Redigerer Katmandudalen (avsnitt)

===Moderne tid===

Politisk begynner Nepals moderne tid med kong [[Tribhuvan Bir Bikram Shah|Tribhuvans]] tale i Katmandu etter den demokratiske revolusjonens seier, 17. februar 1951. Der lovet han bl.a. at all makt skulle tilhøre folket, som i frie valg skulle velge ei ny, grunnlovsgivende forsamling for å bestemme landets styreform.

Dette løftet kom hverken han eller [[Nepal - liste over konger av Shah-dynastiet|Shah-kongene]] som fulgte etter ham til å innfri. Mye av Nepals politiske historie fra 1951 til i dag har handla om kampen mellom kongehuset, som har forsøkt å sikre sin makt, og forskjellige partier, som har krevd at løftene fra 1951 skal bli oppfylt.

Politiske partier blei nå tillatt. Fram til kong [[Mahendra Bir Bikram Shah|Mahendras]] statskupp i 1960, og igjen etter 1990, har de danna utgangspunktet for de fleste regjeringer. Men de fleste partier har i hele denne tida vært sterkt sentralisert, med ledelsen sin i Katmandudalen akkurat som statsmakta og økonomien. Nepalsk politikk fortsatte derfor for det meste å ta form av kamp mellom politiske klikker med støtte i eliten i dalen, og massedemonstrasjoner/oppstander med sentrum i dalen som la press på dem.

Slutten på diktaturet i 1951 førte med seg reformer som fikk stor betydning for utviklinga av Katmandudalen.

Bygginga av riksveien til India – Tribhuvan Rajmarg – med indisk støtte tidlig på 1950-tallet, brøyt dalens årtusengamle isolasjon. Flere store veier fulgte i årtiene som kom. Det la grunnlaget for kraftig vekst i den lokale kapitalismen og i befolkninga.

Med moderniseringa og byråkratiseringa av den nepalske staten vokste både antallet arbeidsplasser og dalens betydning i resten av Nepal.

Skole- og universitetsutbygging, som stort sett hadde stått stille under Rana-diktaturet, skøyt nå fart. Høyere utdanning blei sterkt sentralisert i Katmandu. Aviser blei tillatt, radiosendinger starta osv. De blei også konsentrert hit, som mesteparten av landets kulturliv ellers.

Forbudene mot utenlandske besøk blei opphevd. Det la grunnlaget for at Katmandu blei sete for fremmede staters diplomater og handelsfolk. Dalen blei etterhvert innfallsport for den store strømmen av turister til Nepal, og dette skapte et voksende vestlig (og stort sett engelsktalende) innslag blant de fastboende. Dalen blei Nepals mest moderne og vestlige landsdel.

Moderniseringa har skapt en økende kulturell avstand mellom byene i Katmandudalen, som i praksis blei et sammenhengende byområde med forsteder, og Nepals fjernere distrikter. Mens Katmandu blei landets eneste storby, og dalen et på mange måter vestlig prega urbant område med relativt store rikdommer og fattige slummer av innflyttere fra landsbygda, levde mange av de veiløse distriktene ellers i landet under kulturelle og økonomiske forhod som minner om Norge på 1300-tallet. Den kulturelle avstanden mellom dalen og de mest gammaldagse områdene i Nepal kan noen ganger virke større enn mellom Nepal og det rike Vesten. Et lite eksempel som kan være typisk for det, er at Nepals til nå første og eneste organisasjon for homofil frigjøring, [[Blue Diamond Society]], har oppstått her.

Nepals første frie valg, et lokalvalg i Katmandu, blei gjennomført i [[1954]]. Til herskernes store forskrekkelse fikk det illegale [[Nepal Kamyunishta Parti|kommunistpartiet]] 6 representanter og blei største parti.

Dalen har også seinere vært hovedstøttepunkt for de fleste og viktigste av de etterhvert svært mange kommunistpartiene i Nepal, med unntak fra tida fra [[1996]] til [[2006]] da [[Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk)|maoistpartiet]] starta et opprør som hadde tyngdepunktet i det fattige vestlige Nepal. Etter fredsslutninga i november 2006 ser det ut til at tyngdepunktet er flytta tilbake til dalen igjen.

De to kongelige statskuppene i desember 1960 og februar 20006, og de store folkereisningene mot dem, opprøret i 1979 og demokratiopprørene [[Jana Andolan 1990]] og [[Jana Andolan 2006]], har alle hatt sitt sentrum i Katmandudalen. I folkeopprørene har newar-folk spilt ei viktig rolle, særlig i 1990, da tradisjonelle newar-distrikter i Patan avgjorde utfallet.

Politisk og sosialt fortsatte Katmandudalen å være sentrum for både landets mektigste konservative og reaksjonære og noen av dets mest radikale og reformistiske krefter:

* På den ene sida det rike kongehuset og andre gamle, mektige føydale familier, et statsbyråkrati og en hærledelse loyalt mot det og med sterke røtter i høykastene ([[parbatiya]]) og deres sosiale og religiøse verdier, og hinduistiske organisasjoner og hierarkier som dyrker kongen.
* På den andre sida ei stor, moderne og sekulær, høyt utdanna befolkning, ei urbefolkning av newarer som tradisjonelt står i motsetning til Shah-dynastiet og har en stor andel buddhister, som føler seg undertrykt av statens tradisjonelle Gorkha-hinduisme, en raskt voksende, fattig innvandrerbefolkning fra landsdeler som i århundrer har følt seg undertrykt av Katmandu, og en flora av radikale politiske partier og organisasjoner som for det meste støtter republikk og demokrati.

Dette garanterer at dalen også i kommende årtier vil gå gjennom ei dramatisk utvikling, og dominere Nepals politiske liv.