Redigerer Johannes Paul II (avsnitt)

== Fred og menneskerettigheter ==
I juni 1979 besøkte Johannes Paul Polen. Flere ganger var det klart at samlingene – pinseaften var mer en én million samlet i [[Warszawa]] for å delta på pavemessen – når som helst kunne bryte ut i massedemonstrasjoner mot regimet. Paven la stor vekt på at det måtte bli en verdig pilegrimsreise, og man klarte å beholde kontrollen. Det sto dog klart for myndighetene at det var paven som kontrollerte massene, og ikke politiet.

I desember 1981 var situasjonen kritisk i Polen på grunn av fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritets]] voldsomme oppslutning, og general [[Wojciech Jaruzelski]] erklærte snart [[unntakstilstand]]. Mange ventet en sovjetisk invasjon, slik det hadde skjedd i flere østeuropeiske land tidligere. Paven spilte en rolle i forhandlingene, og trusselen om at han kunne komme til å lede motstandskampen førte antagelig til at myndighetene trakk seg noe tilbake. I 1983 kunne paven reise tilbake til hjemlandet for annen gang, på et tidspunkt da Solidaritet syntes å være spilt ut over sidelinjen. Paven fikk ikke inkludere [[Gdańsk]], Solidaritets høyborg, på reiseruten. Men på rundreisens siste dag insisterte han på å få møte [[Lech Wałęsa]]. Dette møtet antas å ha spilt en stor rolle for at fagforeningen igjen tiltok i styrke.

Johannes Paul har møtt flere ledende kommunister, som [[Fidel Castro]] og [[Mikhail Gorbatsjov]], og mange historikere mener han er den enkeltperson som har spilt den viktigste rolle for den østeuropeiske kommunismes fall i 1989.

I januar 1991 skrev paven til [[George H.W. Bush|George Bush]] og [[Saddam Hussein]] i et siste forsøk på å avverge [[Gulfkrigen]]. Han gjentok etter krigsutbruddet et uttrykk pave [[Benedikt XV]] hadde brukt om første verdenskrig, da han kalte krigen et ''inutile strage'' – et nytteløst blodbad. Han gjentok sin innsats før [[Irak-krigen|krigen mot Irak i 2003]]. Kardinal [[Roger Etchegaray]] ble sendt som spesialrådgiver til [[Bagdad]]; det ble i de dagene det skjedde hevdet i media at USA utsatte angrepet av frykt for å drepe kardinalen.{{Trenger referanse|dato=2024-09}}

Johannes Paul sendte også rådgivere til [[Jugoslavia]] under krigen der, blant annet med henblikk på forsoning med de [[den ortodokse kirke|ortodokse]] kristne.

Den [[hellige stol]] har siden [[middelalderen]] hatt et eget diplomatisk korps, og Johannes Paul har utvidet dette. I 1984 ble det opprettet fulle diplomatiske forbindelser med [[USA]], og i 1989 ble forbindelsen med Polen gjenopprettet. I 1990 utvekslet Sovjetunionen og Den hellige stol utsendinger. Forbindelser med [[Jordan]] og [[Sør-Afrika]] ble opprettet i 1994; samme år begynte man også samtaler om gjensidig anerkjennelse med [[Israel]]. Den 4. juni 2004 ble han av [[president]] [[George W. Bush]] tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]]. Han ble i 2004 også ekstraordinært tildelt [[Karlsprisen]].<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/seine_heiligkeit_papst_johannes_paul_ii/vita.html Karlsprisens internettside: ''Außerordentlicher Karlspreis 2004 Seine Heiligkeit Papst Johannes Paul II''] besøkt 28. juni 2014</ref>