Redigerer Koreakrigen (avsnitt)

== Våpenhvile ==
{|
|[[Fil:Korea DMZ.svg|mini|left|300px|Den koreanske halvøy ble før krigen delt etter den [[38. breddegrad]], deretter langs [[Demilitarisert sone (Korea)|den demilitariserte sonen]] (DMZ). De [[Demilitarisert sone (Korea)#Tunneler under den demilitariserte sonen|avmerkete tunnelene]] ble oppdaget på 1970-tallet og i 1999.]]
Våpenhvileforhandlingene pågikk i to år,<ref name="Stokesbury1990">Stokesbury, James L: ''A Short History of the Korean War'', New York: 1990, Harper Perennial. ISBN 0688095135.</ref> først i den gamle koreanske hovedstaden [[Kaesong]] som nå ligger i det sørlige Nord-Korea.<ref name="Stokesbury1990" /> Det store problemet under forhandlingene var spørsmålet om hjemsendelse av [[krigsfange]]ne.<ref name="Stokesbury1990" /> da en rekke kinesere og nordkoreanere nektet å reise tilbake,<ref>{{Cite web |url=http://www.oah.org/pubs/magazine/korea/boose.html |title=Fighting While Talking: The Korean War Truce Talks |author=Boose, Donald W., Jr. |date=våren 2000 |work=OAH Magazine of History |publisher=Organization of American Historians |accessdate=13. oktober 2010 |quote=«...the UNC advised that only 70,000 out of over 170,000 North Korean and Chinese prisoners desired repatriation.» |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070712210732/http://www.oah.org/pubs/magazine/korea/boose.html |archivedate=2007-07-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070712210732/http://www.oah.org/pubs/magazine/korea/boose.html |arkivdato=2007-07-12 |url-status=død }}</ref> noe som var uakseptabelt for de kinesiske og nordkoreanske myndighetene.<ref name="Stokesbury1990" /> I den endelige våpenhvileavtalen ble det satt opp en [[Neutral Nations Supervisory Commission|nøytral kommisjon]] for å håndtere dette spørsmålet.<ref name="Stokesbury1990" /><ref>{{Cite web|url= http://www.koreanwar-educator.org/topics/united_nations/uncreg/index.htm|title= Korean War Educator: United Nations: Command Repatriation Group|author= Hamblen, A.L.|publisher= Korean War Educator|accessdate=13. oktober 2010}}</ref>

29. november 1952 reiste den nyvalgte [[USAs president|amerikanske presidenten]] [[Dwight D. Eisenhower]] til Korea for å se hva som måtte til for å få avsluttet krigen.<ref name="Stokesbury1990" /> Etter at FN hadde akseptert Indias forslag til våpenhvile ble en avtale inngått 27. juli 1953, med en delelinje omtrent rundt den 38. breddegrad og da avtalen var akseptert av alle parter, ble det opprettet en [[Demilitarisert sone (Korea)|demilitarisert sone]] som siden har blitt bevoktet av deltakerne i krigen.
:''Utdypende artikkel:[[Demilitarisert sone (Korea)|Den demilitariserte sonen i Korea]]''
Etter at våpenhvilen ble inngått, ble ''Operasjon Glory'' iverksatt i perioden juli-november 1954 for at partene skulle få utvekslet sine døde. Levningene etter {{Formatnum:4167}} amerikanske soldater ble utvekslet mot {{Formatnum:13528}} døde kinesere og nordkoreanere. I tillegg ble 546 sivile som var døde etter fengsling overlevert.<ref name="OperationGlory">{{Cite web
|accessdate=13. oktober 2010
|url=http://www.qmmuseum.lee.army.mil/korea/op_glory.htm
|title=Operation Glory
|publisher=Army Quartermaster Museum, US Army
|location=Fort Lee, Virginia
|archive-date=2007-12-28
|archive-url=https://web.archive.org/web/20071228095437/http://www.qmmuseum.lee.army.mil/korea/op_glory.htm
|url-status=yes
}}</ref> Etter ''Operasjon Glory'' ble 416 ikke identifiserte soldater fra Koreakrigen gravlagt på Hawaii. De amerikanske myndighetene opplyste at av {{Formatnum:1394}} navn som ble overlevert fra motparten, var 858 riktige. Fra {{Formatnum:4147}} kister med levninger, viste rettsmedisinske undersøkelser at disse stammet fra {{Formatnum:4219}} individer. Av disse var {{Formatnum:2944}} identifisert som amerikanere, og alle, bortsett fra 416 personer, var identifisert ved navn.<ref>{{Cite web |url=http://www.dtic.mil/dpmo/news/special_reports/documents/010228_punch_bowl_239.pdf |title=DPMO White Paper: Punch Bowl 239 |author=US Department of Defense |accessdate=13. oktober 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120106054156/http://www.dtic.mil/dpmo/news/special_reports/documents/010228_punch_bowl_239.pdf |archivedate=2012-01-06 }} {{Kilde www |url=http://www.dtic.mil/dpmo/news/special_reports/documents/010228_punch_bowl_239.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-13 |arkiv-dato=2012-01-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120106054156/http://www.dtic.mil/dpmo/news/special_reports/documents/010228_punch_bowl_239.pdf |url-status=yes }}</ref> I perioden mellom 1996 og 2006 har de nordkoreanske myndighetene oppdaget 220 levninger ved det koreansk-kinesiske grensen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.armytimes.com/news/2008/03/ap_korea_remains_022908/ |tittel=Remains from Korea identified as Ind. soldier – Army News, opinions, editorials, news from Iraq, photos, reports – Army Times |besøksdato=2010-10-13 |arkiv-dato=2012-05-26 |arkiv-url=https://archive.today/20120526202110/http://www.armytimes.com/news/2008/03/ap_korea_remains_022908/ |url-status=yes }}</ref>
{{Utdypende|Bombardementet av Yeonpyeong}}
Nord-Korea erklærte [[27. mai]] [[2009]] at de ikke lenger ville rette seg etter våpenhvilen og at ethvert forsøk på å inspisere nordkoreanske fartøy ville bli fulgt av en hurtig og kraftig militær reaksjon.<ref name="Bloomberg_Armistice_Ended">[http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=awFWeJcVRvCA&refer=home Bloomberg.com: North Korea Threatens Armed Strike, End to Korean War Armistice] {{Wayback|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=awFWeJcVRvCA&refer=home |date=20090123033802 }}</ref> I mars 2010 ble det sørkoreanske krigsskipet [[ROKS «Cheonan» (PCC-772)|Cheonan]] senket og 46 sørkoreanske soldater ble drept. Sørkoreanske myndigheter mener at det var en nordkoreansk torpedo. Nord-Korea har avvist at de stod bak angrepet.<ref name="ap3916561" /> Den [[23. november]] 2010 angrep Nord-Korea den sørkoreanske øya [[Yeonpyeong]] med en befolkning på {{Formatnum:1794}} med ca. 200 granater, og minst 70 boliger ble satt i brann, fire ble drept, hvorav to sørkoreanske soldater, samt flere skadde, også sivile.<ref name="ap3916561">[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3916561.ece «Sørkoreanske hus brenner etter angrep fra nord»] Aftenposten 23. november 2010, besøkt 23. november 2010</ref> Sør-Korea har meldt at de har den høyeste forsvarsberedskapen for fredstid.<ref name="ap3916561" />