Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det ''[[Collegium musicum]]'' som [[Georg Philipp Telemann]] grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var ''«Zimmermannischen Caffee-Hauß»'' i Katharinenstraße 14.{{#tag:ref|«Zimmermannischen Caffee-Hauß» ble ødelagt under et luftangrep i 1943|group=f}} Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert ''«Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte»'' i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.

På repertoaret til ''«Bachische Collegium Musicum»'' sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er ''Hercules am Scheidewege'' som han kalte en «[[Opera seria|Dramma per la Musica]]» og som strukturelt står operaformen nær. Både [[Bauernkantate]] og [[Kaffeekantate]] er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange [[Cembalokonserter (Bach)|cembalokonserter]] for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne [[Fiolinkonserter (Bach)|fiolin-]] eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.

Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel [[Entfliehet, verschwindet, entweichet ihr Sorgen|Schäferkantate BWV 249a]] som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet [[Sachsen-Weißenfels]]. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret ''musicalischen Stadt Compagnie'' sto til tjeneste når det trengtes.