Redigerer
Jordskjelv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skadevirkninger == Rundt om i verden registreres det hvert år flere millioner seismiske forstyrrelser, altså jordskjelv. Flesteparten av dem er imidlertid så svake at de bare registreres med [[seismograf]]er. For at mennesker skal kjenne dem må skjelvet har en styrke på Richterskalaen som minst overstiger 3,0. For at omfattende skader skal skje vil skjelvet måtte ha en styrke på minst 6,0. Kraftigere skjelv med styrke på minst 8,0 forekommer bare en eller et par ganger i året. Mega-thrust jordskjelv med styrke opp mot 9,0 eller høyere forekommer i gjennomsnitt bare en gang på 20 år. Om store jordskjelv (over 7,0 på Richterskalaen) inntreffer i tettbefolkede områder blir følgene ofte katastrofale. Et kraftig jordskjelv har potensial til å jevne millionbyer med jorden og kreve utallige menneskeliv. I det siste seklet alene har milliontalls mennesker omkommet i forbindelse med jordskjelv. Det er imidlertid ikke skjelvet i seg selv som tar liv, det er de sekundære effektene – sammenraste hus, broer med mer, [[jordskred]], demningsbrudd, [[Ildebrann|brann]] et cetera. Selv et kraftig jordskjelv under havet, såkalt havskjelv, langt fra bebyggelse kan forårsake store katastrofer når veldige [[tsunami]]er dannes. Dette ble sist vist av jordskjelvet i Indiahavet i jula 2004. Nesten samtlige av de mellom 250 000 og 300 000 omkomne ble drept av tsunamien. I tillegg til jordskjelvets styrke spiller flere faktorer inn på hvor stor skade skjelvet forårsaker. Blant dem spiller framfor alt bygningskonstruksjonenes utforming og de lokale geologiske forholdene stor rolle. Et byggverks form har stor betydning, for eksempel er en L-formet bygning mer utsatt enn et [[punkthus]]. Jo grunnere episentrum ligger desto større er potensialet for ødeleggelse. For byggverk sier styrken på Richterskalaen veldig lite om hvilke krefter bygninger utsettes for, for slike målinger er shindo- eller Mercalliskalaen bedre. Kreftene er avhengig av jordskjelvets dyp, avstand til jordskjelvet, lokale geologiske forhold med mer. For dimensjonering av hus, dammer og andra konstruksjoner benyttes den horisontale [[G-kraft]]en. Denna bestemmes vanligvis gjennom målinger på stedet. Et område som kan utsettes for store G-krefter ved relativt ubetydelige jordskjelv er [[Mexico by]]. Dette beror hovedsakelig på at byen er grunnlagt på store leireforekomster som forsterker svingningene ved et jordskjelv. Det er uvanlig at underjordiske fasiliteter, som tunneler, gruver og tunnelbaner tar skade av jordskjelv.<ref name="Scawthorn">Scawthorn 2003, s. 52</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon