Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

=== Pasjonsuken ===
{{Hoved|Pasjonsuken}}
Beskrivelsene av siste uke av Jesu liv (ofte kalt «[[Pasjonsuken]]») tar opp omtrent én tredel av fortellingen i de kanoniske evangelier,<ref name=Turner613 /> og starter med [[Jesu inntog til Jerusalem]] og slutter med hans korsfestelse.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}

==== Virksomhet i Jerusalem ====
[[Fil:Gérôme - L'entrée du Christ à Jérusalem - cadre.jpg|thumb|upright=1.2|Et maleri av [[Jesu inntog i Jerusalem]], av [[Jean-Léon Gérôme]] (1897).]]
{{Hoved|Jesu inntog til Jerusalem|Tempelrenselsen|Judas' sammensvergelse}}

I de synoptiske evangelier er den siste uken i Jerusalem avslutningen på reisen gjennom Perea og [[Judea]] som Jesus begynte i Galilea.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} Jesus rir på et ungt esel inn i Jerusalem, som speiler fortellingen om [[Messias' esel]], et budskap fra [[Sakarjas bok]] hvori jødenes ydmyke konge entrer Jerusalem slik ({{Bibelvers|Sak 9,9}}).<ref name = "May Metzger Mark"/> Folk langs veien la ned kapper og grener foran ham og sang deler av {{Bibelvers|Sal 118,25–26}}.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|pp=133–34}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}}

Jesus jager deretter ut pengevekslerne fra Det andre tempelet, og anklager dem for å gjøre det til en røverhule gjennom deres kommersielle aktiviteter. Jesus profeterer deretter om den kommende ødeleggelsen, inkludert falske profeter, kriger, jordskjelv, himmelske uorden, forfølgelse av de troende, ankomsten av det «motbydelige som ødelegger», og uutholdelige prøvelser ({{Bibelvers|Mark 13,1–23}}). Den mystiske «Menneskesønnen», forteller han, vil utsende engler for å samle de trofaste fra alle verdens hjørner ({{Bibelvers|Mark 13,24–27}}). Jesus advarer at disse hendelsene vil finne sted i lytternes livstid ({{Bibelvers|Mark 13,28-32}}).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}} I Johannesevangeliet finner Tempelrenselsen sted i starten av Jesu forkynning i stedet for ved slutten ({{Bibelvers|Joh 2,13–16}}).{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Jesus kommer i strid med de jødiske eldre, som når de betviler hans autoritet og når han [[Fordømmelsen av fariseerne|kritiserer dem og kaller dem hyklere]].{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}} [[Judas Iskariot]], en av de tolv apostler, sammensverger seg i hemmelighet med de jødiske eldre, hvori han godtar å forråde Jesus for [[30 sølvstykker]].<ref name=Lockyer106 >{{cite book|title=All the Apostles of the Bible| first=Herbert |last=Lockyer |year=1988 |isbn= 978-0-310-28011-8 |publisher=Zondervan |url=https://books.google.com/books?id=-Q7l-_UFHmYC |pages= 106–11}}</ref><ref>{{cite book|title=The Synoptic Gospels and the Book of Acts|first=Doremus A. |last= Hayes |year=2009 |isbn= 978-1-313-53490-1 |page= 88 |publisher=HardPress}}</ref>

Johannesevangeliet forteller om to andre fester hvori Jesus preket i Jerusalem før pasjonsuken ({{Bibelvers|Joh 7,1–10:42}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} I Betania, en landsby nær Jerusalem, vekker Jesus [[Oppvekkingen av Lasarus|opp Lasarus fra de døde]]. Dette potente tegnet{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} øker ytterligere spenningen med myndighetene,{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} som sammensverger for å drepe ham ({{Bibelvers|John 11}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} [[Maria av Betania]] salver Jesu føtter, noe som står som forvarsel for hans gravlegging.{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=401–70}} Jesus gjennomfører deretter sitt messianske inntog til Jerusalem.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} De jublende folkemengdene som møter Jesus i det han ankommer Jerusalem bidrar til å styrke fiendskapen mellom han og etablissementet.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I Johannesevangeliet har Jesus allerede renset tempelet under en tidligere påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet forteller videre om Jesu siste måltid med sine disipler.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}}

==== Siste måltid ====
{{Hoved|Jesu siste måltid}}
{{Se også|Jesus forutsier Judas' svik|Peters benektelse|Det siste måltid i kristen kunst}}
[[Fil:Última Cena - Juan de Juanes.jpg|thumb|left|upright=1.2|[[Det siste måltid]], avbildet av [[Juan de Juanes]] (ca. 1562).]]

Det siste måltid er det siste måltid Jesus deler med sine tolv apostler i Jerusalem før hans korsfestelse. Det siste måltid er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier; [[Paulus' første brev til korinterne]] ({{Bibelvers|1 Kor 11,23–26}}) nevner også hendelsen.<ref name=Fahlbusch52 >{{cite book|title=The Encyclopedia of Christianity|volume=4| first=Erwin |last=Fahlbusch|year= 2005| isbn= 978-0-8028-2416-5 |pages= 53–56 |url=https://books.google.com/books?id=C5V7oyy69zgC&pg=PA53#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing }}</ref>{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=180–91}} I løpet av måltid [[Jesus forutsier Judas' svik|forutsier Jesus]] at en av hans apostler vil svike ham.{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}} Tross hver apostels påstand om at de ikke vil forråde ham gjentar Jesus at svikeren vil være en av de tilstedeværende. {{Bibelvers|Matt 26,23–25}} og {{Bibelvers|Joh 13,26–27}} nevner spesifikt Judas som forræderen.<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}}

I de synoptiske evangelier bryter Jesus brød og deler det ut til hans disipler, mens han forteller at «dette er min kropp, som gis for dere». Han får alle til å drikke fra et beger og forteller at «dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere» ({{Bibelvers|Luk 22,19–20}}).<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Eucharist}} Det kristne [[sakrament]]et [[nattverd]] baseres på disse hendelsene.<ref>{{CathEncy| wstitle=The Blessed Eucharist as a Sacrament |first=Joseph |last=Pohle}}</ref> Selv om Johannesevangeliet ikke inneholder en beskrivelse av brød-og-vin-ritualet under det siste måltid er de fleste forskere enige i at {{Bibelvers|Joh 6,22–59}} ([[Livets brød|prekenen om livets brød]]) har en nattverd-aktig karakter og resonnerer med [[Nattverdens opphav|institusjonsfortellingene]] i de synoptiske evangelier og i de paulinske skriftene om Nattverden.{{sfn|Freedman|2000|p=792}}

I alle fire evangelier forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger før [[hane]]n galer neste morgen.<ref name="Denial">{{cite book|title=Peter: apostle for the whole church|first= Pheme |last=Perkins |publisher=Fortress Press |year=2000 |isbn= 978-1-4514-1598-8 |page= 85}}</ref><ref>{{cite book|title=The Gospel according to Matthew, Volume 1|first= Johann P.|last= Lange|year= 1865| publisher= Charles Scribner Co| page= 499}}</ref> I Lukas- og Johannesevangeliet gjøres forutsielsen i løpet av måltidet ({{Bibelvers|Luk 22,34}}; {{Bibelvers|Joh 22,34}}). I Matteus- og Markusevangeliet gjøres forutsigelsen etter måltidet; Jesus forutsier også at alle hans disipler vil vende bort fra ham ({{Bibelvers|Matt 26,31–34}}; {{Bibelvers|Mark 14,27–30}}).{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}} Johannesevangeliet gir den eneste beretningen om at Jesus [[Fotvask|vasket sine disiplers føtter]] etter måltidet.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}} Johannesevangeliet inneholder også en lang tale av Jesus hvori han forbereder sine disipler (nå uten Judas) for hans avskjed. Kapitlene 14–17 av Johannesevangeliet er kjent som [[Avskjedstalen]] og er en betydelig kilde for [[kristologi]]sk innhold.<ref name=Gail142 >{{cite book|title=John|url=https://archive.org/details/john0000oday|first1= Gail R.|last1= O'Day|first2= Susan |publisher=Westminster John Knox Press |last2=Hylen|year=2006 |isbn= 978-0-664-25260-1| pages= [https://archive.org/details/john0000oday/page/142 142]–68}}</ref><ref name=Herman546 >{{cite book|title=The Gospel according to John |url=https://archive.org/details/gospelaccordingt0000ridd |first=Herman |last=Ridderbos|year= 1997| isbn= 978-0-8028-0453-2|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| pages= [https://archive.org/details/gospelaccordingt0000ridd/page/546 546]–76}}</ref>

==== Getsemane-bønnen, svik og fengsling ====
{{Hoved|Getsemane-bønnen|Judaskyss|Pågripelsen av Jesus|Malkos}}
[[Fil:Caravaggio - Taking of Christ - Dublin - 2.jpg|thumb|En avbildning av [[Judas-kysset]] og [[Jesu pågripelse]], av [[Caravaggio]] (ca. 1602).]]
I de synoptiske evangelier reiser Jesus med sine følgere til Getsemane-hagen, hvor Jesus ber om å spares for sin kommende prøvelse. Judas ankommer deretter med en væpnet gjeng, utsendt av yppersteprestene, de skriftlærde og de eldre. Han [[Judaskyss|kysser Jesus]] for å peke han ut i folkemengden, som deretter [[Pågripelsen av Jesus|pågriper Jesus]]. I et forsøk på å stanse dem kutter en ikke-navngitt disippel av øret til en mann i folkemengden ved et sverd. Etter Jesu fengsling flykter hans disipler i skjul, og Peter, når spurt, [[Peters fornekting|fornekter å kjenne Jesus tre ganger]]. Etter den tredje fornektelsen hører Peter hanen gale og minnes Jesu forutsigelse om hans fornektelse. Peter bryter deretter ut i gråt.{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}}{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}<ref name="Denial"/>

I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), ber ikke Jesus om å spares fra korsfestelsen, da evangeliet fremstiller ham som uberørt av slik menneskelig svakhet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus}} Folkemengden som pågriper ham består av romerske soldater og tempelvakter.<ref>{{cite book|last1=Michaels|first1=J. Ramsey|title=John (Understanding the Bible Commentary Series)|date=211|publisher=Baker Books|page=187|url=https://books.google.com/books?id=zGr-amBm4PUC&pg=PT187#v=onepage&q&f=false|isbn=9781441236593}}</ref> I stedet for å forrådes av et kyss erklærer heller Jesus sin identitet, og i det han gjør dette faller soldatene til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekker sverd, mens Jesus irettesetter ham.

==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ====
{{Hoved|Prosessen mot Jesus|Pilatus' borggård|Jesus for Herodes|Tornekransen}}
{{Se også|Jesus, jødenes konge|Joh 18,38|Ecce homo}}

Etter hans pågripelse bringes Jesus for Det høye råd (Sanhedrin), en jødisk domstol.{{sfn|Brown|1997|p= 146}} Evangelieberetningene spriker i prosessenes detaljer.<ref>{{cite book|last=Bromiley|first=Geoffrey W.|title=International Standard Bible Encyclopedia: E–J |isbn=978-0-8028-3782-0|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1988|pages=1050–52|url=https://books.google.com/books?id=yklDk6Vv0l4C&pg=PA1050#v=onepage&q&f=false }}</ref> I {{Bibelvers|Matt 26,57}}, {{Bibelvers|Mark 14,53}} og {{Bibelvers|Luk 22,54}}, føres Jesus til øverstepresten [[Kaiafas]]' hus, hvor han [[Spottingen av Jesus|spotter Jesus]] og blir slått den natten. Tidlig neste morgen fører overprestene og de skriftlærde Jesus vekk til domstolen deres.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 >{{cite book|publisher=B&H Publishing Group |title=Holman Concise Bible Dictionary|year= 2011 |isbn= 978-0-8054-9548-5| pages= 608–09}}</ref> {{Bibelvers|Joh 18,12–14}} hevder at Jesus først blir ført til [[Annas]], Kaiafas' svigerfar, og deretter til øverstepresten.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 />

[[Fil:Ecce homo by Antonio Ciseri (1).jpg|thumb|left|upright=1.2|''Ecce homo!'', [[Antonio Ciseri]]s avbildning av [[Pontius Pilatus]] fremvisning av Jesus til folkemengden, fra 1891.]]

Under prosessen sier Jesus lite, forsøker ikke forsvare seg, og gir sporadiske og indirekte svar på prestenes spørsmål, noe som fører til at han blir slått av en vaktene. I {{Bibelvers|Matt 26,62}} fører Jesu manglende respons Kaiafas til å spørre ham «har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 /> I {{Bibelvers|Mark 14,61}} spør øverstepresten Jesus videre, «er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarer «Jeg er det», og forutsier deretter ankomsten av [[Menneskesønnen]].<ref name=Britannica /> Dette fører Kaiafas til å flerre sin kappe i sinne og anklage Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar med tvetydig:<ref name=Britannica />{{sfn|Evans|2003|p=495}} i {{Bibelvers|Matt 26,64}} svarer ham «Du har sagt det.»; i {{Bibelvers|Luk 22,70}} svarer ham «Dere sier selv at jeg er det.»{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–98}}<ref>{{cite book|title=Luke's presentation of Jesus: a christology|url=https://archive.org/details/lukespresentatio0000otoo|first=Robert F.|last= O'Toole|year= 2004| isbn= 978-88-7653-625-0|page= [https://archive.org/details/lukespresentatio0000otoo/page/166 166] |publisher=Editrice Pontificio Istituto Biblico}}</ref>

De jødiske eldre fører Jesus til [[Pilatus' borg]] og ber den romerske landshøvdingen [[Pontius Pilatus]] om å dømme og fordømme Jesus, anklagende at han hevder seg å være jødenes konge.<ref name=Holman608 /> Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I {{Bibelvers|Joh 18,36}} forteller Jesus at hans «kongsmakt er ikke av denne verden», samtidig som han ikke utvetydig nekter for å være jødenes konge.<ref>{{cite book|publisher=Twenty-Third Publications|title=The Names of Jesus|url=https://archive.org/details/namesofjesus0000binz|first= Stephen J.|last= Binz |year=2004 |isbn= 978-1-58595-315-8| pages= [https://archive.org/details/namesofjesus0000binz/page/81 81]–82}}</ref><ref>{{cite book|title=John|first= H. A.|last= Ironside |year=2006 |isbn= 978-0-8254-9619-6 |page= 454 |publisher=Kregel Academic}}</ref> I {{Bibelvers|Luk 23,7–15}} innser Pilatus at Jesus er galileer, og dermed faller under [[Herodes Antipas]]' domsmakt, [[Tetrark|fjerdingfyrste]] av Galilea og [[Perea]].{{sfn|Niswonger|1992|p=172}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|p=181}} Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøves,{{sfn|Carter|2003|pp=120–121}} men i møte med Herodes' spørsmål gir Jesus nærmest ingen svar. Herodes og hans soldater håner Jesus, ikler ham en praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus,{{sfn|Niswonger|1992|p=172}} som deretter samler sammen de jødiske eldre og kunngjør at han ikke har funnet «skyld hos denne mannen».{{sfn|Carter|2003|pp=120–21}}

I tråd med en påskeskikk lar Pilatus folkemengden velge ut en fange som skal frigis. Han gir deretter folket valget mellom Jesus og en morder kalt [[Barabbas]]. Overtalt av de eldre ({{Bibelvers|Matt 27,20}}), velger folkemengden Barabbas for løslatelse og å korsfeste Jesus.{{sfn|Blomberg|2009| pp=400–01}} Pilatus skriver deretter et skilt på hebraisk, latin og gresk som leser «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (forkortet «[[INRI]]» i avbildninger) for å festes til Jesu kors ({{Bibelvers|Joh 19,19–20}}),{{sfn|Brown|1988|p=93}} deretter får [[Jesu pisking|ham pisket]] og sender ham til sin korsfestelse. Soldatene plasserer en tornekrans på Jesu hode for å latterliggjøre ham som jødenes konge. De slår og spotter ham før de tar ham til Golgata,<ref name=Senior>{{cite book|title=The Passion of Jesus in the Gospel of Matthew|first= Donald |last=Senior |year=1985| isbn= 978-0-8146-5460-6 |publisher=Liturgical Press |page= 124}}</ref> «Hodeskallen», for korsfestelse.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}<ref name=Holman608 />{{sfn|Blomberg|2009|p=402}}

==== Korsfestelse og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|thumb|upright|[[Pietro Perugino]]s avbildning av [[Jesu korsfestelse]] som ''[[Stabat Mater (kunst)|Stabat Mater]]'' (1482).]]
{{Hoved|Jesu korsfestelse|Jesu begravelse}}
{{Se også|Jesu ord på korset|Formørkelsen under korsfestelsen}}

Jesu korsfestelse beskrives i alle fire kanoniske evangelier. Etter prosessen føres Jesus til Golgata [[Jesus med korset|bærende sitt kors]]; ruten som tradisjonelt antas å ha blitt fulgt er kjent som [[Via Dolorosa]]. De tre synoptiske evangelier tyder på at Simon fra Kyréne hjalp ham, etter å ha blitt tvunget av romerne til å gjøre det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk 23,27–28}} ber Jesus kvinnene i folkemengden som følger ham ikke gråte for ham, men heller for dem selv om deres barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata tilbys Jesus en brygg vanligvis tilbydd som en smertedemper. Ifølge Matteus- og Markusevangeliet avslår ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}

Soldatene korsfester deretter Jesus og kastet lodd for hans klær. Over Jesu hode på korset stod oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Soldater og forbipasserende håner Jesus for det. To dømte røvere henger korsfestet sammen med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet håner begge røverne Jesus. I Lukasevangeliet derimot [[Den ubotferdige røver|avviser én av dem]] Jesus, mens [[Den gode røveren|den andre]] forsvarer ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus forteller sistnevnte: «I dag skal du være med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk 23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elsket tilstedeværende ved korsfestelsen. Jesus ber den elskede disippel ta vare på hans mor ({{Bibelvers|Joh 19:26–27}}).

De romerske soldatene knekker de to røvernes ben (en prosedyre med hensikt å fremskynde død i korsfestelse), men knekker ikke Jesu ben da han allerede er død ({{Bibelvers|Joh 19,33}}). I {{Bibelvers|Joh 19:34}} stikker [[Longinus|en soldat]] Jesus i siden med [[Det hellige spyd|et spyd]], og [[Fem hellige sår|blod og vann flyter ut]].{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I de synoptiske evangelier revnes forhenget i tempelet i det Jesus dør. I {{Bibelvers|Matt 27:51–54}} [[Formørkelsen under korsfestelsen|åpner et jordskjelv gravene i området]]. I Matteus- og Markusevangeliet utroper en romersk [[centurion]], forskrekket av hendelsene, at Jesus var [[Guds Sønn]].{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}

Samme dag bærer [[Josef fra Arimatea]], med Pilatus' tillatelse og [[Nikodemus]]' hjelp, [[Nedstigningen fra korset|Jesu kropp ned fra korset]], pakker ham inn i linklær og begraver ham i en ny, nærliggende grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt 27:62–66}} kommer de fremste jødiske prestene med en forespørsel til Pilatus' om at graven skulle få vakthold, og med Pilatus' tillatelse plasserer prestene segl på den store steinen som forsegler inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}