Redigerer Kastell Osterburken (avsnitt)

== Romertidas slutt ==
Depotfunnet<ref name="Rabold_2000_79">Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: ''Der Limes. Die Deutsche Limes-Straße vom Rhein bis zur Donau.'' Theiss, Stuttgart 2000, ISBN 3-8062-1461-1, S.&nbsp;79.</ref> som ble gjenvunnet i 1992 fra grøften mellom Cohort- og Numerus-fortet faller sammen med de kraftige angrepene fra de germanske stammene i 233 evt., da de overkjørte de øvre germansk-rætiske limene på en bred front. I denne sammenhengen ser man for eksempel i tillegg til den store myntbeholdningen fra Ober-Florstadt-fortet i Wetterau også kollapsen av Pfünz-fortet på Rhaetian Limes i Altmühltal.<ref>Günter Ulbert, Thomas Fischer: ''Der Limes in Bayern'', Theiss, Stuttgart 1983, ISBN 3-8062-0351-2, S.&nbsp;99.</ref> Den siste kjente og daterbare innvielsessteinen i Beneficiary Shrine var i 238 e.Kr.&nbsp;Reist. <ref name="Rabold_2000_81">Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: ''Der Limes. ''</ref> Den yngste daterbare inskripsjonen fra 200-tallet Aquitaine-kohorten fra Osterburken dateres tilbake til keiser Philippus Arabs regjeringstid (244–249; se ovenfor).<ref>[[Philipp Filtzinger]], Dieter Planck, Bernhard Cämmerer: ''Die Römer in Baden-Württemberg.'' </ref> Den endelige mynten fra kohortbadet ble, som allerede nevnt ovenfor, også preget under denne keiserens regjeringstid. <ref name="Kortüm_2006_44">Klaus Kortüm: ''Osterburken. ''</ref> Senest med limes fall i 259/260 e.Kr.&nbsp;De siste romerske grensepostene på ''Front Limes'' omkom eller ble evakuert på 400-tallet f.Kr. Våpen og skjelettrester på kastell Osterburken peker mot en voldelig slutt på midten av 200-tallet. <ref name="Baatz_1993_229">Dietwulf Baatz: ''Der römische Limes. Archäologische Ausflüge zwischen Rhein und Donau.'' Mann, Berlin 1993, ISBN 3-7861-1701-2, S.&nbsp;229.</ref> Wilhelmi og hans kolleger hadde allerede gjort de viktigste funnene i denne sammenhengen på vestkanten av Numerus-festningen. De fant et skjelett med bena spredt vidt fra hverandre og en skjev pilspiss på. Det andre skjelettet til en ung voksen, som lå delvis under ruinene av festningsmuren, hadde en arm bøyd over hodet mens den andre var strukket bort fra ham. På og rundt de døde lå blant annet murstein, romerske mynter, beltebeslag, en sølvbelagt [[Fibula (spenne)|bronsefibula]], andre pilspisser, en liten trekantet prosjektilbolt og store forkullede trebiter. De to ofrene ble liggende der de døde.<ref>Karl Wilhelmi: ''Siebter Jahresbericht an die Mitglieder der Sinsheimer Gesellschaft zur Erforschung der vaterländischen Denkmahle der Vorzeit.'' </ref> Under bevaringsarbeidet i grøfta til numerus-festningen i 1896/1897 kom det fram ytterligere sverd, lansehoder og pilspisser, <ref name="Schumacher_1897_667">Karl Schumacher: ''Osterburken. ''</ref> ble skjeletter av minst tre voksne fra det yngste romerske laget gjenfunnet under undersøkelsene i 1991 i vollgraven  mellom kohortfortet og annekset. I tillegg til dyrebein og keramikk, omfattet materialet som ble funnet et fragment av en hjelm som viste tydelige tegn på vold. Under de døde lå ruinene fra den kollapsede festningsmuren og brente rester av de indre trebygningene.<ref name="Rabold_2000_79" />

<gallery perrow="2" caption="Nordøstlig spissgrøft av kohortfortet">
Fil:ORL_40_Annexkastell_-_überbauter_Graben.jpg|lenke=Datei:ORL_40_Annexkastell_-_überbauter_Graben.jpg|alt=Die den Graben durchschneidende Wehrmauer des Anbaus. Hier wurde 1992 der Schatzfund geborgen.|Forsvarsmuren til tilbygget som skjærer gjennom vollgraven. Her ble depotfunnet gjort i 1992.
Fil:Kastell_Osterburken_(DerHexer)_2012-09-30_009.jpg|lenke=Datei:Kastell_Osterburken_(DerHexer)_2012-09-30_009.jpg|alt=Der 1991 untersuchte Grabenabschnitt. Die Befunde zeigten deutliche Kampfspuren aus der Zeit des Untergangs.|Området der utgravningene i 1991 viste spor etter kamp.
</gallery>

I enkelte leirlandsbyer kan et lite bosetningssamfunn med tilknytning til den romerske verden fortsatt påvises også utover denne vanskelige tiden og inn i senantikken, for eksempel i ''vicusen'' til det rætiske fortet Buch.<ref name="Greiner 85-88">Bernhard Albert Greiner: ''Der Kastellvicus von Rainau-Buch: Siedlungsgeschichte und Korrektur der dendrochronologischen Daten''.</ref> Schumacher 1897 rapporterte at av de 200 romerske myntene kjent fra Osterburken på den tida, kom de fleste fra festningsområdet. En av dem var fra keiser [[Claudius II|Claudius Gothicus]] (268-270) og to andre fra tiden til keiser [[Konstantius II]] (337-360).<ref>Karl Schumacher: ''Das Kastell Osterburken.'' </ref> I tillegg til mynter inkluderer bosetningssporene etter kalk-tiden ved festningen også brosjer.<ref>[[Claudia Theune-Vogt]]: ''Germanen und Romanen in der Alamannia'' (= ''Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde.'' Bd. 45). </ref> ''Osterburken-skatten'', funnet i festningens vollgrav i 1897, viser at det på seint 300-tall eller tidlig 400-tall, bodde og arbeidet folk ved Kirnau igjen. Skatten med 53 jerngjenstander, som inntil nylig har blitt identifisert i faglitteraturen som fra romertiden, inneholdt blant annet to lange sverd ''( [[spatha]] )'' som skilte seg vesentlig fra de romerske formene, seks delvis reparerte ljåer, bor og en sag, høver og økser samt storfe-klokker og et plogskjær. I tillegg var det kjeler, brannkjeder og diverse andre kjøkkenredskaper.<ref>Joachim Henning: ''Zur Datierung von Werkzeug- und Agrargerätefunden im germanischen Landnahmegebiet zwischen Rhein und oberer Donau (Der Hortfund von Osterburken).'' </ref> Alt var typiske gjenstander for germanske bondesamfunn under [[folkevandringstiden]].