Redigerer
Klaseammunisjon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historisk bruk== === Den første tsjetsjenske krig === *Brukt av Russland === Jugoslavia, 1999 === *Brukt av NATO Det var syv bekreftede og fire sannsynliggjorte tilfeller av sivile drepte som følge av klasebomber brukt av USA og Storbritannia. Til sammen ble omtrent 150 sivile drept i løpet av krigen. Det mest alvorlige tilfelle var i forbindelse med bombingen av [[Niš]] den 7. mai 1999. Etter bombingen av Niš, utstedte [[Det hvite hus]] et direktiv til [[Pentagon]] som skulle begrense bruken av klasevåpen.<ref>[http://www.hrw.org/reports/2000/nato/Natbm200-01.htm Civilian Deaths in the NATO Air Campaign – The Crisis in Kosovo<!-- Bot generated title -->]</ref> === Den andre tsjetsjenske krig === *Brukt av Russland === Afghanistan, 2001 === *Brukt av USA Amerikanske militære kilder fortalte [[Human Rights Watch]] at det amerikanske flyvåpenet begynte å bruke klasebomber kun få dager etter de første angrepene. Talsmenn fra FN bekreftet den 22. oktober 2001 at amerikansk klaseammunisjon hadde truffet en landsby i Shaker Qala i nærheten av [[Herat]] i vestre Afghanistan, hvor den drepte ni sivile og skadet fjorten.<ref>[http://www.hrw.org/backgrounder/arms/cluster-bck1031.htm Backgrounder: Cluster Bombs in Afghanistan (Human Rights Watch October 2001)<!-- Bot generated title -->]</ref> === Libanon, 2006 === *Brukt av både [[Israel]] og [[Hizbollah]] [[Human Rights Watch]] sa de hadde bevis på at Israel benyttet klasebomber for nær sivile mål og beskrev dem som "uakseptabelt unøyaktige og upålitelige våpen når de brukes i nærheten av sivile" og at "de burde aldri brukes i befolkete områder."<ref>{{cite news|url=http://www.hrw.org/english/docs/2006/07/24/isrlpa13798.htm |title=Israeli Cluster Munitions Hit Civilians in Lebanon|date=2006-07-24|publisher=HRW}}</ref> Videre anklaget Human Rights Watch Israel for å ha benyttet klasebomber i et angrep på Bilda, en libanesisk landsby, den 19. juli.<ref>{{cite news|url=http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/07/1e054faa-dbad-4810-b5f4-4052663eec42.html | title = Middle East: Rice Calls For A 'New Middle East' | date=2006-07-25 | publisher=[[Radio Free Europe]]}}</ref> Den israelske hær forsvarte bruken av slike våpen ved å henvise til at de var lovlige, og ble brukt i henhold til internasjonal rett.<ref>"EXTRA: Israel defends use of cluster munitions." ''[[Deutsche Presse-Agentur]]''. 25. juli 2006. Politikk. 19 August 2006. LexisNexis Academic.</ref> Utenrikspolitisk talsmann Mark Regev la til at "Hvis NATO-land lagrer disse våpnene og nylig har brukt dem i konflikter — i Jugoslavia, Afghanistan og Irak — har verden ingen grunn til å rette pekefingeren mot Israel."<ref name="Friedman">Friedman, Ina. "Deadly Remnants." ''[[The Jerusalem Report]]'' 13 November 2006: 20-22</ref> En etterfølgende granskning utført av [[Human Rights Watch]] avslørte at [[Hizbollah]] også brukte flere klasebomber ved bombingen av Nord-Israel.<ref>[http://www.hrw.org/english/docs/2006/10/18/lebano14412.htm Hezbollah Hit Israel with Cluster Munitions During Conflict]</ref> === Georgia, 2008 === *Brukt av Georgia, Russland benekter bruk av slikt utstyr Ifølge [[Human Rights Watch]], slapp det russiske flyvåpenet RBK-250-klasebomber i befolkede områder i løpet av krigen i Sør-Ossetia i 2008: "Dette er det første kjente tilfellet av bruk av klasebomber siden 2006, under Israels krig mot Hizbollah i Libanon" – uttalte organisasjonen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hrw.org/english/docs/2008/08/14/georgi19625.htm |tittel=News {{!}} Human Rights Watch<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2009-07-17 |arkiv-dato=2010-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029200741/http://www.hrw.org/english/docs/2008/08/14/georgi19625.htm |url-status=yes }}</ref> Den russiske generalen Anatolij Nogovitsjin sa imidlertid: "Vi bruker aldri klasebomber. Det er det ingen grunn til."<ref>[http://www.reuters.com/article/europeCrisis/idUSLF640501 Russia "used cluster bombs" in Georgia – rights group], [[Reuters]], 15. august 2008</ref> Human Rights Watch opplyste 1. september 2009 at Georgia hadde innrømmet å ha benyttet klasebomber under fiendtlighetene i Sør-Ossetia.<ref>[http://www.civil.ge/eng/article.php?id=19363 Civil.Ge |<!-- Bot generated title -->]</ref> “Georgiske væpnete styrker har GRADLAR 160 ''multiple launch'' rakettsystemer og raketter av typen MK4 LAR 160 (med M85 ''bomblets'') med en rekkevidde på 45 kilometer”, opplyste det georgiske forsvarsdepartementet.<ref>[http://www.civil.ge/eng/article.php?id=19365 Civil.Ge | Forsvarsdepartementet innrømte bruk av slike våpen, men ikke over befolkede områder.<!-- Bot generated title -->]</ref> Human Rights Watch innrømte senere at bilder fra Shindisi og Pkhvenisi som skulle vise russisk bruk av klasevåpen i virkeligheten var bilder av M85-klasevåpen<ref>[http://www.hrw.org/english/docs/2008/09/02/georgi19737.htm News | Human Rights Watch<!-- Bot generated title -->]</ref> brukt av georgiske styrker. === Sri Lanka, 2008/2009 === * Brukt av Sri Lanka, men benektet I 2009 utarbeidet U.S. Department of State en rapport om hendelser i Sri Lanka mellom januar og mai 2009, som kunne utgjøre brudd på internasjonal humanitær rett eller forbrytelser mot menneskeheten. I denne rapporten ble det dokumentert bruk av klaseammunisjon av Sri Lankas regjeringsstyrker. Bilder og vitneutsagn beskrev bruken av slike våpen i flere angrep mot sivile områder, inkludert en hendelse den 7. mars 2009 i Valayanmadam, hvor to klasebomber eksploderte og forårsaket betydelige tap av sivile liv og skader. Rapportene antyder at klaseammunisjon ble brukt i områder som var erklært som trygge soner for sivile, noe som førte til omfattende humanitære lidelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cluster bombs used in Sri Lanka's civil war, leaked photos suggest|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jun/20/cluster-bombs-used-sri-lanka-civil-war-leaked-photos-suggest|avis=The Guardian|dato=2016-06-20|besøksdato=2024-07-01|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Emanuel|etternavn=Stoakes}}</ref> Ifølge Gordon Weiss som var talsperson for FN i Colombo, så ble det "største gjenværende fungerende sykehuset" i Wanni-regionen i Sri Lanka bombet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/a/a-13-2009-02-02-voa12-68796692/411781.html|tittel=In Sri Lanka, Aid Agencies Say Hospital Hit by Shells|besøksdato=2024-07-01|forfattere=Voice of America|dato=2. november 2009|sitat=The United Nations spokesman in Colombo, Gordon Weiss, said Monday that shells have hit the "largest remaining functioning hospital" in the Wanni region [...]}}</ref> Militæret i Sri Lanka har blitt beskyldt for å ha bombet sykehuset med klasevåpen, men klasevåpen ble ikke brukt ved bombingen av sykehuset som pågikk over flere dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org/en/latest/press-release/2009/02/sri-lanka-cluster-bomb-strike-hospital-despicable-20090204/|tittel=Sri Lanka: Cluster bomb strike on hospital is despicable|besøksdato=2024-07-01|dato=2009-02-04|språk=en|verk=Amnesty International}}</ref> Regjeringen har benektet bruken av klasevåpen, men det ble etter krigen i 2012, funnet ueksploderte klasebomber ifølge Allan Poston, som var teknisk rådgiver for FNs utviklingsprograms mineaksjonsgruppe i Sri Lanka.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cluster bombs found in Sri Lanka, UN expert says|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-17861187|avis=BBC News|dato=2012-04-26|besøksdato=2024-07-01|språk=en-GB}}</ref> I en artikkel publisert av The Guardian i 2016, forekommer det fotografiske bevis og vitnesbyrd fra tidligere mineryddere og sivile som peker på bruk av russisk-produserte klasebomber i områder som regjeringen hadde erklært som "ikke-angrepssoner". <ref>https://2009-2017.state.gov/documents/organization/131025.pdf</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon