Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== Bondebefolkningens forhold ==
I tiden før reformenes frigjøring av bondestanden var deres levevilkår kummerlige. Festebøndene led under sine godseieres tyranni og måtte dessuten betale et årlig beløp, yte arbeidstjeneste, utføre hoveri og betale tiende til godseieren – tienden gikk imidlertid til staten.

Godseieren kunne til enhver tid avstraffe festebonden, sperre han inne eller innskrive ham til [[milits]]en hvis bonden f.eks. nektet å overta en dårlig gård. Festebøndene kunne ikke forlate sine gårder på grunn av stavnsbåndet og levde på et eksistensminimum. Festebøndene hadde ikke tid til å passe sine egne marker ettersom hoveriet<!--, avskaffet av [[Struensee]],<ref>Johann Friedrich [[Struensee]], 1737–1772 var en tysk læge og politiker født i [[Halle]] i [[Tyskland]]. Struensee fremsatte nesten 2.000 forordninger i sin maktperiode, bl.annet hoveriet i Danmark.</ref> -->
tok all deres fritid.

=== Hoveri ===
{{Utdypende artikkel|Hoveri}}
Hoveri var det pliktarbeidet som bøndene bidro med til hovedgårdenes drift eller til det offentlige. I begge tilfelle var hoveri en del av avgiften for bruken av jord eller bolig. Omfanget av hoveriet vokste gjennom [[1600-tallet|1600-]]og [[1700-tallet]]. Den eldre betegnelsen ''ukedagstjener'' avspeilet at det ble en arbeidsdag ukentlig.

Gjennom 1700-tallet ble hoveriet mer og mer omfattende. Det ble til gårdmannens viktigste avgift til godseieren og endte til slutt med å være fire ganger så mye verdt som landgildet, den årlige avgiften som festebonden betalte godseieren, ofte i form av naturalia.