved Sesselbakkene ved Hindrem i 1757 da de krysset fjellet på vei til kirka. Det ligger en gammel minnestein på stedet, men ulykken nevnes ikke i kirkebøkene. Det mest kjente sagnet er [[Sagnet om Anders Soli]] som ble drept av ulv i 1612. På gården Hoven mellom Leksvik og Hindrem skal 4 år gamle Nils Lorentsen Søvold ha blitt tatt og bortført av en ørn i 1888, men dette ble aldri bekreftet.{{utdyp}}