Redigerer Jens Christian Hauge (avsnitt)

== Advokat og justisminister ==

Hauge gikk videre som privatpraktiserende [[høyesterettsadvokat]] fra 1954, men fortsatte å ha sitt kontor på Youngstorget, i kontorfellesskap med Arbeiderpartiet. Han ble utnevnt til justisminister i [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] fra 22. januar 1955 mot sin egen vilje. Hauge ville helst fortsette sin advokatpraksisen og mente det ikke passet så godt for ham å gå inn i regjeringen. Da Gerhardsen påpekte at ingen hadde spurt ham om det passet heller, skjønte Hauge at han ikke hadde noe annet valg. Han gikk overraskende ut av regjeringen 1. november 1955, da han ikke fikk medhold i [[Stortinget]] i at embets- og tjenestemenn som var suspendert som følge av landssvik, men som ikke var medlem av [[Nasjonal Samling]] etter [[24. november]] [[1944]], hadde krav på lønn i suspensjonstiden. Hauge mente man burde bøye seg for [[Norges Høyesterett|Høyesteretts]] tolkning, men stortingsflertallet mente at foreldelsen ga grunnlag for at man ikke trengte å betale ut lønn til embets- og tjenestemennene.

I 1958 var Jens Christian Hauge involvert i salg av norskprodusert [[tungtvann]], tidligere eksportert til Storbritannia. Israel fikk kjøpe tungtvannet, mot at det ikke skulle brukes til militære formål, og at Norge hadde rett til å inspisere at så ikke skjedde. Etter oppslag i britiske og amerikanske medier i 1960 om utvikling av en israelsk atombombe, ble Hauge av den norske stat sendt til Israel for å inspisere bruken av tungtvannet. I sin rapport til det norske utenriksdepartementet skrev Hauge at tungtvannet hverken var brukt, eller planlagt brukt, for produksjon av atomvåpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1863-norsk-eksport-av-tungtvann.html|tittel=Norsk eksport av tungtvann|besøksdato=29. august 2023|forfattere=Finn Erhard Johannessen|dato=12. juni 2017|forlag=Norgeshistorie|sitat=Avtalen som ble inngått mellom Noratom og det israelske atomenergibyrået, ble derfor forsynt med et avsnitt om at tungtvannet bare skulle brukes til sivile formål, og at Norge skulle ha rett til å kontrollere dette.}}</ref> Forfatteren og journalisten [[Odd Karsten Tveit]] omtaler det som en løgn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/odd-karsten-tveit/israel/palestina/sannhetenes-oyeblikk/2-1-1504689|tittel=Sannhetenes øyeblikk|besøksdato=29. august 2023|forfattere=Nils Anker|dato=25. august 2023|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Helt fra da Norge, ad omveier, solgte 20 tonn tungtvann til Israel i 1959 – og den fallerte motstandshelten Jens Chr. Hauge løy om sine funn ved en etterfølgende inspeksjon hos det som da ble en atommakt – til Oslo-avtalens mange feller.}}</ref>

=== Styreverv ===

Gjennom sitt politiske virke og sin advokatvirksomhet hadde Hauge en rekke styreverv:

* [[Noratom]], styremedlem og juridisk rådgiver
* [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]]er
* [[Kongsberg Våpenfabrikk]] 
* [[Marinens Hovedverft]]
* [[Radionette]], formann 1971–1972
* [[Tandbergs Radiofabrikk]]
* [[Det Norske Luftfartselskap]], formann 1962–1983
* [[Scandinavian Airlines System]], alternerende formann 1962–1983
* [[Statoil]], første styreleder 1972–1974
* [[Norges Hjemmefrontmuseum]], styreleder 1962–1970
* [[Nationaltheatret]], formann 1972–1981

=== Annen aktivitet ===
* Hauge var med på å stifte [[Fritt Ord]] den [[7. juni]] [[1974]].
* Hauge var voldgiftsdommer ved [[Verdensbanken|Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister]] (ICSID) fra 1975.
* Hauge var [[Odvar Nordlis regjering|Regjeringen Odvar Nordli]]s hovedforhandler med AB Volvo om et svensk-norsk [[AB Volvo]] i 1978.
* Hauge var med på [[Bilderberggruppen|Bilderberger]]-møtet, på St. Simons Island, i USA, i [[1957]].
* Hauge var med i komiteen for å få reist et minnesmerke over [[Wollweber-gruppen]]s falne.