Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

==== Vær og klima ====
Det er «sannsynlig» at den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på jordoverflaten for perioden 2016–2035 vil ligge mellom {{nowrap|0,3 °C}} og {{nowrap|0,7 °C}}, relativt til perioden 1986–2005 (middels konfidens).{{efn|Dette tilsvarer 0,9 til 1,3 °C relativt til perioden 1850–1900, som blir brukt som en målestokk for temperaturen i førindustriell tid.}} Forutsetningene for dette er at det ikke oppstår betydelige endringer av [[solstråling]]en, eller at det kommer store [[vulkan]]utbrudd som vil gir midlertidig nedkjøling.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 85.]]</ref>

Hvor fort globale klimagassutslipp vil forandre seg og hvilket scenario for slike utslipp verden følger vil fra midten av det 21. århundre ha innvirkning på den globale gjennomsnittstemperaturen. Prognoser viser at det er «sannsynlig» at den globale temperaturøkningen i gjennomsnitt for perioden 2081–2100 vil overstige {{nowrap|1,5 °C}} for scenariene med medium til store klimagassutslipp (RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5) (høy konfidens), og overstige {{nowrap|2 °C}} for scenariene med store utslipp (RCP6.0 og RCP8.5) (høy konfidens). Dette er også relativt til gjennomsnittet i perioden 1850–1900.<ref name=TS89>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 89.]]</ref>

Det er «så godt som sikkert» at det på de fleste steder vil bli flere tilfeller av ekstrem varme og færre tilfeller av ekstreme kulde. Det forventes at det blir flere, lengre og mer intensive perioder med ekstrem varme.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 90.]]</ref>

Global temperatur vil nå en ny likevekt, men dette vil ta flere århundre eller årtusener selv om strålingspådrivet stabiliseres. En stor del av klimaendringene er i stor grad irreversible målt i et menneskelivs tidsskala, med mindre det gjennomføres opptak av menneskeskapte klimagasser fra atmosfæren over en lengre periode.<ref name=ST1033>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1033.]]</ref>

På kort sikt, det vil si i løpet av 2010- og 2020-årene, er det sannsynlig at det vil forekomme oftere og mer intensive tilfeller av ekstremnedbør over land. Disse endringene er i første rekke drevet av økninger i atmosfærisk vanndampinnhold, men påvirkes også av endringer i atmosfærisk sirkulasjon. De regionale virkningene av globale klimaendringer er mindre forutsigbare, da regionale virkninger er sterkere påvirket av naturlige lokale variasjoner. Her vil også fremtidige [[aerosol]]utslipp, påvirking fra vulkaner og arealbruksendringer spille inn.<ref name=TS88>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 88.]]</ref>

Det er «så godt som sikkert» at global nedbør på lang sikt vil øke samtidig som global gjennomsnittlig overflatetemperatur øker.<ref name=TS91>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 91.]]</ref>

Endringer av gjennomsnittlig nedbør vil få store regionale variasjoner ved et scenario med store klimagassutslipp (RCP8.5). Noen regioner vil få en øking, andre regioner vil oppleve nedgang og noen vil ikke oppleve betydelige endringer. Generelt vil høye breddegrader «svært sannsynlig» få større nedbørsmengder ved scenario RCP8.5. Mange [[tørt klima|tørre områder]] på midlere breddegrader og subtropiske regioner, samt områder med [[steppeklima]], vil «sannsynligvis» oppleve mindre nedbør. Flere områder med fuktig klima på midlere breddegrader vil trolig oppleve mer nedbør ved slutten av dette århundret, gitt scenario RCP8.5.<ref name=TS91/> Dette har blitt omtalt som «våtere blir våtere og tørrere blir tørrere».<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 984.]]</ref>

Noen endringer i nærmeste fremtid (2016–2035), som for eksempel hyppigere varme dager, vil trolig bli beviselige.<ref name="ReferenceA"/> Mot siste del av det 21. århundre forventes flere svært varme dager og færre kalde dager. Hyppighet, lengde og intensitet av hetebølger vil «svært sannsynlig» øke over de fleste landområder.<ref name="ReferenceA"/>