Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Politisk utvikling. Forholdet til Tyskland og nazismen ===
[[Fil:Mafikeng.jpg|thumb|left|[[Boerkrigen]] var en skjellsettende begivenhet for Hamsuns valg av side mellom stormaktene]]

Hamsuns politiske synspunkter ble formet på slutten av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var holdninger han kom til å beholde resten av sitt liv. Allerede tidlig i livet utviklet Hamsun et negativt syn på Storbritannia og engelskmenn; Hamsun hadde som ung vært vitne til hvordan engelske såkalte «lakselorder» tok over norske naturområder og jaget bort nordmenn, og han gjorde senere narr av engelskmennenes arroganse i sine nordlandsromaner som ''[[Børn av tiden]]''. En annen politisk skjellsettende begivenhet var [[boerkrigen]], en krig som i samtiden ble oppfattet som både brutal og som Davids kamp mot Goliat, som det lille boerfolket mot det britiske verdensimperiet. Hamsuns år i USA gav ham også et negativt inntrykk av det amerikanske samfunnet.

Hamsun opplevde tidlig å slå gjennom som forfatter i Tyskland, der han fikk et stort publikum og litterær anerkjennelse, men oppnådde ikke tilsvarende suksess i Storbritannia. Hans negative erfaringer med engelskmenn i ungdommen, erfaringene fra USA, oppmerksomheten om boerkrigen i formative år og hans litterære suksess i Tyskland har alle vært lansert som forklaringer på at Hamsun siden begynnelsen av 1900-tallet hadde et tyskvennlig og antibritisk ståsted.<ref>RNN 1975 i ''Norges litteraturhistorie'' b. 4, s.170</ref> [[Atle Kittang]] uttrykker det slik: «I Hamsuns politiske mytologi er Tyskland den unge nasjonen med ungdomens legitime krav på utfalding og utvikling; England representerer den avfeldige alderdomen som med alle midlar freistar å halde ungdomen nede. Dette er ikkje berre forstokka idiosynkrasiar. Liknande tankar vart på den tida delte av andre, utan at alle av den grunn vart nazistar.»<ref name="Atle Kittang" /> Den danske litteraturkritikeren Klaus Rothstein mener at Hamsun i sine reiseskildringer fra USA viser en rasisme som var rå, primitiv, selvrettferdig og blottet for rettferdighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/2023/07/07/fra-rasistisk-selvfolgelighet-til-sensitivitetslesning/|tittel=Fra rasistisk selvfølgelighet til sensitivitetslesning|besøksdato=2025-05-05|dato=7. juli 2023|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Under [[første verdenskrig]], hvor Norge selv var nøytralt, gav Hamsun offentlig uttrykk for sin støtte til Tyskland.

Hamsuns posisjon i det norske politiske landskapet endret seg over tid, i tråd med at han i økende grad stilte seg kritisk til den moderne samfunnsutviklingen. Han var kritisk til kapitalisme, industrialisering og det moderne demokratiet, og stod for en lengsel tilbake til føydale relasjoner i politikk og moral, idealisering av naturen, bondeøkonomien og de «naturlige» båndene mellom mennesker og omverdenen.<ref name="Atle Kittang" /> Hamsuns kapitalismekritikk innebar lenge at det var avstand mellom ham og den norske høyresiden, men fra 1930-årene ble Hamsun i større grad oppfattet som en represent for den politiske høyresiden i norsk samfunnsdebatt, assosiert med f.eks. aviser som ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenbladet]]''. Han stilte seg etterhvert kritisk til de kommunistiske regimene i øst. I likhet med andre på den norske høyresiden, ikke minst avisen ''Aftenposten'' og deler av partiene [[Høyre]] og [[Bondepartiet]], uttrykte Hamsun i 1930-årene et stykke på vei sympati eller forståelse for de fascistiske og nasjonalsosialistiske regimene på kontinentet.

I 1935 tok Hamsun, i likhet med større deler av den norske høyresiden for øvrig, offentlig avstand fra tildelingen av [[Nobels fredspris]] til den spiondømte tyske pasifisten [[Carl von Ossietzky]]. 33 andre kjente forfattere med [[Sigrid Undset]] i spissen, markerte sterk avstand til angrepet på Ossietzky fra Hamsun.<ref>«Underskriverne «beklager at Knut Hamsun finner det tilbørlig å ta til orde mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre som har drevet eliten av tyske forfattere, Hamsuns kallsfeller, i landflyktighet»». Sitat fra [http://www.undset.no/index.asp? undset.no] {{Wayback|url=http://www.undset.no/index.asp |date=20090904031351 }}. Se også [http://www.klassekampen.no/55699/article/item/null Klassekampen 19.2.2009] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/55699/article/item/null |date=20090726121531 }} Intervju med utstillingsleder Trond Haugen om denne debatten</ref> Hamsun fikk støtte på lederplass av ''[[Aftenposten]]'', og kong Haakon uteble fra seremonien.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Irwin Abrams
| tittel= Reflections on the First Century of the Nobel Peace Prize
| publikasjon= Peace & Change
| språk=
| utgivelsesår=2001
| dato=
| bind=4
| nummer=26
| seksjon=
| utgave=
| side=525-549
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Roald Helgheim
| tittel= Fascisme utan oppgjør
| publikasjon= Dag og Tid
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 28. oktober 1999
| bind= 
| nummer=43
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=5iVRev03W
| isbn=
| issn=
| kommentar=http://www.dagogtid.no/arkiv/1999/43/bokm3.html
}} Jf. også Halvdan Kohts memoarer. Koht skriver at han var glad for at han ikke satt i Nobelkomiteen da den besluttet å gi fredsprisen til Ossietzky, for da fikk ikke regjeringen noe ansvar: «for det var lett å skjøna at vedtaket ville vekke sinne hos nazistane.» En grunn til at han trakk seg ut av Nobel-komiteen var at komiteen måtte stå fritt; det ville «legge band på valfridomen i komiteen» om utenriksministeren var medlem. Koht skriver videre: «Det einaste eg da fekk med saka å gjera, det var at eg streva med å få fredsprisen overgjeven til Ossietzky sjølv, – noko som mislukkast heilt av di den tyske regjeringa sette seg imot.» 
Koht forteller videre at Hitler uansett holdt den norske regjeringen med-ansvarlig for Nobel-komiteens avgjørelse, og hevnet seg. (Jf. Koht, Halvdan 1957 For fred og fridom s. 53-54.) Når kong Haakon holdt seg unna seremonien, var det helt klart etter råd fra sittende regjering. Det er tydelig at regjeringen ønsket å forholde seg nøytral. Tildelingen var kontroversiell, og den politiske situasjon meget vanskelig.</ref>

Da [[andre verdenskrig]] kom til Norge i 1940, var Knut Hamsun 80 år gammel og led av tiltagende hørselssvikt. Han hadde vansker med å høre radio og klaget over at han følte seg isolert. I april 1942 hadde han et tilfelle av [[hjerneblødning]] og et nytt våren 1944. Sin informasjon om krigens gang fikk han gjennom [[Nasjonal Samling|NS]]-organet ''[[Fritt Folk]]'' og ''[[Aftenposten]]''. Under den tyske okkupasjonen skrev Hamsun flere tyskvennlige artikler i norske aviser. Både på oppfordring og på eget initiativ skrev han opprop mot motstandsbevegelsen og nordmenn i alliert tjeneste. Blant annet oppfordret han til å legge ned våpnene og oppgi motstandskampen og heller samarbeide med okkupasjonsmakten. Hamsun skrev at «tyskerne kjemper for oss alle og bryter nå Englands tyranni over oss og alle nøytrale». I avisen ''Fritt Folk'' 17. mai 1943 skrev Hamsun: «Jeg synes det går riktig godt nu. Ubåtene arbeider jo Nat og Dag». Etter et møte med [[Joseph Goebbels|Goebbels]] i 1943 sendte Hamsun sin nobelprismedalje i gave, etter at [[Sigrid Undset]] på sin rundreise i USA hadde nevnt at samtlige skandinaviske nobelprismottakere, bortsett fra Hamsun, hadde skjenket sine gullmedaljer til [[Finlandshjelpen]]. Hamsun kjente ingen «som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, herr riksminister», lot han Goebbels få vite.

Hamsun henvendte seg flere ganger til okkupasjonsmakten og [[Josef Terboven]] og også til myndighetene i Tyskland, med bønn om å få frigjort nordmenn som var arrestert, dødsdømt eller sendt i tyske fangeleire. I juni 1943 fikk han møte Hitler. I møtet beklaget han seg over forholdene i det okkuperte Norge og ba om at Terboven ble avsatt fra stillingen sin. Hitler ønsket ikke å diskutere politikk med Hamsun. Han ble irritert og avsluttet samtalen. Ved Hitlers død skrev Hamsun en nekrolog i ''Aftenposten'' [[7. mai]] [[1945]], hvor han roste diktatoren som en «kriger for menneskeheten».<ref>Les nekrologen i [http://no.wikiquote.org/wiki/Knut_Hamsun#Kronikk_over_Adolf_Hitler wikiquote]</ref> I en artikkel i ''Morgenbladet'' i 2021 viste Birgitte Furberg Moe til flere kilder, blant de forfatteren og journalisten [[Bjørn Westlie]], som mente at Hamsun hadde bidratt til at mange unge nordmenn vervet seg til tysk tjeneste på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamsun bidro til å verve mange til østfronten|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2021/05/27/hamsun-bidro-til-a-verve-mange-til-ostfronten/|etternavn=Furberg Moe|fornavn=Birgitte|dato=28. mai 2021|side=23|sitat=Bjørn Westlie skriver i sitt tankevekkende essay "Blomster og blod" at Hamsun bidro til at faren ble SS-soldat. Hvor mange Hamsun klarte å mobilisere til å verve seg på tysk side er det umulig å si noe om hevder han. At det kan ha vært mange bør vi kunne slå fast i dag.|år=2021|utgave=20}}</ref>

Marie Hamsun var under krigen aktiv som personalleder og foredragsholder i lokallaget av NS. Hun holdt selskaper for tyskerne på Nørholm og reiste rundt i Tyskland, Danmark og Østerrike og leste for tyske soldater fra sin manns bøker.<ref>[https://snl.no/Marie_Hamsun Store norske leksikon: Marie Hamsun] Besøkt 9. januar 2025</ref>