Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

=== Guvernør i Hannover ===
Bernadotte ankom Hannover den 17. juni 1804 og ble vel mottatt; ryktene hadde gått om ham og hans soldaters disiplinerte opptreden ved Rhinen.<ref name="AlanPalmer151-154">Alan Palmer 1992, s. 151-154</ref> I løpet av få uker ga Bernadotte både lokal administrasjon og [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]] klare tegn på en mer rettferdig forvaltning enn hva forgjengerne hadde stått for.<ref name="AlanPalmer151-154" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 197</ref> Bernadottes gode omdømme må sees i lys av hans offiserskollegers fremferd, det var på denne tiden vanlig for franske generaler å berike seg på flere måter i okkuperte områder.<ref name="HojerFranskatiden286-290">Torvald T:son Höjer 1939, s. 286-290</ref>

{{Sitat|...men ved en samtale den 15. mars ble Patje av marskalkens utsagn overbevist om at han ventet en gave for sine anstrengelser for reduksjon av okkupasjonstroppene. Man besluttet også denne gangen å gi 100&nbsp;000 [[Fransk franc|franc]] (mellom 1,5-2 millioner norske kroner i 2014). Overleveringen skjedde på en svært taktfull måte. Bernadotte takket nei av hensyn til Hannovers fattigdom. Deputasjonen (Patje, Bremer og Brandes) la da [[Veksel|vekslene]] på et bord og begynte å snakke om [[Stenderforsamling|stendenes]] ønsker i visse spørsmål. Marskalken bifalt alt. Da deputasjonen tok avskjed, vegret han igjen å motta gaven, men hannoveranerne sto på sitt og tok avskjed med vekslene liggende igjen på bordet.|Fra ''Carl XIV Johan, Franska tiden'' av Torvald T:son Höjer|right}}

Den britiske kongen [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] var også konge over Hannover. Britene fulgte derfor nøye med fra det nøytrale [[Hamburg]], ved diplomaten George Rumbold.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadotte fikk ordre fra Napoléons politiminister Joseph Fouché om å pågripe Rumbold, da han var mistenkt for å være britenes spionleder i Tyskland.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Det var en enkel operasjon for de franske styrkene, men vakte stor oppstandelse, og Rumbold ble senere satt fri etter prøyssisk påvirkning.<ref name="AlanPalmer151-154" /> I sin propaganda gikk britene hardt ut mot Bernadotte, men underhånden erkjente de at Rumbold var blitt behandlet hensynsfullt.<ref name="AlanPalmer151-154" />

I desember 1804 var Bernadotte i Paris for å delta ved kroningen av Napoléon som keiser.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadottes forsoning med Napoléon ga et rikt utbytte. I tillegg til økt lønn fikk paret Bernadotte overta huset til general Moreau i rue ďAnjou 28, etter at Moreau ble sendt i eksil.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadotte returnerte til Hannover i midten av februar 1805. Vinteren 1804 og våren 1805 lindret han en hungersnød ved organisering av kornimport.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 283-284</ref> På forsommeren 1805 kom Désirée til sin mann i Hannover, hun likte seg der, men oppholdet ble kortvarig.<ref name="AlanPalmer151-154" /> I 1805 ansatte Bernadotte barndomsvennen [[Louis Marie De Camps|Louis Marie de Camps]] som sin sekretær og fortrolige.<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 629</ref> Tiden i Hannover var en milepæl for Bernadotte, det var første gang han over lengre tid virket selvstendig for en større enhet og administrerte både militære og sivile.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 300</ref>