Redigerer
Kattefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Jaktmetoder=== [[Fil:Gepardjagt1 (Acinonyx jubatus).jpg|miniatyr|venstre|En jagende [[gepard]] kan nå en toppfart på opp mot {{nowrap|110 km/t}}. Den er med det verdens hurtigste [[landpattedyr]].]] Kattedyrenes sanseapparat er tilpasset artenes levesett. Som rovpattedyr jakter kattene byttedyr. Under jakten utviser gjerne kattene stor tålmodighet. Noen arter jakter langs bakken, mens andre jakter i trærne; atter andre ligger og lurer i et tre mens de venter på at byttedyr skal komme innen rekkevidde. Og noen få arter jakter i vann. Kattedyrenes typiske jaktmetode har gått inn i dagligspråket: ''Stille som en katt'' smyger de seg inn på byttet – for så å kaste seg over det i et ''tigersprang'', et sprang som for tigeren kan bli opp mot {{nowrap|10 m}} langt. En puma kan gjøre sprang på {{nowrap|12 m}}; en gaupe klarer opptil {{nowrap|7 m}}. Mislykkes tigerspranget, kan byttedyret forfølges med stor hastighet. Også geparden smyger seg så nært opp til et bytte som mulig, men den arten gjør ikke et tigersprang, men en sprint. Geparden kan ta igjen selv de hurtigste antilopene, om ikke forspranget er for stort, og angrepene lykkes i uvanlig høy grad, til rovpattedyr å være. Men kattedyr er lite utholdende og avhengige av å nå i kapp byttet raskt. Kattedyrenes spenst setter dem også i stand til å hoppe høyt. [[Serval]]en kan hoppe 3 m til værs for å snappe en fugl. I mer beskjeden målestokk kan en vanlig tamkatt bruke samme jaktteknikk. Vanligvis slår kattene byttet over ende med en kombinasjon av fart og vekt. Deretter kutter de av surstofftilførselen gjennom å bite/klemme over strupen, slik at byttet dør ved kvelning. Små bytter drepes gjerne momentant. [[Jaguar]]en, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyr, penetrerer hodeskallen på byttet med hoggtennene og dreper det momentant. Denne teknikken er imidlertid uvanlig blant andre kattedyr som nedlegger store byttedyr.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon