Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

==== Andenæs' vurdering ====
[[File:Johs. Andenæs OB.Ø76-3179.jpg|thumb|[[Johs. Andenæs]] ble professor i rettsvitenskap straks etter frigjøringen og medvirket som konsulent ved forberedelse til rettsoppgjøret. Han kommenterte oppgjøret, inkludert kapitulasjonsavtalen, blant annet i boken ''Det vanskelige oppgjøret'' (1979).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johs. Andenæs|url=http://nbl.snl.no/Johs._Anden%C3%A6s|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Birger Stuevold|etternavn=Lassen}}</ref>]]

Ifølge [[Johs. Andenæs]] fremgår det av avtalen og av forhandlingsfullmakten at det var en militær avtale om overgivelse av de norske styrkene, ikke en politisk avtale mellom to stater. Etter [[Grunnloven]] § 26 avgjøres spørsmål om krig og fred av kongen i statsråd. Om Ruge og hans offiserer hadde forhandlet om slutt på krigen ville ikke avtalen vært rettslig bindende, ifølge Andenæs. Ruge hadde overfor regjeringen argumentert for at Norge måtte fortsette som krigførende part og bygge opp militære styrker. Ruge instruerte forhandlerne om å gjøre det klart for den tyske motparten at krigen fortsatte og norsk marine og flyvåpen hadde forlatt landet. Buschenhagen orienterte den tyske overkommandoen om dette. I det første tyske utkastet til avtale het det at kapitulasjonen gjaldt «de norske stridskrefter til vanns, til lands og i luften»{{efn|«Die norwegischen Streitkräfte zu Lande, zu Wasser und in der Luft legen die Waffen nieder...»}} som var en vanlig formulering for fullstendig kapitulasjon. Denne formuleringen ble ifølge Andenæs endret på bakgrunn av at tyskerne ble gjort oppmerksomme på at det ikke var marin eller flyvåpen igjen i Nord-Norge.<ref name="Johs" /> 

Den norske eksilregjeringen i London la sommeren 1940 i sin provisoriske anordninger til grunn at Norge var i krig. Tyske myndigheter vekslet standpunkt og la i noen situasjoner etter 10. juni 1940 til grunn at var krig mellom Norge og Tyskland for eksempel da norske offiserer ble satt i krigsfangenskap i 1943. NS-ledelsen ga av og til uttrykk for at det fortsatt var krig og Quisling selv hadde som mål å inngå fredsavtale med Tyskland. Andenæs konkluderte med at det både folkerettslig og strafferettslig var en krigstilstand. Høyesterett la enstemmig til grunn at det var krigstilstand i forbindelse med dom 6. mars 1948. I Danmark hadde det til sammenligning ikke oppstått noen krigstilstand 9. april og landets lovlige regjering hadde fortsatt sitt virke med omfattende samarbeid med okkupanten.<ref name="Johs" />