Redigerer Jupiter (avsnitt)

== Observasjon ==
[[Fil:Retrogradation1.svg|thumb|Den retrograde bevegelsen til en ytre planet er forårsaket av den relative beliggenheten i forhold til jorden.]]
Jupiter er vanligvis det fjerde lyssterkeste objektet på himmelen (etter solen, [[månen]] og [[Venus]]),<ref name="worldbook" /> men til tider er [[Mars (planet)|Mars]] mer lyssterk. Avhengig av Jupiters posisjon i forhold til [[jorden]] kan planeten variere i synlig størrelsesklasse fra –2,9 i [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] og ned til –1,6 under [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]] med solen. Gjennomsnittlig størrelsesklasse er −2.20 med et standard avvik på 0.33.<ref name="Mallama2018" group="L"/>

[[Vinkeldiameter]]en til Jupiter varierer fra 50,1 til 30,5 [[buesekund]]er.<ref name="fact" /> Gunstige opposisjoner oppstår når Jupiter passerer gjennom [[Apsis (astronomi)|perihel]] én gang per omløp. Da Jupiter nærmet seg perihel i mars 2011 var det en gunstig opposisjon i september 2010.<ref name="jup2010" />

Jorden passerer Jupiter hver 398,8 dag i sin bane rundt solen. Dette kalles den [[Omløpstid|synodiske periode]]. Når dette skjer, gjennomgår Jupiter en [[retrograd bevegelse]] med hensyn til [[stjerne]]ne i bakgrunnen. I en periode på omkring 121 dager beveger planeten seg baklengs gjennom en vinkel på 9,9°, før den fortsetter i en prograd bevegelse. For en periode ser det ut som at Jupiter beveger seg bakover på nattehimmelen i en loop.<ref name="Price2000" group="L"/>

Omløpstiden på tolv år tilsvarer de tolv astrologiske tegnene i [[Dyrekretsen]], og kan være den historiske opprinnelsen til tegnene.<ref name="Burgess1982" group="L" /> Hver gang Jupiter når opposisjon, har den avansert østover med ca. 30°, tilsvarende bredden av Dyrekretsen.

Fordi banen er utenfor jordens, overstiger fasevinkelen til Jupiter sett fra jorden aldri 11,5°. Derfor fremstår planeten alltid nesten fullt opplyst sett gjennom jordbaserte teleskoper. Først under romfartsoppdrag ble Jupiter sett som en halvmåne.<ref name="halvmåne" />

Et mindre teleskop vil vanligvis vise Jupiters fire Galileiske måner og de fremtredende skybeltene i Jupiters atmosfære. Større teleskoper med en åpning på {{convert|4|-|6|in|cm|2|abbr=on}} viser den store røde flekken når Jupiter er vendt mot jorden.<ref name="Chaple2009" group="L"/><ref name="North2013" group="L"/>