Redigerer Kong David (avsnitt)

== Religioner og David ==
=== David i jødedommen ===

[[Fil:Leningrad Codex Folio 474a.jpg|thumb|right|Davidstjernen i den eldste bevarte fullstendige kopien av ''[[Den masoretiske bibelteksten]]'', Leningradkondeksen, datert til [[1008]].]]

Davids regime representerer dannelsen av et sammenhengende jødisk kongedømme sentrert i Jerusalem, og institusjonen av et evig kongelig dynasti; svikten til dette «evige» davidske dynastiet etter rundt fire århundrer førte til den senere utdypningen av konseptet [[Messias]], i førstningen en menneskelig etterkommer av kong David som ville overta tronen av et gjenopprettet kongedømme, senere en apokalyptisk figur som ville anvise plass i tidens slutt.

I dagens jødedom er det faktum at Davids etterkommer også nedstammer fra en konvertitt, ''[[Ruts bok]]'', sett på som et bevis på viktigheten av konvertitter innenfor jødedommen. Foruten den ungdommelige og heroiske David, inneholder hans sammensatte fortelling tragisk elementer, som hans overtagelse av Batseba og tapet av sønnen.

«Davids fromhet var så stor at hans bønner var i stand til føre ting fra Himmelen og ned på jorden. Det var en av hans inderligste ønsker å bygge tempelet, men Gud sa at Tempelet ville være uforgjengelig om det ble bygd av David, men det var Guds ønske at Tempelet skulle bli ødelagt for Israels synder, og av den grunn kunne ikke David bygge det. Hans synd mot Batseba hadde også en guddommelig mening da det skjedde for å vise angerens makt.»<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=82&letter=D#260 ''David's Piety''], Jewish Encyclopedia</ref>

I henhold til [[Midrasj]]<ref>Zohar Bereishis 91b</ref> oppga [[Adam]] 70 år av sitt liv for Davids liv, og i henhold til Talmud Yerushalmi ble David født og døde på den jødiske helligdagen [[Sjabuót]], den jødisk [[pinse]].

Mange [[legende]]r har vokst opp rundt David-figuren, og en av nyere dato er [[Davidstjernen]]. Dette emblemet som i dag er blitt det bærende symbolet på den moderne staten Israel er direkte knyttet til kong David. Davidstjerne i dens geometriske form som et [[heksagram]] har samme symboltyngde for jøder som det eldre [[Menorá]]. Hvor gammel tradisjonen med Davidstjernen er uvisst. I ''[[Siddur]]'', den jødiske bønnebok, inngår begrepet «Davids skjold», og en legende mener at Davidstjernen var Davids skjold, men det finnes ingen kilder som støtter denne antagelsen. Den eldste anvendelsen av Davidstjernen som er avdekket er fra rundt [[1000-tallet]] e.Kr. (se bilde), men et antatt utgave av «Davids skjold» er nylig blitt funnet på en jødisk gravstein i [[Taranto]] i sørlige [[Italia]] som kan muligens dateres så tidlig som 200-tallet e.Kr. Likeledes har en stein med tilsynelatende dette skjoldet blitt funnet på en synagoge i [[Galilea]] fra mellom 200- og 300-tallet e.Kr.<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/2/King%20Solomon-s%20Seal  King Solomon's Seal], 16. februar 1999. Nettstedet girgir avbildninger.</ref> Disse funnene kan tyde på at Davidstjernen som jødisk symbol er langt eldre enn tidligere antatt.

=== David i kristendommen ===
[[Fil: Saul and David by Rembrandt Mauritshuis 621.jpg|thumb|«David og kong Saul», av Rembrandt. David spiller på [[lyre]] (avbildet her som en [[harpe]]) for kongen som er «plaget av en ond ånd».]]
 
Ifølge tradisjonell kristen bibelteologi var David opprinnelig en jordisk konge som hersket ved guddommelig utnevnelse («den salvede» slik Messias’ tittel var). Den jødiske «sønn av David» hadde de to siste førkristne århundrene utviklet seg til en apokalyptiske og guddommelig skikkelse som ville forløse Israel og etablere et nytt kongedømme. Dette ble også utgangspunktet og bakgrunnen for tanken om [[Messias]] i den tidlige kristendommen som tolket livet og handlingene til Jesus «ved virkemidlene av titlene og funksjonene gitt til David i mystikken av den sionistiske kult hvor han tjente som en prestekonge og hvor han var formidler mellom Gud og menneske».<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/152497/David «David»], artikkel i ''Encyclopædia Britannica Online''</ref> Den tidlige kirke trodde at «livet til David var et typologisk forbilde for Jesu liv. Betlehem var fødestedet for dem begge; hyrdelivet til David peker til Kristus som den gode hyrde, de fem steinene valgt for å drepe Goliat er typiske for de fem sårene; sviket til hans betrodde rådgiver, Akitofel, og kryssingen av bekken [[Kedron]] minner oss om Kristus hellige pasjon. Salmenes bok er det enkeltskrift i Det gamle testamentet som oftest siteres i Det nye testamente. Disse salmene tolkes oftest som Davids profetier om Jesus, eller om beskrivelser av hendelser i Davids liv, som også skjedde med Jesus.<ref>Corbett, John (1911): [http://www.newadvent.org/cathen/04642b.htm «King David»], ''The Catholic Encyclopedia'' (New York: Robert Appleton Company)</ref>

I [[middelalderen]] presenterte [[Karl den store]] seg som en ny David, en tradisjon som ble videreført av mange av de europeiske kongelige fra hans tid.<ref>[http://books.google.com/books?id=DhpKxQT8n74C&pg=PA101&lpg=PA101&dq=charlemagne+described+as+a+new+david&source=web&ots=vjwf-CjzXi&sig=52MXxWcu1a_gSiOTNycuSe8XTWc Oxford Illustrated History of Christianity]</ref> Å knytte David til jordiske kongedømme ble reflektert i senere middelalderske glassmalerier i katedralvinduer over hele Europa ved innretningen ‘Isais tre’ hvor dens grener demonstrert hvordan det guddommelige kongedømmet utgikk fra Isai gjennom hans sønn David til Jesus. David har også et ekko i forestillingen om den hellige kongen i overgangen til kristendommen i [[Norden]], skjønt denne forestillingen (med europeiske elementer til blant annet Karl den store) hadde også lokale [[Hedendom|hedenske]] tilknytninger.<ref>Steinsland, Gro: ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Oslo 2000. Side 92: «Kongeideologien utviklet seg til en vev spunnet av eldgamle fororientalske, jødiske, romanske og germanske tradisjoner. Den ene tråden er festet i romersk statsidé og hellenistisk-orientalsk fyrsteidelogi. (...) Keiseren var ikke lenger den fremste blant likemenn, ''primus inter pares'', han personliggjorde statsmakten på en måte som gjorde han til guddom.»</ref>

De vestlige kirker, [[Den romersk-katolske kirke|den romersk katolske]] og [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]], feirer Davids festdag på den [[29. desember]], de østlige kirker den [[19. desember]].<ref>[http://www.saintpatrickdc.org/ss/1229.shtml ''Saint of the Day''] {{Wayback|url=http://www.saintpatrickdc.org/ss/1229.shtml |date=20080530061211 }} for 29. desember ved St. Patrick Catholic Church, Washington, D.C.</ref> [[Den ortodokse kirke]] og [[Orientalske katolske kirker]] feirer festdagen av «Den hellige rettvise profet og kong David» på søndag for De hellige forfedre (to søndager før den store festen for [[Kristi fødsel]]) hvor han blir feiret sammen med andre forfedre av Jesus. Han blir også feiret på søndagen etter ''[[Natividade]]'' (Kristus fødsel), sammen med [[Josef, Jesu fosterfar]], og [[Jakob den rettferdige|Jakob]], Jesus’ bror.

=== David i islam ===
[[Fil:Konya06.JPG|thumb|En eldre håndskrevet utgave av [[Koranen]]. David er nevnt 16 ganger i Koranen.]]
I [[islam]] fremstilles David ([[arabisk]]: <big>دَاوُود</big> – ''Dāwūd'') som en utpekt profet og budbringer («Rasul») av [[Allah]], og som den rettmessige konge av Israel. [[Muslim]]ene antar at David levde til han ble riktig gammel, mellom 70 og 106 år.<ref>[http://www.thetruthoflife.org/messengers_dawood.htm The Truth of Life] {{Wayback|url=http://www.thetruthoflife.org/messengers_dawood.htm |date=20080804120147 }}</ref> Koranen forteller om hvordan han beseiret kjempen [[Goliat]], og at Allah senere ga ham visdom og et rike.<ref>Koranen [http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/002.qmt.html#002.251 2:251]</ref>

David er nevnt ved navn 16 ganger i [[Koranen]]. Han er blant dem av profetene til Allah som mottar en bok om åpenbaringer, ''[[Zabur]]''.<ref>Koranen [http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/004.qmt.html#004.163 4:163]   {{Wayback|url=http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/004.qmt.html |date=20070610054838 }}</ref> Han er husket for sin veltalenhet og sin vakre gjengivelse av Guds ord.<ref>Koranen [http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/034.qmt.html#034.010 34:109]</ref>

[[Fil:Prophet David by Nikolaos Doxaras.jpeg|thumb|«Profeten David», avbildet med turban og harpe, illustrasjon ved Nikolaos Doxaras, 1700-tallet.]]
Koranens fortelling om David og Batseba er ganske forskjellig fra den bibelske. Muslimer tror at David ikke begikk utroskap eller konspirerte for å drepe Uria. Den eneste referansen til Batseba, som aldri nevnes med navn, er en kort passasje i ''sura xxxviii. 20-25''.

Teksten, som er en parafrase over profeten [[Natan]]s fortelling i Det gamle testamentet, er dunkel, men i sin enkleste tolkning handler den om en som begjærer noe som tilhører en annen, og Gud irettesetter ham ved denne lignelsen. Den kan forstås som at menn kan be sine venner om å få deres hustru(er), noe som kan skje av ulike årsaker, og ettersom Uria sto David nær, ville David be Uria om å gi ham Batseba. Ettersom David er konge, og Uria hans undersått, ville det bli tolket som en bydende ordre, noe som ville gjøre det vanskelig for Uria å si nei. De to stridende partene ble sendt til David av Gud som et tegn på at det var en feiltagelse å be Uria om hans hustru. Så snart som David har bedømt saken mellom de to innså han at den ikke var ulik hans egen, og derfor angret han og Gud tilga ham. Mord og utroskap tilhører derfor ikke til Koranens gjengivelse av fortellingen, eller rett og slett omgår det.