Redigerer Jo Benkow (avsnitt)

== Stortingspresident ==
[[Fil:Utstillingen Kronprins Olavs barneår besøkes av kong Olav (OB.A04949).jpg|mini|Kong Olav og stortingspresident Benkow besøker en fotoutstilling i 1989. {{byline|Rune Aakvik / Oslo Museum}}]]

Foran stortingsvalget 1985 uttrykte Benkow et ønske om å overta som stortingspresident.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=103|isbn=82-90554-10-9}}</ref> Benkows taleevner og gode skjønn kom til sin rett. På en annen side kunne han oppfattes som arrogant og pompøs. Han vedgikk i sine memoarer at han hadde en forfengelig og nærtagende side.<ref name="Bratholm" /><ref name="Hansen" /><ref name="Førde">{{Kilde bok|forfatter=Førde, Einar|år=1994|artikkel=Portrett av ein politikar|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=9–22|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

En av Benkows forgjengere, arbeiderpartimannen [[Guttorm Hansen]], mente at Benkow var mer synlig i offentligheten enn mange tidligere stortingspresidenter.<ref name="Hansen" /> Han hadde hele tiden en tillitsmannsholdning til politikk og omtalte Stortinget med stor patos.<ref name="Førde" />

Den mest omtalte saken i Benkows presidentperiode var utbyggingen av Stortingets varemottak og parkeringsanlegg – «stortingsgarasjen». Han måtte tåle mye harselas, men forsvarte prosjektet. Anlegget stod ferdig i 1988.<ref name="NBL" /><ref name="Hansen" /><ref name="Førde" />

Benkow trosset sterke interesser i Akershus Høyre og stemte i 1988 for å legge Oslos nye hovedflyplass til Hurum fremfor [[Oslo lufthavn (Gardermoen)#Lokaliseringsdebatt|Gardermoen]]. Da Benkows integritet ble trukket i tvil i flere skandalesaker i ''VG'' sommeren 1988, fikk han problemer med stortingsnominasjonen den høsten, men greide å bli nominert for en siste periode.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Smuglet smykker – glemte å betale avgifter|avis=VG|dato=19. mai 1988|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Carl I. Hagen raser: Vil vrake Jo Benkow|avis=VG|dato=26. august 1988|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jorda rundt med Jo|avis=Dagbladet|dato=27. august 1988|side=2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jo på topp|avis=VG|dato=1. oktober 1988|side=4}}</ref>

=== Borgerlige samarbeidsproblemer ===
Da Willoch-regjeringen falt våren 1986, forsøkte partiet raskt å komme tilbake til regjeringsmakten, nå med Presthus som statsministerkandidat. Dette ble kjent som «høstjakten» på regjeringen. Den var resultatløs, og Presthus ble satt under større press.<ref name="Notaker 189-199">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=189–199}}</ref>

Benkow og Willoch var imot å bruke [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering|Brundtland-regjeringen]]s forslag til jordbruksoppgjør som påskudd for å reise mistillitsforslag mot regjeringen våren 1987. De advarte også mot å gjenta forsøket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. De borgerlige klarte ikke å stå samlet, og Brundtland ble sittende frem til stortingsvalget i 1989.<ref name="Notaker 189-199" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=187–209}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=133–150|isbn=82-90554-10-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansson, Steinar og Teigene, Ingolf Håkon|år=1992|tittel=Makt og mannefall: Historien om Gro Harlem Brundtland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=176–179|isbn=82-02-13808-6}}</ref>

De borgerliges samarbeidsvansker skyldtes for en stor del forholdet til [[Carl I. Hagen]] og [[Fremskrittspartiet]]. Fremskrittspartiets innvandringsskepsis fikk stort utslag ved kommunevalget i 1987, og Høyre ønsket å begrense partiets spillerom.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=200–203 og 214–222}}</ref> Benkow støttet en restriktiv innvandringspolitikk, men var rask til å påtale det han oppfattet som intoleranse og fremmedfiendtlighet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=210–215}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=292–294}}</ref>

=== Gjennomslag for liberal samlivsetikk ===
En liberal inngang til samlivsspørsmål fikk større aksept i Høyre i løpet av 1980-årene. Benkows kone [[Annelise Høegh]] var en av de viktigste meningsdannerne. Abortsaken hadde dannet en tradisjon for å stille representantene fritt i «samvittighetsspørsmål». I 1993 tilhørte Benkow, Høegh, [[Erna Solberg]] og [[Kristin Clemet]] et stort mindretall i Høyres stortingsgruppe som sikret flertallet for [[partnerskapsloven]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=146, 305–306 og 316–322}}</ref> Benkow uttalte i den sammenhengen at ekteskapet var til «for å kunne leve ut sin kjærlighet i høy moral».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=319}}</ref>