Redigerer John Locke (avsnitt)

===Den liberale revolusjonen===

Locke trodde ikke som [[René Descartes|Descartes]] at vår vitenskapelige kunnskap om verden er utledet av sikre premisser ved en deduktiv logikk, derfor trodde han heller ikke at den hadde samme sikkerhet som matematikken. Lockes oppfatning av at vi sakte bygger opp kunnskapen på det grunnlaget som sanseinntrykkene gir oss, åpner også for at feil kan oppstå.

Mennesket generaliserer ifølge Locke fra erfaring – en prosess kjent som [[Induksjon (filosofi)|induksjon]] – men av og til er dets generaliseringer feilaktige, og dette må man ta hensyn til. Av og til viser en direkte observasjon seg å være feilaktig selv etter man har prøvet den. Selv den grundigste observasjonskunnskap er ikke absolutt sikker, den er bare sannsynlig. Av og til er den feilaktig.

Dermed er det slik at om man ønsker å opprettholde prinsippet om at våre oppfatninger om tingene må baseres på det som beviser dem, må man være villig til å forandre oppfatning når bevisene endrer seg. Dette fordrer en «common sense»-holdning ovenfor oppfatningene våre. En fordring som er en viktig del av Lockes filosofi. Den er, som vi skal se, nært knyttet til hans politiske teorier.

Locke sier at mennesket har sin opprinnelse i en naturtilstand. Som en skapning skapt av Gud i hans bilde var ikke mennesket, selv i naturtilstanden, et vilt dyr. For Gud hadde gitt det fornuft og samvittighet. Derfor er Lockes syn på naturtilstanden svært forskjellig fra [[Thomas Hobbes|Hobbes]] syn. Men til tross for det, var fravær av slike elementer som styresett eller borgerlig orden til så stor skade for mennesket at Locke trodde individene sluttet seg sammen frivillig for å danne samfunn.

Som hos Hobbes ble den sosiale kontrakten ikke oppfattet som en kontrakt mellom styrer og den som ble styrt, men mellom frie individer. Men til forskjell fra Hobbes mente Locke at de styrte beholdt sine individuelle rettigheter selv etter at et styre var etablert. Suverentiteten forblir i siste instans hos folket. Sikringen av dets rettigheter – beskyttelse av liv, frihet og alles eiendom – er statens eneste legitime hensikt.

Dersom en stat undergraver disse rettighetene, det vil si blir tyrannisk, har den styrte en moralsk rett – etter først å ha forsøkt å få hjelp på vanlig måte – til å felle statsstyret, for deretter å erstatte det med et annet som gjør en skikkelig jobb. Dette synet forklarer forøvrig Lockes rolle i sammensvergelsen forut for revolusjonen i 1688.

[[Fil:Mons 050424 JPG106.jpg|thumb|Frivillig transaksjon på blomstermarked]]

Locke mente at privat eiendomsrett først og fremst er begrunnet utfra arbeidet som er nedlagt i denne eiendommen. En følge av dette er at man har frihet til å gjøre hva man vil med sin egen eiendom. Dersom man arbeider for å fremstille noe, og gjør det uten å skade andre, har man rett til fruktene av sitt arbeid. Dersom noen tar det fra en, stjeler denne praktisk talt arbeidet ens. Gitt at man har denne retten til noe man har fremstilt, kan man bruke det som man vil, man kan gi det bort dersom man har lyst til det eller selge det. Slik ser Locke for seg hvordan det utvikles et samfunn som er basert på frivillige transaksjoner uavhengig av staten. Dette synet er fundamentalt for [[kapitalisme]]n, og svært sentralt i [[liberalisme]]n.