Redigerer Karl Marx (avsnitt)

== Overgangen til kommunismen (1843–1848) ==

=== Paris (første opphold, 1843–1845) ===
Nå gikk Marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som [[frilanser|freelance]]-journalist. Grunnet sine synspunkter ble han nødt til å flytte samme år. Marx flyttet med sin kone først til [[Paris]], som på denne tiden var tilholdssted for store grupper av tyske, [[storbritannia|britiske]], [[Polen|polske]] og [[Italia|italienske]] revolusjonære. De ankom Paris i slutten av oktober 1843.

==== Manuskriptet ''Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie'' ====
Rundt årsskiftet 1843/44 skrev Marx et manuskript som kritiserte Hegels rettsfilosofi. Det skulle forbli upublisert i hele hans levetid, selv om mange av tankene derfra fant veien inn i ''De tysk-franske årbøker'' (se nedenfor). I manuskriptet kommenterer Marx avsnitt for avsnitt Hegels bok om rettsfilosofi fra 1819: ''Grundlinien der Philosophie des Rechts''. En av Marx' viktigste innvendinger var at så mange av Hegels dialektiske argumenter begynner i abstraksjoner. Dette verket inneholder for første gang Marx' bemerkning om at religion er «[[Religion er opium for folket|opium for folket]]». Det inneholder også formuleringer om Marx' [[fremmedgjøring]]sbegrep, som var inspirert av Feuerbach.

Passasjen om ''opium for folket'' forekom også i artikkelen i ''de tysk-franske årbøker'', i et avsnitt der Marx hevder at [[religionskritikk]] er forutsetningen for enhver [samfunns]kritikk.

:''Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verden hvis åndelige aroma er religionen. Religiøs elendighet er både et uttrykk for virkelig elendighet og en protest mot denne virkelige elendigheten. Religionen er den undertrykte skapnings sukk, en hjerteløs verdens ømhet, og de sjelløse tilstanders sjel. Den er folkets opium.''

==== ''De tysk-franske årbøker'' ====
Han var kommet til Paris i den hensikt å samarbeide med sin venn Arnold Ruge.<ref>Mansel, s. 389.</ref> De begynte å utgi de såkalte [[de tysk-franske årbøker|tysk-franske årbøker]] (''Deutsch-Französische Jahrbücher''). Men det ble bare med ett eneste nummer og kun på tysk; de katolsk pregede franske sosialister og kommunister ønsket nemlig ikke å samarbeide med de tyske ateistene anført av Marx.

Også som tysk prosjekt strandet det hele, delvis på grunn av problemene med å få til den nødvendigvis hemmelige distribusjon i Tyskland og dels fordi det snart kom for dagen prinsipielle meningsforskjeller mellom de to redaktørene. Ruge forble knyttet til den hegelianske filosofi og til det borgerlige demokrati. Men Marx begynte å beskjeftige seg med [[politisk økonomi]]. Marx' artikler i tidsskriftet de tysk-franske årbøker vitner om at han på dette tidspunkt hadde utviklet en overbevisning om nødvendigheten for en væpnet proletariatets revolusjon. Vinteren 1844 var samarbeidet over.

[[Fil:Ludwig feuerbach.jpg|thumb|left|upright|[[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbach]]]]

'''Manuskriptet ''Teser om Feuerbach''''': I løpet av 1845 forfattet Marx essayet ''[[Teser om Feuerbach|Thesen über Feuerbach]]'', men lot være å offentliggjøre det. Det skjedde ikke før i 1888, altså posthumt, på Friedrich Engels' initiativ. I dette oppgjøret med Feuerbach finner man blant annet Marx' første gjennomarbeidede og helhetlige religionskritikk. Essensen var at religion er et samfunnsprodukt. Det er altså noe mennesket og kun mennesket gjør, sier og tenker.

Så langt var Marx og Feuerbach på linje, men Marx bygde videre på denne kritikken. Godt nok anerkjente Marx Feuerbachs religionskritikk, men problemet for Marx er at menneskenes behov for religion kommer av samfunnsbetingelsene, og det er derfor selve samfunnet som man må gå inn å kritisere. Så langt strakk Feuerbachs kritikk seg ikke og derfor var den ikke fullendt, mente Marx. Teksten kulminerer i den 11. tese: «Filosofene har kun ''fortolket'' verden forskjellig, men hva det kommer an på er å ''forandre'' den.»

==== ''Om jødespørsmålet'' ====
Et sentralt bidrag til de tysk-franske årbøker var essayet ''Zur Judenfrage'' («Om jødespørsmålet», 1845). Den var for det meste en kritikk av de gjengse oppfatninger om [[borgerrettigheter]] og politisk emansipasjon, men inneholdt også en rekke kritiske merknader til [[jødedom]]men såvel som til [[kristendom]]men fra et [[ateisme|ateistisk]] ståsted.

Essayet kritiserte to studier av Bruno Bauer om jødenes fremstøt for å oppnå politisk emansipasjon i Preussen. Bauer mente at jødene bare kunne oppnå politisk emansipasjon dersom de gav avkall på sin særegne religiøse selvforståelse, ettersom politisk frigjøring forutsetter en sekulær stat, som han formodet ikke kunne gi rom for sosiale størrelser såsom religion. Bauer mente at religiøse krav var uforenlige med tanken om menneskets rettigheter.

Marx kritiserte Bauer for ikke å gå langt nok. Sann politisk emansipasjon forutsatte ifølge Marx at religionen ble undertrykt med makt. Marx mente at hvis folk tillates å praktisere noen religion ville de ikke være fri, og hvis de kunne besitte det de skapte ville de heller ikke være fri. Marx spådde at jødene ville forsvinne, dvs slutte med å være jøder i religiøs forstand, så snart alle ville bli forbudt å praktisere religion, eie ting eller å arbeide for seg selv.

Essayet forholdt seg for det meste til religion i sin alminnelighet, ikke bare jødedommen. Men det var også fullt av passasjer som senere er blitt oppfattet som [[antisemittisme|antisemittiske]]. For eksempel identifiserte han de europeiske jøder med sinnbildet på krass egennytte, som ågerkarler hvis verdslige gud var pengene. Men det må også nevnes at Marx forsvarte jødenes likhet for loven som borgere.

Hva angår Marx’ kritikk av det han oppfattet som den jødiske økonomisk kontroll over verden, var den mer enn en kritikk av jødene; den rettet seg mot hele den politiske, økonomiske og religiøse elite, deriblant kristne, som hadde forårsaket at så mange økonomiske nøkkelposisjoner var blitt inntatt av jøder.

==== Det nære samarbeid med Engels begynner ====
Den [[28. august]] [[1844]] knyttet Marx det som skulle bli det viktigste vennskapet i hans politiske liv. På ''[[Café de la Régence]]'' på [[Place du Palais-Royal]] møtte han Friedrich Engels.<ref>http://books.google.de/books?id=ZZuDP8hGg5IC&pg=PT11&dq=marx+cafe+la+regence&hl=de&sa=X&ei=tOCNUrjCK8KNtAaKpoGYBA&redir_esc=y#v=onepage&q=marx%20cafe%20la%20regence&f=false</ref> Engels, som per post hadde vært med på det feilslåtte prosjektet med de tysk-franske årbøker, var kommet på besøk til Paris med det for øye å treffe Marx og forelegge for ham det som skulle bli et av hans viktigste verk, ''[[Die Lage der arbeitenden Klasse in England]]''.<ref>Philip Mansel: ''Paris Between Empires'', s. 390 (St. Martin Press, New York) 2001</ref> Dette verket var en frukt av Engels' opphold i Manchester, og som også hadde avfødt en artikkelserie i Marx' gamle avis i Köln.
[[Fil:Bruno_Bauer.jpg|thumb|left|upright|[[Bruno Bauer]]]]

==== ''Den hellige familie'' ====
Engels ble noen dager i Paris, og dette ble begynnelsen på et livslangt tett samarbeid. Det første resultatet var stridsskriftet ''Die heilige Familie. Gegen B.[runo] Bauer und Konsorten'' (mars 1845, Engels' bidrag var riktignok bare på ti sider). På dette tidspunkt var de begge fremdeles tilhengere av Ludwig Feuerbach. Bemerkelsesverdig med dette skriftet er det også at Marx, som polemiserte mot Berlins unghegelianere og sin tidligere mentor Bruno Bauer, men unnlot å nevne ett av medlemmene i denne gruppen: Max Stirner, hvis bok ''[[Der Einzige und sein Eigentum]]'' var utkommet i oktober 1844. Engels hadde i et brev til Marx den 19. november kommet med en overveiende positiv bedømmelse av denne boken.

==== ''Vorwärts!'' og Proudhon ====
Etter at prosjektet med de tysk-franske årbøker slo feil, begynte Marx å skrive for avisen ''[[Vorwärts|Vorwärts!]]''. Den var stiftet og utgitt av et hemmelig selskap ved navn ''[[De rettferdiges forbund]]'', som Marx senere skulle bli medlem av og benytte til å fremme sine overbevisninger. Avisen ble ved Marx' bidrag raskt den mest radikale av alle de tyske avisene i Paris (og Europa). Avisen, som agiterte mot det prøyssiske monarkiets [[absoluttisme]], fikk en tydelig sosialistisk profil.

Han leste også den franske anarkisten [[Pierre-Joseph Proudhon]]s (1809–1865) skrifter<ref>Mansel, s. 390.</ref>, som ''Qu'est-ce qua la propriété? Ou recherches sur le principe du droit et du gouvernement'' («Hva er eiendom?» fra 1840). Det var i denne boken man finner Proudhons berømte [[anarkisme|anarkistiske]] svar: ''La propriété, c'est le vol'', «eiendom er tyveri». Senere skulle Marx rette skarp kritikk mot Proudhon.

==== Notatene ''Pariserdokumentene'' ====
Samtidig fordypet Marx seg i [[den franske revolusjon]]s historie. Hans kritikk av [[Tidligsosialismen|de tidlige franske sosialisters standpunkter]] vitner om hans utvikling av et nytt og eget kommunistisk standpunkt. Marx brukte ellers meget tid til å gjøre seg kjent med en side av virkeligheten han ikke tidligere hadde vært borti, leveforholdene til de store byproletariater. I de såkalte ''[[Pariserdokumentene]]'', som er de fragmenter av Marx' notater fra Paris som fremdeles er i behold, finner man hans første utkast til et økonomisk system som vitner om den filosofiske inspirasjon som ligger bak hans system. Her utviklet Marx for første gang utførlig sin teori om ''«[[Fremmedgjøring|fremmedgjørende arbeid]]»'', og den hegelianske inspirasjon er tydelig. Dokumentene ble ikke offentliggjort før i [[1932]].

I et annet av disse dokumentene, i manuskriptet ''Privateiendom og kommunisme'' (1844) antyder Marx en slags [[Humanisme#Karl Marx.27 bruk av humanismebegrepet|marxistisk humanisme]]:

:''« ... kommunisme som fullt utviklet naturalisme, er lik med humanisme, og som fullt utviklet humanisme er lik naturalisme».''

Videre vurderer han det slik at humanismen ikke kan løfte seg høyere opp enn den sosiale bevissthet i den epoken den er del av. Den borgerlige humanisme har som grunnlag den private eiendom ettersom den er den sentrale verdi for bourgeoisiet, mens proletær humanisme er grunnlagt på kooperativ sosial virksomhet, fremholder han i manuskriptet. Disse tankene kunne imidlertid ikke utvikles eller gripes fatt i av samtiden, ettersom de ikke ble kjent. Det er også vanskelig å se at tankene ble videreutviklet av Marx selv, verken i publisert eller upublisert materiale fra ham.

=== Brussel (1845–1848) ===
Etter at ''Vorwärts'' hadde gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Pressens kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Friedrich Wilhelm IV]] ble Marx og mange andre i januar [[1845]] etter prøyssisk påtrykk beordret til å forlate Paris. Sammen med Engels dro han da til [[Brussel]] i [[Belgia]]. På en studiereise de to foretok til [[England]] sommeren 1845 knyttet de kontakter med den revolusjonære fløy av [[chartistene]].

==== Manuskriptet ''Den tyske ideologi'' ====
I Brussel skrev Marx og Engels manuskriptet ''[[Den tyske ideologi]]'', men de lot være å offentliggjøre det. Det regnes i dag{{av hvem}} som et av de viktigste [[filosofi]]ske verkene til de to. Det ble skrevet rundt 1845, men først i [[1932]] ble det meste av manuskriptet, som ikke lenger var komplett, utgitt av [[Marx-Engels Instituttet i Moskva|Marx-Engels Instituttet]] i [[Moskva]] (samtidig som ''Pariserdokumentene''). Det var formet som en kritikk av Ludwig Feuerbach, [[Max Stirner]] og Bruno Bauer og var en første omfattende utlegging av Marx' og Engels' historieteori, som senere er blitt kalt [[historisk materialisme]]. Særlig brodd hadde det mot Stirner.<ref>Mange forskere har belyst dette ombrudd i Marx' teoretiske utvikling; blant dem er Ernie Thomson i ''The Discovery of the Materialist Conception of History in the Writings of the Young Karl Marx'', New York, The Edwin Mellen Press 2004. For en kort fremstilling, se [http://www.lsr-projekt.de/poly/eninnuce.html Max Stirner in a nutshell]</ref>

I manuskriptet forkastet også forfatterne den i samtiden og også senere rådende forståelse av begrepet [[kommunisme]] som et [[utopi]]sk mål i det fjerne. De så på kommunismen som et resultat av en pågående bevegelse som ikke kan sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i.{{tr}}

I desember 1845 frasa Marx seg sitt prøyssiske statsborgerskap etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjering ville utvirke at han ble utvist fra Belgia.

[[Fil:Charles_Fourier.jpg|thumb|left|upright|[[Pierre-Joseph Proudhon]]]]

==== ''Filosofiens elendighet'' ====
Deretter skrev Marx ''[[Filosofiens elendighet]]'' ([[1847]], fransk originaltittel: ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon''). Det var en kritikk av de franske [[sosialisme|sosialisters]] og spesielt Pierre-Joseph Proudhons, politiske tenkning. Proudhon hadde i mellomtiden utgitt et nytt verk, ''Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère'' (1846), som Marx likte dårlig. Han sablet ned Proudhon og skrev oppsummeringsvis:

:''I Frankrike kan han [Proudhon] passere som dårlig økonom fordi han gjelder for å være en god eksponent for tysk filosofi. I Tyskland får han passere som en slett filosof fordi han går for å være en dyktig økonom. Men jeg, i egenskap av å være både tysker og økonom, vil protestere mot denne doble feiltakelse.''

==== Den tyske korrespondansekomitẽ ====
Tidlig i [[1846]] grunnla Marx og Engels [[Den kommunistiske korrespondansekomité]] (''Kommunistische Korrespondenz-Komitee'') i Brussel. Den skulle arbeide for at tyske og andre lands kommunister og arbeidere ble samstemte ideologisk og samkjørt organisatorisk, for å berede grunnen for dannelsen av et proletært politisk parti.

Huset der de to tyske revolusjonære bodde fra januar [[1847]] til februar [[1848]], ''rue Jean d' Ardenne 50'' i Brussel-forstaden [[Ixelles]], ble et møtested for politisk opposisjonelle av mange slag. Marx deltok i Brussels demokratiske forening ''(Association Démocratique de Bruxelles)'', som han ble visepresident for. Han skrev også av og til artikler for den tyskspråklige avisen ''Deutsche-Brüsseler-Zeitung''.

==== De rettferdiges forbund - Kommunistenes forbund ====
Våren 1847 ble Marx og Engels med i en liten hemmelig politisk gruppe kalt [[De rettferdiges forbund]]. Det var blitt grunnlagt av den tyske radikaler skredderlærlingen [[Wilhelm Weitling]] (1808–1871) i Paris i 1836<ref name="Mandel">{{Kilde www|url=http://www.marxists.org/archive/mandel/19xx/marx-hist/ch05.htm |tittel=Marxists.org: The Place of Marxism in History. V. The proletarian transformation of revolutionary activity and organisation |besøksdato=2011-05-05 |forfatter= Ernest Mandel |språk=en |sitat=the League of the Just (Bund der Gerechten) led by Weitling emerged in 1838 |dato=1986 }}</ref> og bygde på [[Gracchus Babeuf]]s (1760–1797) tenkning, og var opprinnelig preget av [[utopisk sosialisme]] og [[kristen kommunisme]]. I 1839 forflyttet gruppen sitt hovedsete til London. Forbundet bestod for det meste av tyskere i landflyktighet. 
[[Fil:Communist-manifesto.png|thumb|Tittelsiden til den opprinnelige utgaven av ''Det kommunistiske manifest'', med kampropet ''Arbeidere i alle land, foren dere!'']]
[[Fil:Wilhelm wolff.jpg|thumb|left|upright|[[Wilhelm Wolff]]]]
På forbundets første kongress, i London juni 1847, fikk Marx og Engels sammen med den samtidig innmeldte [[Wilhelm Wolff]] (1809–1864) vesentlig endret på forbundet; de fikk det grunnlagt på nytt som et revolusjonært, sosialistisk og hemmelig forbund med internasjonale ambisjoner under navnet [[Kommunistenes forbund]].

Det nye forbundet holdt en ny kongress i London noen måneder senere, fra den [[29. november]] til den [[8. desember]] 1847. Det deltok utsendinger fra 30 lokalgrupper i Frankrike, [[Nederland]], en rekke stater i [[Det tyske forbund]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. På denne kongressen spilte Marx og Engels en enda mer fremtredende rolle.{{tr}}

==== ''Det kommunistiske manifest'' ====
Under kongressen ble Marx og Engels bedt om å forfatte en programerklæring for forbundet. Det ble [[Det kommunistiske manifest]] (egentlig ''Det kommunistiske partis manifest''), som ble offentliggjort den [[21. februar]] 1848, på tysk ''(Manifest der Kommunistischen Partei)''. De aller første utgaver angav ikke noen forfatternavn, men snart ble det endret. Selv om både Marx og Engels navn skulle oppføres som forfattere, var det bare helt innledningsvis at de hadde noe konkret samarbeid om teksten. Allerede i desember dro de til hvert sitt sted, Marx til Brussel og Engels til Paris. Det antas at det var Marx som alene stod for manifestet. Han ble ferdig med det i januar 1848 og sendte det samme måned til London for trykking.

Både åpningsordene og sluttappellen er blitt stående som noen av marxismens mest kjente kamprop:

:''Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse. Alle det gamle Europas makter har gått sammen om en hellig klappjakt på dette spøkelset, [[pave]]n og [[tsar]]en, [[Klemens von Metternich|Metternich]] og [[François Guizot|Guizot]], franske radikalere og tyske [[Det prøyssiske hemmelige politi|politispioner]].''

og

:''Arbeidere i alle land, foren dere!''

Manifestet ble raskt oversatt til en rekke språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I [[Norge]] ble deler av manifestet utgitt allerede i [[Arbeider-Foreningernes Blad|Arbeiderforeningernes Blad]], redigert av [[Marcus Thrane]] (1817–1890).

::''(I september 1850 etter ble Marx og Engels ekskludert fra Kommunistenes forbund, ettersom de i strid med statuttene hadde opprettet et eget sentralorgan i Köln og beskyldt forbundets øvrige medlemmer for å ligge for «halvlærde politiske drømmerier».)''