Redigerer Jens Nilssøn (avsnitt)

=== Latinsk forfatterskap ===
I tiden som rektor ved skolen i Oslo utga Jens Nilssøn en latinsk skolebok, trolig den første som ble skrevet av en nordmann, nemlig ''Επίδειγμα seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum'' («''Epideigma'' eller eksempel på kommentar over og studium av de hellige skriftene»), hvor han gjennomgikk [[1. mosebok]], men også innføyet digresjoner om astronomi, geografi, zoologi og botanikk.

Jens Nilssøns latinske diktning er ikke særlig omfangsrik, men den regnes som noe av det beste i sin sjanger i Norge på denne tiden. Det viktigste verket er sørgediktet ''Elegidion'', som ble utgitt i Rostock i 1581, etter at datteren Cathrine var død. Diktet ble dedisert til Rasmus Hjort, og inneholder en fortale som beskriver diktets tilblivelse. Han var nemlig på vei tilbake til Oslo fra en visitasreise i Numedal og Telemark, da han på [[Sande (Vestfold)|Sande]] prestegård fikk vite at den tre og et halvt år gamle datteren var død. Han skrev straks sørgediktet, som begynner med en skildring av [[Tinn (kommune)|Tinn]] og [[Vestfjorddalen]], hvor han var på visitasreise, fortsetter med ankomsten til Sande og budskapet om datterens død, og avsluttes med biskopens betraktninger over døden og livet. Et utdrag: <ref name="bull-80" />

{{Sitat|<poem>
Sover Cathrine nå? Du, som før var foreldrenes glede,
:har nå den grusomme død skjenket deg evig søvn?
Tier du nå? Og kan ei ved vår gråt og klage beveges?
:Søte Cathrine, mitt barn, tier for evig du nå?
Akk, hvor ofte har fordum de yndige rosenleber
:gledet din far og din mor, hver gang du ga oss et kyss?
</poem>}}

I 1586 utga han det lange diktet ''Idyllion'', som fremstiller de farene og fristelsene mennesket møter i verden. Til slutt må det nevnes at han skrev et latinsk skrift ''De portentoso cometa, qvi anno MDLXXVII. apparuit'' («Om den merkverdige kometen som viste seg i året 1577» (Rostock, 1577). Han skriver om en komet som viste seg i Oslo i november 1577, og fortsetter med en betraktning om hva kometen kunne innvarsle. Skriftet må ha vært populært, for det kom i et nytt opplag allerede året etter. Den samme kometen ble for øvrig beskrevet av Tycho Brahe og flere tyske forfattere. Emnet var typisk for tiden, som gjerne festet seg ved uhyggelige tegn og varsler. «1570–80-årenes Oslo synes i en ganske usedvanlig grad å ha vært hjemsøkt av slike foreteelser som ga vekkelsespredikantene velkomne emner», skriver Francis Bull.<ref name="bull-63" />