Redigerer Jorden (avsnitt)

== Overflate ==
[[Fil:Rotating earth (large).gif|thumb|left|Av jordens overflate på 510 mill. km² er 362 mill. km² (over 71&nbsp;%) dekket av [[hav]]]]
Den ytre delen av jordoverflaten kalles [[litosfæren]], den består av hard, stiv steinmasse. Den faste jordskorpen sammen med litosfæren utgjør forskjellige jordplater som er bevegelige, og det er disse som driver rundt oppå en halvveis flytende ytre mantel (astenosfæren) hvor platenes bevegelser kalles [[platetektonikk]]. Tykkelsen på litosfæren kan være 30–70&nbsp;km, noe som varier ved om vi har kontinental eller osean litosfære. Den øvre delen av litosfæren består av [[jordskorpe]]n, dette er jordens ytterste skall som inneholder biologisk liv.

Vi deler inn jordskorpen i havbunnsskorpe (tykkelse: 6–10&nbsp;km, 3&nbsp;g/cm³) som består i hovedsak av [[basalt]] og [[gabbro]] men også en del [[periodotitt]]; og kontinentalskorpe (tykkelse: 30–70&nbsp;km, 2,8–2,9&nbsp;g/cm³) som består vesentlig av [[granitt]] med innhold av kvarts og feltspat.<ref>Michael D Krom, «Earth geology and tectonics», i: Joseph Holden (red), ''An introduction to Physical Geography and the Environment'', Pearson, Essex 2005, utgave 2012, side 30.</ref> Kontinentalskorpen består altså generelt sett av [[bergart]]er med litt lavere tetthet enn havbunnsskorpen. [[Arkimedes]]' prinsipp og tykkelsen på skorpene gir oss da en forklaring på hvorfor kontinentalskorpen flyter lettere eller ligger høyere enn havbunnsskorpen. Den ulike tykkelsen på jordskorpe og havbunnsskorpe arter seg i tråd med prinsippet om [[isostase]], det kan sammenliknes med isfjell som flyter på havet: jo høyere isfjellet er over havoverflaten, desto dypere går det også ned under vann.<ref>Michael D Krom, «Earth geology and tectonics», i: Joseph Holden (red), ''An introduction to Physical Geography and the Environment'', Pearson, Essex 2005, utgave 2012, side 30.</ref>

Kontinenter ble dannet for deretter å bli brutt opp etter som jordens overflate ble omformet over hundrevis av millioner av år. Av og til har overflaten rekombinert slik at det har oppstått et [[superkontinent]]. For omtrent 750 millioner år siden begynte det tidligste kjente superkontinentet [[Rodinia]] å brytes opp i mindre stykker. Kontinentene ble senere rekombinerte slik at Pannonia oppstod, men det ble brudt opp for rundt 540 millioner år siden. Til sist ble [[Pangaea]] dannet, og dette igjen brøt seg opp for omtrent 180 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|first=J.B.|last=Murphy|author2=R.D. Nance|date=2004|url=http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble|title=How do supercontinents assemble?|journal=American Scientist|volume=92|issue=4|doi=10.1511/2004.4.324|page=324|accessdate=2023-11-30|archivedate=2011-01-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110128224011/http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble| issn=0003-0996}}</ref>

Det er viktig å huske på at de indre kreftene kan føre til avsetning av havbunnsskorpe på land, eksempelvis når to plater kolliderer og havbunnsplaten presses opp og brettes over landplaten. Dette skjedde eksempelvis i den [[kaledonske fjellkjedefolding]], hvor periodotitt fra havbunnsskorpen etter mye erosjon har blitt synlig på land i Newfoundland i Canada, mens gabbro er synlig i overflaten i Sør-Norge.

Jordens indre forsyner jordoverflaten med i snitt 87&nbsp;milliwatt energi per&nbsp;m² (den samlede [[fotosyntese]] på jorden forsyner overflaten med nærmere fem ganger så mye energi).

Om lag 71&nbsp;% av overflaten er dekket av salt [[hav]], resten er [[kontinent]]er og [[øy]]er, inklusive [[ferskvann]]. Innsjøer og elver bidrar sammen med havet til [[hydrosfære]]n som har inntil 4&nbsp;km tykkelse (inntil 11&nbsp;km havdybde i isolerte sprekker). Flytende vann er nødvendig for opprettholdelsen av alle kjente former for liv, og man kjenner ikke til andre planeter med flytende vann og vanndamp. Jordens poler er for det meste dekket av [[is]] ([[Arktis]], [[Antarktis]] og [[sjøis]]), og forekomstter av is kjenner vi fra flere planeter enn jorden.