Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

===Balkonger, karnapper, portaler, arker og kvister===


I 1827-loven var [[balkong]]er av jern og stein og [[portal]]er og [[Søylegang|kollonader]] (søylerekke som bærer [[arkitrav]] eller buerekke) tillatt, mens [[karnapp]]er og vinduer som bryter gatelinjen var forbudt.<ref>1827-loven § 13, 1842-loven § 14, 1875-loven § 17 og 1899-loven § 54.</ref> Det samme gjaldt [[Ark (tak)|arker]], kvister og gavler mot gate. I 1833 ble kvister i bindingsverk tillatt, det kom mange slike som ble ansett å være «misfostre», og adgangen ble strammet inn igjen i 1842. I det hele er det få arker og kvister mot gatesiden i murbyen i Oslo. 1842-loven ga adgang til arker, kvister og andre påbygninger på takene, men de måtte være av «grunnmur».<ref>1827-loven § 22, lovendringene i 1833 § 7, 1842-loven § 24, 1875-loven § 37 og 1899-loven § 33.</ref> I de fleste leiegårdene var loftet brukt til boder inn mot kneveggen og klestørk midt i loftsrommet, der taket er høyt.<ref>Aslaksby 2017, side 218.</ref> Inntrukne balkonger ([[loggia]]) finnes bare i vest, unntatt i en gård i krysset [[Oslo gate (Oslo)|Oslogate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]].<ref>Delutredning III, side 60.</ref>

Midt på 1700-tallet fantes karnapper på hvert fjerde hus i Christiania. De hindret trafikken og ble forbudt i 1745, men mange var der fortsatt i 1827.<ref>Roede 2016, side 58, 70 og 124.</ref> 1827-loven og 1842-loven tillot ikke karnapper. I 1875-loven ble hengende karnapper på de brukne hjørnene tillatt så lenge de ikke kom lavere enn 5 alen (3,15 meter) over fortauet.<ref>1875-loven § 17 og Bruun, side 41–42.</ref> 1899-loven begrenset karnapper og balkonger til gater som var minst 15,70 meter brede, de skulle ikke stikke mer enn 80&nbsp;cm ut, og det skulle være 4,50 meter mellom dem og fortauet. Fra 1875 ble [[risalitt]]er (bygningsfremspring) tillatt i gater der byggelinjen var trukket tilbake fra gatelinjen, vanligvis for å anlegge forhage, og risalitter ble derfor mest vanlig på vestkanten. Karnapper og balkonger ble bygget med stålbjelker inn i etasjeskillene, og kom i allmenn bruk først mot århundreskiftet.<ref>Arne Lie Christensen: «Murbyen». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 6.</ref> I Berlin kom karnapper, balkonger og loggiaer i alminnelig bruk i 1870-årene.<ref>Aslaksby 1998, side 364.</ref>

<gallery mode="packed"> 
Ullevålsveien 53 til 59 med balkonger.jpg|Ullevålsveien 53 til 59, St. Hanshaugen, balkonger med [[smijern]].{{byline|Helge Høifødt}}
Portal gjennom bakgård Korsgata 27 B og C.jpg|Portal gjennom bakgård, Korsgata 27 B og C, Grünerløkka.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>