Redigerer John Lennon (avsnitt)

== Solokarriere ==
Lennon lyktes aldri i å oppnå en like dominerende periode som soloartist som han gjorde med The Beatles. Han hadde i sin levetid bare én nummer én-hit i USA – og én til rett etter at han døde. Åtte andre singler nådde topp ti.<ref>[https://www.billboard.com/music/john-lennon/chart-history John Lennon Chart History] - Billboard.com</ref> I samme periode hadde hans komponistpartner Paul McCartney syv nummer én-hiter, og ni andre som nådde topp ti.<ref>[https://www.billboard.com/music/paul-mccartney/chart-history Paul McCartney Chart History] - Billboard.com</ref> Lennon var imidlertid i hovedsak eksperimentell og usikker på om han var en eksperimentell artist, popartist, revolusjonær eller rocker. Dette medførte at albumene hans var svært ujevne.<ref name="donates" /> I tillegg var Lennon også opptatt av kona Yoko Onos kamp for hennes datter med eksmannen, og sin egen kamp for å få oppholdstillatelse i USA. I fem år, fra 1975 til 1980, var Lennon hjemmeværende, og lagde ingen album eller singler.

=== Terapeutisk start på solokarrieren (1969–1971)===
[[Bilde:John Lennon Imagine 1971.jpg|miniatyr|John Lennon under innspillingen av sangen «[[Imagine (sang)|Imagine]]». Denne sangen handlet om fred og frihet fra undertrykkelse, mens andre sanger på albumet med samme navn, ikke hadde like trivelige under- eller overtoner. {{Byline|Peter Fordham}}]]

John Lennon startet sin solokarriere med singlen «[[Give Peace a Chance]]», som ble til under Lennons andre bed-in, i Montreal. Sangen var i hovedsak en vokalfremføring med flere kjente mennesker, som [[Allen Ginsberg]] og [[Timothy Leary]].<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/give-peace-a-chance/ Give Peace a Chance] - Beatles Bible</ref> Deretter gjennomførte Lennon og [[Plastic Ono Band]], et navn som ble brukt om hvem enn Lennon kunne samle som et backingband, en konsert i Toronto den 13. september 1969, her med blant andre [[Eric Clapton]] på gitar. Her ble også det som skulle bli Lennons andre single, «[[Cold Turkey]]», fremført. Konserten ble tatt opp og utgitt senere i 1969 på albumet ''[[Live Peace in Toronto 1969]]''.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/live-peace-in-toronto-1969/ Live Peace in Toronto 1969] - Beatles Bible</ref> Sangen «Cold Turkey» var Lennons andre solosingle, og den handler om Lennons brudd med heroinavhengighet. Den hadde Clapton på gitar og Ringo Starr på trommer.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/cold-turkey/ Cold Turkey] - Beatles Bible</ref>

Lennons tredje single, «[[Instant Karma!]]», ble til etter en middag mellom John Lennon og Yoko Ono, og Onos eksmann Anthony Cox og hans daværende Melinde Kendall i Danmark i desember 1969. Det var sistnevnte som skulle ha kommet med navnet. Lennon skrev og spilte den inn på én dag i januar 1970, og den ble gitt ut tidlig i februar samme år. Sangen var den første som ble en suksess i Lennons nye hjemland, USA.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/instant-karma/ Instant Karma!] - Beatles Bible</ref> 

Lennon ga også ut sitt første album siden bruddet, ''[[John Lennon/Plastic Ono Band]]''. Dette var også det første studioalbumet med musikk rettet for massemarkedet. Albumet inneholdt personlige erfaringer og meninger, inkludert oppgjør mot Beatles-legenden, barndommen, en verden han ikke lyktes å forandre og flere andre personlige erfaringer og nederlag.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/john-lennon-plastic-ono-band/ John Lennon/Plastic Ono Band] - Beatles Bible</ref> 
* I sangene «Mother», «Isolation» og «Remember» brukte Lennon [[primalterapi]], som han hadde jobbet seg gjennom tidligere for å bearbeide utfordringer, inkludert de i barndommen og med The Beatles og andre utfordringer.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/isolation/ Isolation] - Beatles Bible</ref><ref name="mother" /><ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/remember/ Remember] - Beatles Bible</ref> 
* «I Found Out» handler om avgudsdyrkelsen han holdt på med på 60-tallet, og en bekreftelse at han var fri for illusjoner.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/i-found-out/ I found out] - Beatles Bible</ref> 
* «Working Class Hero» var oppgjøret mot arbeiderklassen som ble presset inn i middelklasseverdier. Det er blitt kommentert at av de fire beatlene, var Lennon den eneste som kunne plasseres trygt i en middelklassebakgrunn.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/working-class-hero/ Working Class Hero] - Beatles Bible</ref> 
* «Look at Me» var opprinnelig skrevet under The Beatles' opphold i [[Rishikesh]], men ble også bruke i en bearbeidelse av situasjonen han hadde havnet i etter oppløsningen av The Beatles.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/look-at-me/ Look at Me] - Beatles Bible</ref> 
* Sangen «God» er en mer komplisert sang. Den begynner med at han kommenterer sin forståelse av den katolske gudsforståelsen: «God is a concept by which we can measure our pain», en forlengelse av en kommentar fra Beatles-sangen «[[Girl (Beatles-sang)|Girl]]», der han synger at «Was she told when she was young that pain would lead to pleasure?». Etter dette synger Lennon om det han ikke lenger tror på, som inkluderer [[Elvis Presley]], [[Yijing|I Ching]], [[Bibelen]], [[Adolf Hitler]], [[Buddha]], mantra, [[Bhagavadgita]], [[Bob Dylan]] (han sier Zimmerman, Dylans egentlige etternavn) og til slutt [[The Beatles]]. Fra nå av er det bare Yoko og han. I andre vers fortsetter han å distansere seg fra The Beatles ved å opplyse at han ikke lenger er en drømmevever eller en «hvalross», han er bare seg selv.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/god/ God] - Beatles Bible</ref> Det at Hitler er inkludert, kan bety at han tok et oppgjør med noe mer enn vittigheter og sjokkerende uttalelser fra tidligere (se [[#Politisk agitator|Politisk agitator]]).

Tre av sangene som er mer optimistiske i natur, er «Hold on» (om ikke å gi opp)<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/hold-on/ Hold On] - Beatles Bible</ref>, «Love» (om kjærligheten til Yoko)<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/love/ Love] - Beatles Bible</Ref> og «Well Well Well» en spøkefull observasjon om den seksuelle revolusjonen.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/well-well-well/ Well Well Well] - Beatles Bible</ref> I denne tiden bodde Lennon og Ono i Tittenhurst Park i [[Berkshire]]. De to forble der, og både ''John Lennon/Plastic Ono Band'' og det neste albumet ble spilt inn der. Albumet nådde ellevteplass i Storbritannia og sjette i USA.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/john-lennon-plastic-ono-band/3/ John Lennon/Plastic Ono Band side 3] - Beatles Bible</ref>

Det neste albumet var ''[[Imagine (album)|Imagine]]'', som kom ut i 1971. I tillegg til [[Imagine (sang)|tittelsporet]], en sang om å tenke seg en verden uten eiendeler, religion, krig eller regjering, var det et bredt spekter av sanger. Der førstealbumet handlet om et personlig oppgjør mot indre demoner, var det flere eksempler på angrep på andre, spesielt Paul McCartney (se [[#Paul McCartney|Forhold til Paul McCartney]] nedenfor i artikkelen). Imidlertid er det tittelsporet «Imagine» som er best husket, og videoen ble laget med Lennon i sorte klær, men ellers i et hvitt rom med et hvitt piano med Yoko Ono i hvitt som drar vekk hvite gardiner. Norman har vurdert at det å dra vekk gardinene og vise utsikten kan være et tegn på den nye tiden.<ref name="nytid">Side 409-10, Norman</ref>

===Politiske tekster og kampen for oppholdstillatelse (1970–1973)===
[[Bilde:Nixon campaigns.jpg|miniatyr|[[Richard Nixon]] under valgkampen i 1972. Nixon var lite begeistret for Lennons venstreradikale sympatier, og John Lennon måtte kjempe lenge for å gjøre om dommen om at Lennon var en uønsket borger.]]
I september 1970 flyttet paret til New York. Bakgrunnen var at John og Yoko ville få foreldreretten over Yoko Onos datter Kyoko, som hun hadde forlatt da hun skilte seg fra ektemannen Tony Cox. Etter et mislykket kidnappingsforsøk skaffet de i stedet retten til Kyoko på [[De amerikanske jomfruøyene]], der Yoko Ono hadde skilt seg. Imidlertid var dette dokumentet bare gyldig i USA, så dermed måtte de flytte. Det var ment som en midlertidig løsning, men Lennon var lei av Storbritannia.<ref name="nytid" />

Lennon fikk ifølge ham selv mer energi av å flytte til New York, og han laget albumet ''[[Some Time in New York City]]''. Lennon hadde opp til da gitt ut flere politiske sanger, inkludert «[[Power to the People (sang)|Power to the People]]», men dette ble det store politiske utbruddet med sterkt venstreorientert politikk.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/some-time-in-new-york-city/ Some Time in New York City] - Beatles Bible</ref> Førstesporet hadde den ikke-salgbare tittelen «Woman is the Nigger of the World». Lennon hadde tatt kontakt med politiske agitatorer for sortes rettigheter for å sjekke om tabuordet gikk greit å bruke før han ga det ut. Uttrykket stammet fra Yoko Ono, og ble brukt i et intervju i mars 1969. Magasinet trykket det på forsiden av bladet. Singlen fikk lite spilletid på radio ettersom de færreste radiostasjoner ville spille den. Singlen fikk derfor svak plassering.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/woman-is-the-nigger-of-the-world/ Woman is the Nigger of the World] - Beatles Bible</ref> Sangen «Attica State» var en hyllest til opprørene i Attica State Prison, men teksten er blitt anklaget for å være naiv: «''Free all prisoners everywhere, all they want is truth and justice, all they need is love and care''».<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/attica-state/ Attica State] - Beatles Bible</ref> Flere andre sanger fikk kritikk for å passe dårlig, som at Ono, som var født rik og fikk en svært god utdannelse før hun giftet seg med en svært rik og verdenskjent mann, kommenterte at hun bodde i et fengsel i «Born in a Prison».<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/born-in-a-prison/ Born in a Prison] - Beatles Bible</ref>

Lennons involvering med venstresiden hadde skaffet ham problemer, og han hadde problemer med å få oppholdstillatelse. I et USA med [[Richard Nixon]] som president og [[J. Edgar Hoover]] som leder for [[FBI]], var Lennon med hans politiske retning et uønsket element. Etter å ha satt sammen en mappe og avlyttet telefonen hans, kom det amerikanske immigrasjonsverket til konklusjonen at Lennon, med bakgrunn i en cannabis-dom fra 1968, var et uønsket element i USA. Lennon hadde da kunnet flytte hjem, men han valgte i stedet å kjempe mot avsigelsen i fire år. Det betydde at han ikke kunne forlate landet i løpet av de fire årene, av frykt for at han da ikke ville bli sluppet inn igjen.<ref>Side 412, Norman</ref> 

Lennon var en aktiv feminist, han deltok i kampen for urfolks rettigheter, og han var svært opptatt av anti-krigsbevegelsen.<ref>[https://www.popmatters.com/133778-revolutionary-man-john-lennon-as-political-artist-2496108495.html Revolutionary Man: John Lennon As Political Artist] - Pop Matters</ref> Samtidig var det enkelte bemerkelsesverdige handlinger Lennon gjorde. Han støttet Michael X, en Trinidad-født leder for et radikalt miljø for å støtte sortes rettigheter gjennom revolusjon, delvis ved at han og Ono klippet av seg håret og donerte det i et stunt, delvis ved at Lennon betalte Michael Xs kausjon etter at huset til det radikale miljøet brant ned. Michael X rømte til Trinidad og Tobago, der han dannet en ny gruppe, og der huset igjen brant ned og to lik ble funnet. Michael X ble funnet skyldig i mord og hengt.<ref name="donates">Jegg Giles: [http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-donates-hair/ The story of John Lennon and Yoko Ono's Hair donation] - Ultimate Classic Rock, 4. febrar 2016, hentet 13. januar 2019</ref> Lennon skal også ha flørtet med [[IRA]] etter [[Bloody Sunday (1972)|Bloody Sunday]], delvis ved å arrangere en konsert for dem i Dublin.<ref>[https://sluggerotoole.com/2015/10/09/you-say-you-want-a-revolution-the-beatles-and-irish-nationalism/ ‘You say you want a revolution…’ – the Beatles and Irish nationalism] {{Wayback|url=https://sluggerotoole.com/2015/10/09/you-say-you-want-a-revolution-the-beatles-and-irish-nationalism/ |date=20190114153247 }} - Slugger O'Toole</ref> Han tok senere avstand fra sin lefling med de sterkt ytterliggående venstreradikale bevegelsene.<ref>Maurice Hindle: [https://www.theguardian.com/commentisfree/2010/feb/02/lennon-lost-interview-radical-left I interviewed John Lennon, and he was no ultra-left radical] - The Guardian, 2. februar 2010, hentet 25. mars 2018</ref>

=== «Den tapte helgen» – Lennons halvannet år lange separasjon ===
[[Bilde:Harry Nilsson.png|miniatyr|[[Harry Nilsson]] og John Lennon var svirebrødre fra slutten av 1973 til midten av 1974.]]
Hans neste album ble utgitt i 1973. Albumet het ''[[Mind Games (album)|Mind Games]]'', og ble en langt større suksess enn forgjengeren. Albumet solgte til gull i USA og kom på niendeplass der. Også i Storbritannia solgte den til gull, og hadde en niendeplass.<ref name="mind">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/mind-games/ Mind Games] - Beatles Bible</ref> Rent musikalsk var det varierende kvalitet på sangene, og bare [[Mind Games (sang)|tittelsporet]] har dukket opp på de to første samleplatene.<ref name="mind" />

Lennon og Ono hadde lenge slitt med problemer i ekteskapet. Da Lennon holdt på å ferdigstille ''Mind Games''-albumet, bestemte Ono seg for en uvanlig løsning på problemene i forholdet. Lennon ble kastet ut av huset, og fikk beskjed om å finne ut av seg selv med hjelp av assistenten [[May Pang]]. Det var underforstått at Pang skulle være Lennons elskerinne i perioden. Lennon selv omtalte senere denne perioden som «The Lost Weekend» (norsk: Den tapte helgen), noe som var en referanse til en film og en roman med den tittelen. (Romanen var skrevet av [[Charles R. Jackson]], og handlet om en talentfull men dypt alkoholisert forfatter. Romanen ble utgitt i 1944. Den kjente regissøren Billy Wilder brukte den som forelegg for spillefilmen ''[[Forspilte dager]]'', som hadde premiere i 1945, og som senere vant fire Oscar-statuetter.) Lennon og Pang dro til vestkysten, i utgangspunktet for å promotere det nye albumet, men oppholdet ble forlenget. Det halvannet året som Lennon tilbragte som separert fra Yoko Ono ble kaotisk og motsetningsfylt. På den ene siden var May Pang en pådriver for at Lennon skulle møte Julian og Cynthia igjen, noe han gjorde. Han var også aktiv med å lage album selv, og ha god kontakt med flere venner, inkludert Starr og McCartney, og han produserte album for flere musikere, inkludert [[David Bowie]] og [[Mick Jagger]].<ref>Allan Kozinn: [https://www.nytimes.com/2008/03/12/arts/12iht-12pang.10978303.html A fond look at Lennon's 'Lost Weekend'] - New York Times, 12. mars 2008, hentet 25. mars 2018</ref>

Lennon hadde på denne tiden et stort alkoholforbruk.<ref name="weekend">[http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-lost-weekend/ John Lennon's infamous Lost Weekend revisited] - Ultimate Classic Rock</ref> Lennon og May Pang flyttet til Los Angeles, og med det begynte Lennon å leve ungkarslivet. Her jobbet han sammen med [[Phil Spector]] for å lage et album for å unngå å bli saksøkt. Lennon hadde brukt en setning fra Chuck Berry-sangen «You Can't Catch Me» i begynnelsen av «Come Together», og Berrys utgiver Morris Levy truet med å saksøke. Lennon gikk i stedet med på å covre tre sanger Levy hadde rettighetene til: Berrys «You Can't Catch Me», Lee Dorseys «Ya Ya» og Rosie and the Originals' «Angel Baby».<ref name="rock">[http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-rock-n-roll/ That time John Lennon returned to his 'Rock 'n' Roll' roots] - Ultimate Classic Rock</ref> Imidlertid var det bare den førstnevnte av de tre som kom med på albumet. Albumet, som hadde arbeidstittelen ''Oldies, but Mouldies'', ble påbegynt etter ''Mind Games'', men fikk en anstrengt begynnelse.<ref name="mould">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/rock-n-roll/ Rock n Roll] - Beatles Bible</ref> Både innspillingen og tiden generelt ble kaotisk. Spector hadde et uberegnelig humør, og kombinert med Lennons drikking ble dette en farlig kombinasjon. Spector kledde seg ut og tok med en revolver til innspillingsstudioet, som han skjøt i taket med. Deretter forsvant han med opptakene.<ref name="weekend" /> 

Da Spector var borte med båndene og dessuten gikk i koma etter en bilulykke, begynte Lennon på et album med egne låter.<ref name="rock" /> Før den tid ble han og sangeren [[Harry Nilsson]] kastet ut av «The Troubadour», etter å ha forstyrret komikerne som opptrådte ved å komme med upassende kommentarer. Dette skal ha vært en oppvåkning for dem begge, og Lennon lovet å produsere Nilssons neste album. Resultatet ble at Lennon, Nilsson, [[Keith Moon]] og Ringo Starr, alle rockestjerner med store alkoholproblemer, flyttet inn. Paul McCartney og [[Stevie Wonder]] kom også, og de jammet. Imidlertid ble resultatet ikke så godt, da bootlegen av det fikk navnet «A Toot and a Snore» (omtrent «Et sniff og et snork»).<ref name="weekend" />

[[Bilde:Elton John Hamburg 1972 1603720004.jpg|miniatyr|[[Elton John]], her fra Hamburg i 1972, hjalp Lennon med det store comeback-albumet ''[[Walls and Bridges]]''. {{Byline|Heinrich Klaffs}}]]
Albumet med egne låter, ''[[Walls and Bridges]]'', ble et brudd med de dårlige vanene. Han flyttet fra Los Angeles tilbake til New York og holdt et langt mer profesjonelt regime. Alle jobbet fem dager i uken, fra klokken tolv om formiddagen til ti om kvelden. [[Elton John]] var innom, og ble med på «[[Whatever Gets You thru the Night]]». Den og den Beatles-lignende sangen «[[Number 9 Dream|#9 Dream]]» ble gitt ut som singler. Albumet solgte til gull i USA og tok førsteplassen på albumlistene. I Storbritannia nådde det sjetteplass.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/walls-and-bridges/ Walls and Bridges] - Beatles Bible</ref> «Whatever Gets You Thru the Night» nådde førsteplassen i USA, mens «No. 9 Dream» nådde niendeplass.<ref name="whatever">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/whatever-gets-you-thru-the-night/ Whatever gets you thru the Night] - Beatles Bible</ref><ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/9-dream/ #9 Dream] - Beatles Bible</ref>

Siden det albumet ikke hadde noen sanger eid av Levy med unntak av en tam cover av «Ya Ya», truet Levy igjen med saksøking. Spector var våken og i pengeproblemer etter at han hadde investert mye i selve opptakene med Lennon av penger han ikke kunne bruke. Lennon foreslo å betale £100&nbsp;000 pluss tre prosent av salget av albumet for å få opptakene. Det fikk han, og den nå edrue Lennon produserte albumet raskt i oktober 1974. Imidlertid fikk Levy høre på opptakene Lennon hadde spilt inn, og ga ut sitt eget album med Lennon-låtene kalt ''Roots''. Levy hadde fått Lennon med på et postordremusikkselskap, men Lennon trakk seg før ''Roots'' ble sluppet. Rettssaken mellom Levy og Lennon ga Levy $6795 etter at Lennon brøt en muntlig avtale. Motsøksmålet til Lennon mot den uautoriserte utgivelsen resulterte at han delte $109&nbsp;700 med EMI og Capitol for tapte inntekter, og selv fikk han $40&nbsp;259 for dårlige salg og $14&nbsp;567 for penger tapt på grunn av den lave prisen til albumet ''Roots,'' i tillegg til $35&nbsp;000 i skadeserstatninger.<ref name="rock" />

Lennon avsluttet året med en gjesteopptreden på en Elton John-konsert i [[Madison Square Garden]] den 28. november der de fremførte [[«Lucy in the Sky with Diamonds»]], «Whatever Gets You Thru the Night» og [[«I Saw Her Standing There»]] sammen i det som skulle bli hans aller siste konsertopptreden noensinne, bortsett fra en TV-opptreden høsten 1975. Mens de to første låtene var typiske Lennon-låter, var «I Saw Her Standing There» for det meste skrevet av McCartney, noe som viser at Lennon ikke lenger hadde et fullt så anstrengt forhold til sitt tidligere gruppemedlem.<ref name="whatever" />

=== Hjemmeværende far ===
[[Bilde:Lennon apartment.jpg|miniatyr|400px|left|John Lennon og Yoko Onos hjem i Dakota-bygningen, NYC.]]
I begynnelsen av 1975 ble Lennon gradvis tatt inn i varmen igjen av Ono etter at hun hadde strukket ut det seks måneder lange bruddet til atten måneder. De begynte med stevnemøter, og Ono ble tidlig gravid med deres første og eneste barn. [[Sean Lennon]] ble født på samme dag som faren, [[9. oktober]], 1975. Da Lennon samtidig ga ut samleplaten «[[Shaved Fish]]», hadde han fullført platekontrakten med Apple Records, og sto dermed uten platekontrakt. I stedet for å skaffe seg en ny, bestemte Lennon seg for å være en hjemmeværende far.<ref name="double">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/double-fantasy/ Double Fantasy] - Beatles Bible</ref> Lennon, som selv hadde en fraværende far og hadde vært fraværende fra sønnen Julian, gjorde en god jobb med å være faren til Sean. Sean omtalte forholdet som tett og godt. Yoko Ono tok seg av business-delen i familien, og Sean sa i et intervju at han ikke husket henne stort før faren døde.<ref>[https://www.rollingstone.com/music/news/sean-lennon-on-his-father-yoko-ono-and-his-own-musical-career-19980611 Sean Lennon On His Father, Yoko Ono, and His Own Musical Career] {{Wayback|url=https://www.rollingstone.com/music/news/sean-lennon-on-his-father-yoko-ono-and-his-own-musical-career-19980611 |date=20180326064319 }} - Rolling Stone</ref>

Ifølge professor og Lennon-historiker Jon Wiener, var Nixon bekymret for at den nye gruppen med stemmeberettigede – stemmerettsalderen var nylig blitt senket fra 21 til 18 år – utgjorde den største antikrigsgruppen. Nixon var redd for at John Lennon og hans venstreradikale venner kunne påvirke disse til å stemme mot Nixon og være avgjørende for at han ikke ble gjenvalgt. Lennon hadde fra 1972 til 1974 kontinuerlig hatt seksti dager på å forlate USA, men dyktige jurister som hjalp Lennon, fikk forskjøvet fristen hele tiden. Etter [[Watergate]]-skandalen ble Lennon mindre viktig, og under [[Gerald Ford]] fikk Lennon adgang til USA.<ref>[https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=130401193 Uncovering The 'Truth' Behind Lennon's FBI Files] - NPR</ref>{{efn|Ifølge Wiener hadde FBI feil bilde av Lennon, de brukte et bilde av en gatemusikant ved navn David Peel som kunne likne på Lennon. I tillegg omtalte de ham som John Winston Lennon enda han hadde skiftet navn til John Ono Lennon, og Hoover forklarte hvem The Beatles var på et tidspunkt der de aller fleste i verden utmerket godt visste det.}} Først ble utvisningen overprøvd av New Yorks egen høyesterett i oktober 1975, rundt da Sean Lennon ble født, med begrunnelsen at politisk kampanje ikke var en god grunn til å kaste ut mennesker, og Lennons kamp for å få bli var mer enn nok bevis på hans tro på den amerikanske drømmen. I juli 1976 fikk han oppholdstillatelse.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-fbi-history/ The History of John Lennon's Five Year Battle With the FBI] - Ultimate Classic Rock</ref>

I 1976 fikk [[David Bowie]] sin første listetopp i USA med sangen «[[Fame (David Bowie-sang)|Fame]]» som ble skrevet sammen med John Lennon og [[Carlos Alomar]].<ref>[https://www.rollingstone.com/music/lists/30-wild-david-bowie-duets-and-collaborations-20160111/john-lennon-fame-1975-20160111 John Lennon, "Fame" (1975)] {{Wayback|url=https://www.rollingstone.com/music/lists/30-wild-david-bowie-duets-and-collaborations-20160111/john-lennon-fame-1975-20160111 |date=20180326064430 }} fra 30 Wild David Bowie Duets and Collaborations] - Rolling Stone</ref> I tiden frem til 1980 bedrev han ellers dagligdagse ting som å lage brød, gå på kino og reise utenlands. I sitt siste intervju tok han avstand fra påstanden at han hadde gjemt seg fra omverdenen. Han opplyste at Ono og han hadde brukt ti år på å få barn (skjønt regnestykket sier syv – 1968-1975), og med alle narkotikaproblemene og samlivsproblemene de hadde hatt, skulle de ikke ødelegge det denne gangen. Dermed ble karrieren ofret for familien.<ref name="last" />

Våren 1980 dro han og Sean på ferie til Bermuda, mens Yoko Ono ble igjen i New York og ordnet forretninger. I Bermuda oppdaget han en fresia, en blomst i [[sverdliljefamilien]], med navn «Double Fantasy». Lennon mente at det oppsummerte forholdet til Yoko, eller når to mennesker forestiller seg samme bilde samtidig. Lennon bestemte seg der og da for å gjenoppta sangkarrieren.<ref name="last">Jonathan Cott: [https://www.rollingstone.com/music/news/john-lennon-the-last-interview-20101223 John Lennon: The Last Interview] {{Wayback|url=https://www.rollingstone.com/music/news/john-lennon-the-last-interview-20101223 |date=20180326142112 }} - Rolling Stone</ref> Lennon startet å skrive igjen, og da han kom hjem, begynte han på albumet sitt. Han beskrev selv prosessen som fem år med tenking og så et kreativt utbrudd på tre uker.<ref name="last" />{{efn|Strengt talt fem års forstoppelse og så tre ukers diaré.}} Albumet ble laget slik at de to sang omtrent annenhver sang (John sang to på rad i midten – «Beautiful Boy» og «Watching the Wheels» og Yoko Ono sang to på slutten «Every Man has a Woman who Loves Him» og «Hard times are Over»). I et intervju med ''[[Rolling Stone]]'' fremsto Lennon som avslappet og reflektert, ferdig med å bry seg om kritikere og med gode håp for fremtiden, om enn han ikke hadde noen pretensjoner om å komme tilbake igjen og dominere musikken.<ref name="last" /> Den første sangen fra albumet, «[[(Just Like) Starting Over]]», ble gitt ut som single. Den ble sluppet 20. oktober 1980, og nådde åttendeplass i Storbritannia og tredjeplass i USA før andre uken i desember.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/just-like-starting-over/2/ Just like starting over] - Beatles Bible</ref>