Redigerer Joseph Rotblat (avsnitt)

=== Prøvesprenging og radioaktivt nedfall ===
USAs prøvesprenging av en [[Termonukleære våpen|hydrogenbombe]] (fusjonsbasert) over [[Bikiniatollen]] 1. mars 1954 (''[[Castle Bravo]]'') produserte radioaktivt nedfall som havnet på den japanske fiskebåten [[«Daigo Fukuryū Maru»]]. Sammen med filosofen [[Bertrand Russell]] deltok han i april 1954 i et program på [[BBC]] fjernsyn om radioaktivt nedfall; Russell og Rotblat samarbeidet etter dette om fredsarbeid.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=Fredspolitikk og folkelige bevegelser i nyere norsk historie|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|dato=2005|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|etternavn2=Gismervik|fornavn2=Anita|etternavn3=Sørensen|fornavn3=Ingvill|etternavn4=Byre|fornavn4=Audun|etternavn5=Gulsett|fornavn5=Anette C.|serie=|språk=no|bind=84|hefte=2|sider=325–348|issn=0018-263X|besøksdato=2024-01-01}}</ref><ref name=":21">{{Kilde artikkel|tittel=The Hydrogen-Uranium Bomb|publikasjon=Bulletin of the Atomic Scientists|doi=10.1080/00963402.1955.11453597|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00963402.1955.11453597|dato=mai 1955|fornavn=J.|etternavn=Rotblat|serie=5|språk=en|bind=11|sider=171–172|issn=0096-3402|besøksdato=2024-01-01|sitat=In the following article a British physicist speculates on the composition and possible radiological effects of the superbomb tested in the Pacific last spring. He concludes that it “is a kind of cobalt bomb; in some respects, it is even worse.”}}</ref> Russell snakket i radiopgrammet ''Man's Peril'' i desember 1954 til omkring 6 millioner lyttere om fare ved radioaktivt nedfall. Statsminister [[Winston Churchill]] forsøkte å hindre BBC å sende dokumentarer om hydrogenbomben og vurderte å instruere BBC. Informasjon om radioaktivt nedfall ville uroe befolkningen og skape problemer for regjeringen som satset på avskrekking med atomvåpen samt sivil [[Kjerneenergi|atomkraft]]. Storbritannia utviklet en hydrogenbombe mellom 1954 og 1957. Den britiske politikken på området ble i stor grad utformet i hemmelighet av en liten gruppe ledende politikere som rådførte seg med utvalgte vitenskapsfolk.<ref name="Kraft2018">Kraft, A. (2018). Dissenting Scientists in Early ColdWar Britain: The “Fallout” Controversy and the Origins of Pugwash, 1954–1957. ''Journal of Cold War Studies,'' 20(1), 58–100. https://www.jstor.org/stable/26925761</ref>
[[File:Calder Hall, construction from above.jpg|thumb|Atomkraftverket Calder Hall under oppføring i [[Sellafield]], 1954.]]
Rotblat fikk tak i prøver av nedfallet fra «Daigo Fukuryū Maru» og hans analyse viste at det var en tre-trinns bombe som var mye «skitnere» enn amerikanske myndigheter ga inntrykk av; Rotblat mente at myndighetene bagatelliserte faren ved radioaktivt nedfall. Sovjetunionen hadde på dette tidspunktet ikke utviklet et fusjonsvåpen. Ifølge Rotblat var langvarig eksponering til relativt moderat stråling farlig særlig for gener. Rotblat offentliggjorde det oppsiktsvekkende funnet fra fiskebåten i ''Atomic Scientist Journal'' (mars 1955) noe som gjorde ham offentlig kjent og skapte mer oppmerksomhet om mulige farer ved atomvåpen.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15" /><ref name=":21" /> 

Rotblats offentliggjøring i mars 1955 ble forsiktig omtalt i britiske og amerikanske presse, der amerikanske aviser fremhevet kritikken av amerikanske atomvåpenmyndigheter. [[Den anglikanske kirke]] unngikk å involvere seg i debatt. Rotblat argumenterte for en føre-var tankegang og ba om prøvestans. De kjernfysiske reaktorene produserte energi til sivil bruk og leverte samtidig radiokativt materiale til medisinsk bruk og til atomvåpen. For vitenskapsfolk som Rotblat som fremmet sivil bruk var dette en krevende situasjon.<ref name="Kraft2018" />

Lord Cherwell, Churchills vitenskapelige rådgiver, kritiserte Rotblat i harde ordelag i [[Overhuset (Storbritannia)|Overhuset]]. Rotblats offentliggjøring var ubeleilig for regjeringen ved at den kom samtidig med opptrappingen av sivil og militær bruk av atomenergi. Calder Hall i [[Sellafield]], Storbritannias første atomkraftverk, ble satt i drift i 1956 og forsynte det britiske atomvåpenprogrammet med plutonium. Rotblats rapport ble tatt godt i mot av [[Bertrand Russell]] og likesinnede vitenskapsfolk. Press fra myndighetene gjorde BBC og pressen forsiktige med å formidle kritikk av den kjernefysiske politikken. Samtidig kom amerikanske og britiske myndigheter med offisielle rapporter som tonet ned faren ved radioaktivt nedfall.<ref name="Kraft2018" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Calder Hall|url=https://snl.no/Calder_Hall|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-01-04|besøksdato=2024-01-06|språk=no|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref>

I 1957 publiserte Rotblat en studie av isotopen [[Strontium|strontium-90]] og konkluderte med at isotopen medførte helsefare; studien utfordret konklusjonen i myndighetenes offisielle rapport. Rotblat pekte blant annet på at barn var særlig følsom og anslo økt forekomst av [[leukemi]]. [[George P. Thomson]] var særlig kritisk til Rotblats studie. Rapporten fikk lite presseomtale og ble omtalt i ''[[New Scientist]]'', ''[[British Medical Journal]]'' og ''Lancet,'' og Rotblat med enda mer upopulær i regjeringskretser. På denne tiden forberedte britiske myndigheter prøvesprenginger under navnet Operasjon Grapple. Labour støttet Russells og Rotblats ønske om prøvestans.<ref name="Kraft2018" />

På grunn av hans fredsaktivisme betraktet amerikanske og britiske myndigheter ham med mistenksomhet og til å begynne med som kommunistsympatisør. I 1955 beskrev ledende personer i [[Whitehall]] Rotball som "ganske vill" og anbefalte BBC for fremtidige programmer å heller invitere noen som hadde regjeringens tillit. Senere endret holdningen seg og Rotblat ble utnevnt til [[Order of the British Empire|Commander of the British Empire]] etter prøvestansavtalen.<ref name="Kraft2018" /><ref name=":7" />