Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Inndeling etter plantype ===
[[Fil:Basilica di San Pietro 1450.jpg|thumb|Den første Peterskirken var bygget som en basilika]]
Kirker har forskjellige ''plantyper'' som i hovedtrekkene har vært relativt konstant gjennom det meste av kirkebyggets historie.

==== Basilika ====
{{utdypende artikkel|Basilika}}
''Basilika'' betegner den eldste plantypen og har sitt arkitektoniske forbilde i førkristne offentlige bygninger i [[antikken]]s Roma. Den utviklet seg tidlig som typisk for de kristne gudshus. Basilikaer har et høyt midtskip flankert av to lavere og mindre sideskip. Denne tredelte inndelingen av skipene med søylerekker ([[arkade]]r) som markerer overgangen mellom skipene, er det mest typiske for basilikaformen. Til tross for skiftende arkitektoniske stilarter har basilikaformen blitt videreført og etablert som den vanligste og mest typiske grunnformen innen kirkearkitekturen. De store [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirkene ble bygget som basilikaer. Et typisk eksempel er den [[romansk]]e [[Durhamkatedralen]].

I Norge ble [[Nidarosdomen]]<ref>I prinsippet er Nidarosdomen ei korskyrkje…basikalt tverrsnitt for kor og skip…Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194</ref> og katedralene i Oslo, Hamar og Stavanger og [[St. Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på Østlandet har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på Toten, [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på Gran. [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i Bergen er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme|historistiske]] kirker. Av nyere norske kirker er [[Steinkjer kirke]] og [[Bodø domkirke]] bygget etter en klassisk basilikal plantype.

==== Langkirke ====
[[Fil:Reinli stavkirke, vinter.JPG|thumb|150px|[[Reinli stavkirke]] er bygget som en langkirke{{Byline|John Erling Blad}}]]
<div style="float:left;width:185px">[[Fil:Holdhus_kirke_innside.JPG|thumb|left|150px|[[Holdhus kirke]] er en langkirke bygd i 1306.]]</div>
En ''langkirke'' har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra middelalderen frem til 1900-tallet. Typisk for denne kirketypen er at koret er smalere og lavere enn hovedskipet. Denne plantypen gjenfinnes i de mange [[nygotisk]]e kirkene som ble oppført i Norge i siste halvpart av 1800-tallet.

Mange [[stavkirke]]r er bygget som langkirker. [[Reinli stavkirke]] har kor med samme høyde og bredde som skipet, og før den fikk tilføyet [[apside]] (apsis) og [[svalgang]], har den hatt et rektangulært grunnplan. Opprinnelig er det bare to av stavkirkene som har vært av denne typen, Reinli og [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Rinde stavkirke]], men flere stavkirker ble bygget om til langkirker på et senere tidspunkt, noen allerede i middelalderen og andre først etter reformasjonen. De første stavkirkene som ble bygget om, var [[Ål]] og [[Torpo stavkirke]]. Dette har antakelig skjedd i andre del av 1200-tallet.<ref>Christie, Håkon, 1981 s. 233</ref>

Langkirketypen i stein fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden. I en rekke [[Norske middelalderkirker i stein|steinkirker]] ble de smale, små korene revet og erstattet med kor i samme høyde og bredde som skipet. Mange av steinkirkene som ble bygget etter 1250 er også langkirker.

==== Hallkirke ====
[[Fil:Hall church horizontal & sloping.png|thumb|Tverrsnitt av enkel hallkirke med arkader men uten buer.]]
[[Fil:HallkirkeHeidelberg.jpg|thumb|left|150px|Hallkirke i Heidelberg.{{byline|Frode Inge Helland}}]]
En ''hallkirke'' har sideskip som er like høye som midtskipet. Den har ikke sprang i høyden ved overgang til sideskip, taket går direkte over i sideskipets tak. Mens en basilika ofte får lys gjennom [[klerestorium|klerestoriet]] får hallkirken lys gjennom høye vinduer i langveggene. Et tidlig eksempel er [[Bartholomäuskapelle (Paderborn)]]. Denne planformen var blant annet utbredt i tysk sengotikk for eksempel [[St. Lamberti (Münster)]], men også med eksempler i Frankrike og England blant annet [[Bristol Cathedral]].

==== Korskirke ====
{{utdypende artikkel|Korskirker i Norge}}
En ''korskirke'' er et kirkebygg som har en korsplan. Planen kan være utformet som et [[latinsk kors]] med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et [[gresk kors]] med like store korsarmer. Korsarmene består av et tverrskip eller [[transept]] som krysser [[Kirkeskip|hovedskipet]]. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i Jerusalem, som danner et kors. Plantypen finnes i store deler av verden, men soknekirker av stein med opprinnelig korsform har man ikke hatt i Norge i middelalderen, selv om flere senere har blitt ombygget. [[Norderhov kirke]] på Ringerike og [[Haslum kirke]] i Bærum er eksempler på korskirker i stein som er ombygget fra langkirke, mens Nidarosdomen ble oppført med korsformet grunnplan.<ref>[http://snl.no/korskirke Store norske leksikon] lest på nett 2.1.2012</ref> [[Oslo domkirke]] fra 1694 er eksempel på korskirke i stein/tegl, mens [[Ringebu stavkirke]] er eksempel på stavkirke med korsform.

I protestantiske kirker ble ofte [[prekestol]]en plassert sentralt i et av hjørnene i [[Kryss (arkitektur)|krysset]].

==== Sentralkirke ====
En ''sentralkirke'' har sentralplan, altså et grunnplan som er symmetrisk til alle sider omkring en vertikal akse. Disse kan være [[sirkulær]]e, [[kvadratisk]]e, [[oktogon]]ale (åttekantede) eller lignende. En [[rotunde]] har en sentralplan. Eksempler på sentralkirker er [[San Vitale i Ravenna]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo. Korskuppelkirke blir også regnet som en sentralkirke. I Norge finnes mange [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede eller oktogonale kirker]] og flere av disse har preg av sentralkirke blant [[Sør-Fron kirke]] og [[Hadsel kirke]].

Det eksisterer også kombinasjonsformer mellom sentralkirke, langkirke og korskirke. Langskipet er da relativt kort og korsarmene enda kortere og med avsneiede hjørner slik at det sentrale rommet i krysset vides ut og får tilnærmet form av en sentralkirke. Eksempler på norske kirker med denne kombinasjonsformen er [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i Arendal og [[Sagene kirke]] i Oslo.

==== Oktogonal kirke ====
{{utdypende artikkel|Oktogonale kirker i Norge}}
[[Fil:Katedrála sv. Jiří.jpg|thumb|Den åttekantede St.Georg-katedralen (1896) i [[Addis Abeba]].]]
En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en [[oktogon]]. [[Oktogon]]ale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før middelalderen og i [[Den ortodokse kirke|østkirken]]. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.<ref name=Gunnarsjaa>Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt, 1999.</ref> I Nederland ble åttekantformede kirker oppført med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.<ref>Kleinbauer, W. Eugene (1989): ''Modern perspectives in Western art history. An anthology of twentieth-century writings on the visual arts''. Toronto : University of Toronto Press; Medieval Academy of America, s.318. ISBN 0802067085</ref>

I Norge ble åttekantformen tatt i bruk etter reformasjonen og det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke).<ref name="Muri"/> Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.<ref name="Christie1991"/> Der skipets åttekant er utstrakt mellom inngangsparti og alter som i [[Røros kirke]] får den preg av langkirke. Mange åttekantkirker har kirkeklokkene i en takrytter mitt over skipet som i [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] og i [[Norddal kirke]]. Andre har et tårn over inngangspartiet som i [[Kvinesdal kirke]].

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av Nidarosdomen mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen»,<ref name=korskirke/> mens i Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kirkesok.no/kirkesok/kirker/Trefoldighetskirken-Oslo|tittel=Trefoldighetskirken, Oslo - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|besøksdato=2015-12-01|verk=www.kirkesok.no}}</ref>

Til erstatning for [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] ødelagt under krigen ble det i 1963 oppført et åttekantet skip ved siden av tårnet som fortsatt står som ruin.

==== Rundkirke ====
''Rundkirke'' er en betegnelse på en selvstendig gruppe steinkirker fra middelalderen med sentralplan, som har sitt forbilde i [[Gravkirken]] i Jerusalem, og som har tjent militære formål. Disse kirkene har således vært kombinerte festninger og kirker. Rundkirken er særlig kjent i Danmark og Sverige, på [[Bornholm]] finnes hele fire av dem. Blant disse er [[Nylars kirke]]. I Norge kjennes bare ett eksempel, den nå revne ''[[Olavskirken i Tønsberg|Sankt Olafs kirke]]'' i [[Tønsberg]]. Rundkirken er på senere stadier blitt kopiert, som i [[Marmorkirken]] i København. Irland og England har også flere rundkirker. Den mest kjente er [[tempelherrene]]s kirke [[Temple (London)|Temple]] i Fleet Street i London. Kirken er beskrevet i [[Dan Brown]]s roman [[Da Vinci-koden]]. Rundkirken er også videreført i moderne norsk kirkearkitektur, men da med sirkelen plassert inne i et kvadrat. Dette gjelder [[Østerås kirke]] i Bærum og [[St. Hallvard kirke]] i [[Oslo]].

==== Korskuppelkirke ====
[[Fil:Bodrum korskuppelkirke.JPG|thumb|left|150px|Myreleion-kirken I Istanbul er eksempel på en korskuppelkirke]]
En ''korskuppelkirke'' er en kirke der grunnplanen er et gresk kors med en sentral kuppel, og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirketypen er særlig vanlig i [[bysantinsk arkitektur]]. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene.

==== Y-kirke ====
En ''Y-kirke'' eller ''Y-planform'' er en grunnplanstype for kirker som ble populær i siste del av 1600-tallet og på 1700-tallet. Navnet kommer av at grunnplanen var formet som en Y. Denne formen er en videreutvikling av korskirkeplanen, men med den ene armen fjernet. De tre armene som var igjen var som regel like lange og vinkelen mellom tilnærmet like stor. Y-kirken har et kor og to skip i en trekantet grunnform som symboliserer Den kristne treenighet.
En periode på 1700-tallet var den helt dominerende i Norge. Planformen kan ha vært en norsk spesialitet og finnes ikke utenfor Norge.<ref>Sørmoen, Oddbjørn:''Kirker i Norge, 1700-tallet, skjønnhetens århundre side 26''</ref> Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 fortsatt står, blant annet [[Rennebu kirke]], [[Holmestrand kirke]], [[Mo kirke (Surnadal)|Mo kirke]] i Surnadal og [[Budal kirke]] i Sør-Trøndelag. [[Tydal kirke]] ble også oppført med Y-formet grunnplan. Den første var Bratsberg kirke fra 1663. Kvinnene satt i den ene armen og mennene i den andre i Y-plankirken. Det var også lettere å se inn i koret.

Titus Blüche ble sendt til Norge av kongen etter at enevelde ble innført for å overvåke kirkebyggingen. Muligens kan han ha brakt planen med seg.