Redigerer Kyros den store (avsnitt)

=== Død ===
[[Fil:Georg Pencz - A Rainha Tômiris com a Cabeça de Ciro II.jpg|thumb|Kyros halshogd av dronning Tomyris, gravering av Georg Pencz, 1539.]]
Detaljene om Kyros’ død er framstilt forskjellig i de ulike redegjørelsene. Herodotos har gitt den nest lengste redegjørelsen hvor Kyros møtte sin skjebne på slagmarken med [[massageterne]], en stamme fra de sørlige ørkener i [[Khoresm]] og [[Kysylkum]] i de sørligste delene av stepperegionene av dagens [[Kasakhstan]] og [[Usbekistan]], som følge av råd fra Krøsus om å angripe dem i deres eget land.<ref name="Massagetai">Herodotos: [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html «Queen Tomyris of the Massagetai and the Defeat of the Persians under Cyrus»] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html |date=20110628220048 }}, ''Ancient History Sourcebook'', Fordham.edu</ref> Massageterne var beslektet med eller lignet på [[Skytia|skytere]] i klesdrakt og levemåte; de kjempet både til hest og til fots. Herskeren av massageterne var en kvinne ved navn [[Tomyris]], og for å underlegge seg hennes rike, sendte Kyros først et tilbud om at hun giftet seg med ham (og således ble en av hans mange hustruer), et forslag hun avviste.

Kyros forsøkte deretter å underlegge seg massageternes område med makt, antagelig en gang rundt 529 f.Kr.,<ref name="Grousset_9"> Grousset, Rene (1970): ''The Empire of the Steppes''. Rutgers University Press, ISBN 0-8135-1304-9, s. 9.</ref> begynte med å bygge broer og taue båter langs hans side av elven [[Syr-Darja]]. Tomyris sendte ham en advarsel og deretter en utfordring til å møte hennes styrker i ærefull kamp til et sted i hennes land et dagsmarsj fra elven. Han aksepterte hennes tilbud, men da han hadde fått vite at massageterne var uvitende om vin og drikkens berusende effekt, satte han opp leir og etterlot den med mengder av vin mens han tok med seg sine beste soldater og lot kun mindre dyktige være igjen. Spargapises, en av massageternes hærførere og sønn av Tomyris, angrep leiren og drepte de perserne som voktet den. De fant leiren fylt med mat og mengder av vin. De drakk hemningsløst, og da en persisk styrke angrep dem var de ute av stand til å forsvare seg. Spargapises ble tatt til fange, men da han ble edru igjen valgte han begå selvmord.<ref> Strassler, Robert B. (2009): [https://books.google.com/books?id=8OdLLZ8S0uAC&pg=PA113&dq=Spargapises&hl=en&ei=ii0RTrUZxLjQAfeR_Y0O&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=Spargapises&f=false ''The Landmark Herodotus: The Histories''], Random House Digital, Inc., s. 113–114.</ref> Da Tomyris fikk høre om sønnens pinlige skjebne, sverget hun hevn. Hun sendte bud til Kyros hvor hun fordømte hans forræderi og utfordret ham til et nytt slag. I dette ledet hun egenhendig den andre bølge av soldater i slaget hvor Kyros ble drept, og hvor den persiske hæren fikk store tap i det som Herodot karakteriserte som det frykteligste slaget i Kyros’ karriere og i antikken. Da slaget var over skal Tomyris beordret at Kyros’ lik ble fraktet til henne. Hun fikk det halshogd, kroppen ble korsfestet mens hodet ble dyppet i en bøtte med blod som symbol på hans blodtørst.<ref name="Massagetai"/><ref name="Grousset_9"/>

En del moderne historikere tviler på denne fortellingen, ikke minst for at Herodot selv forteller at denne hendelsen var en av flere versjoner om Kyros’ død. Han hadde selv fått den fortalt fra en tilsynelatende pålitelig kilde som fortalte at ingen var der for å se etterspillet.<ref>Luraghi, Nino (2001): [https://books.google.com/?id=UhjV5AlYBLsC&pg=PA155&dq=Herodotus+on+multiple+version+of+Cyrus%27s+death#v=onepage&q&f=false ''The historian's craft in the age of Herodotus''], Oxford University Press US, ISBN 978-0-19-924050-0, s. 155.</ref> 

Herodot forteller også at Kyros så i en drøm at den eldste sønnen til Hystaspes ([[Dareios I av Persia|Dareios I]]) med vinger på sine skuldre, den ene som skygget over Asia og den andre skygget over Europa.<ref name="Gershevitch"> Gershevitch, Ilya, red. (1985): [https://books.google.com/?id=kMLKgzj5afMC&pg=PA392&dq=four+winged+cyrus+the+great#v=onepage&q=four%20winged%20cyrus%20the%20great&f=false ''The Cambridge history of Iran: The Median and Achaemenian periods''], bind 2. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-20091-2, s. 392–398.</ref> Arkeologen Max Mallowan har forklart dette utsagnet til Herodot og dens forbindelse med et relieff av Kyros med fire vinger som følgende: «Herodot kan derfor, antar jeg, ha kjent til den nære forbindelsen mellom denne formen for bevinget figur og framstillingen av den iranske majestet, som han assosierte med en drømmesyn om kongens død før hans siste, fatale kampanje over elven [[Amu-Darja|Oxos]].» <ref name="Gershevitch"/>

Den russiske historikeren M.A. Dandamayev mener det er rimelig å anta at perserne tok med seg liket til Kyros tilbake fra massageterne, til tross for hva Herodot har hevdet.<ref> Dandamayev, M.A.: CYRUS iii. Cyrus II The Great, ''Encyclopædia Iranica'', bind VI, Fasc. 5, s. 516–521</ref>

I henhold til [[middelalderen]]s ''Mikael syrerens krønike'' (eller ''Den syriske krønike''), en verdenskrønike fra skapelsen og fram til 1195, ble Kyros drept av sin hustru Tomyris i det 60. år av [[det babylonske fangenskap]].<ref> Michael the Syrian: [https://archive.org/details/ChronicleOfMichaelTheGreatPatriarchOfTheSyrians "Chronicle of Michael the Great, Patriarch of the Syrians"], via ''Internet Archive''.</ref>

Den antikke greske historikeren [[Ktesias fra Knidos]] har i sitt historieverk ''Persika'' den lengste fortellingen. Han sier at Kyros møtte sin død mens han slo ned et opprør av infanterister blant derbikere (et lite stammefolk fra [[Hyrkania]]), men som hadde støtte fra [[Skytia|skytiske]] bueskyttere og kavaleri, foruten også [[India|indere]] og deres [[krigselefant]]er. I henhold til ham skjedde denne hendelsen nordøst for utspringet til elven [[Syr-Darja]].<ref> Thirlwall, Connop (1836): ''A history of Greece'', bind 2, Longmans, s. 174</ref> En alternativ redegjørelse fra [[Xenofon]]s ''Kyropedia'' («Kyros' oppdragelse») motsier alle andre ved å hevde at Kyros døde fredelig i sin hovedstad.<ref> Xenofon: ''Cyropaedia'', VII. 7; Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica'', s. 250. Se også Sancisi-Weerdenburg, H.: "Cyropaedia", ''Encyclopaedia Iranica'', om påliteligheten i Xenofons fortelling.</ref> Den siste versjonen av Kyros’ død kommer fra [[Berossos]], som kun forteller at Kyros møtte sin død mens han drev krig mot bueskyttere fra [[Dahae]] nordvest for utspringet til Syr-Darja.<ref> Dandamaev, M.A. (1989): ''A political history of the Achaemenid empire'', BRILL, s. 67</ref>